JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvem skal ut?

Dårlig helse, frivillig deltid og en stressende arbeidssituasjon er noen av kjennetegnene ved de som er usikre på sin arbeidslivstilknytning.



10.04.2013
14:58
16.12.2013 22:20

Regjeringens perspektivmelding, som ble lagt fram 8. februar, retter stor oppmerksomhet mot arbeidslivsdeltagelsen. Vi må jobbe lengre, og færre må forlate arbeidslivet tidlig. Avganger fra arbeidslivet som ikke skyldes alder/pensjon, har derfor stor oppmerksomhet. Hvem er de som står på terskelen til å forlate arbeidslivet? Hvorfor er de på vei ut? Dette har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) studert nærmere i rapporten «Hvem skal ut?» med utgangspunkt i YS Arbeidslivsbarometer. Rapporten er finansiert av NAV FARVE.

Andelen av arbeidstakerne som tror de ville være utenfor arbeidslivet om fem år av andre årsaker enn pensjon eller utdanning, heretter kalt «utenforgruppa», var i år på 6 prosent. (Tallene for 2011 og 2010 var henholdsvis 5 prosent og 7 prosent). 39 prosent av personene i utenforgruppa er organisert i LO. Jeg vil her fortelle litt om funnene fra undersøkelsen, og hva som kjennetegner de som tror de er i ferd med å droppe ut av arbeidslivet.

Hvem er de?

Kvinner er overrepresentert i utenforgruppa med sine 62 prosent. Aldersmessig er over halvparten mellom 45 og 59 år. Det er omtrent like mange i aldersgruppen 30-44 år, som det er personer over 60. Alder er med andre ord ingen god forklaring på hvorfor de er på vei ut. Vi finner ingen klare forskjeller mellom bransjer eller offentlig og privat sektor. Ei heller mellom IA-bedrifter og ikke IA-bedrifter. Vi kan imidlertid ikke være sikre på om det skyldes at de med tilretteleggingsbehov oftere er i IA-bedrifter og i større grad ville ha droppet ut dersom de ikke hadde vært det, eller om IA-bedrifter ikke har noen effekt på faren for å droppe ut.

Helse er en nøkkelfaktor

Det er klare forskjeller mellom gruppene når vi spør om de arbeider deltid eller heltid. Over halvparten av utenforgruppa mot knapt en fjerdedel av «innenforgruppa» (her inngår alle som ikke er i utenforgruppa) arbeider deltid. 60 prosent av utenforgruppa svarer «helse» på spørsmål om hvorfor de arbeider deltid, mot en femtedel av innenforgruppa. Dette kan tyde på at mange som sliter med helsa kompenserer med å redusere arbeidstiden. På denne måten kan kostnadene overføres fra samfunnet til enkeltpersoner. At utenforandelen er større blant de som arbeider frivillig deltid (14 prosent) enn ufrivillig deltid (9 prosent) understreker dette. 61 prosent av utenforgruppa anser det som sannsynlig at de vil måtte redusere arbeidsinnsatsen de neste fem år på grunn av helse. 8 prosent av innenforgruppa svarer det samme.

Halvparten av utenforgruppa og nesten en tredjedel av innenforgruppa oppga at de ofte eller alltid var utslitte når de kom hjem fra jobben. Omtrent like mange i utenforgruppa synes arbeidet var stressende, og at de hadde for mye å gjøre. Utenforgruppa framstår som sårbare ved at de i mindre grad er i stand til å legge inn ekstra arbeidstimer når arbeidsmengden hoper seg opp. Dette kan medføre ytterligere stress.

Menn har det verst

Det er flere kvinner enn menn i utenforgruppa, men de mennene som er på vei ut, ser ut til å ha større utfordringer enn kvinner i samme gruppe. Menn i utenforgruppa skiller seg betydelig ut på en rekke dimensjoner. Her er noen eksempler: 19 prosent av menn i utenforgruppa oppga at de ofte/alltid måtte stille på jobb på kort varsel. For de andre gruppene var svarene 5-8 prosent. 22 prosent av menn i utenforgruppa synes det ofte/alltid er vanskelig å oppfylle kravene fra jobben, mot kun 7-8 prosent i det øvrige arbeidslivet. 23 prosent av menn i utenforgruppa arbeider under risikofylte forhold. Det gjør også 13 prosent av menn i innenforgruppa og 6 prosent av kvinnene. Menn i utenforgruppa opplevde i større grad enn de andre at arbeidet var stressende, og at fravær skaper problemer for kolleger. Dette kan oppsummeres med at menn som er på vei ut av arbeidslivet, ser ut til å ha flere negative erfaringer fra arbeidslivet enn kvinner og menn som ikke er på vei ut.

Karikert versjon

Det har blitt mye tall så langt. Vi kan konstruere en person ut i fra noen områder der henholdsvis utenforkvinner og utenformenn er overrepresentert. En slik kvinne vil være en person som arbeider frivillig deltid av helsemessige årsaker. Hun er mellom 45 og 59 år og har lav inntekt. Hun regner med å måtte redusere arbeidsinnsatsen på grunn av helse, og hun er ofte utslitt når hun kommer hjem fra jobben.

En mannlig versjon vil i tillegg til det som ble beskrevet hos kvinnen over, ha utfordringer ved at han stadig må stille på jobb på kort varsel. Han arbeider i et stressende risikoyrke hvor han utfører hardt fysisk arbeid. Han føler ikke at han har nok kompetanse til å mestre kravene på jobben, og han får ikke utnyttet den kompetansen han faktisk har. Han føler at fravær skaper problemer for kollegene, og at det er utfordrende å kombinere arbeidet med et familieliv og et aktivt sosialt liv.

Mørke skyer

Som vi har sett skårer utenforgruppa mer bekymringsverdig på en rekke områder. Det er trolig forklaringen på at omtrent én av tre i utenforgruppa er bekymret for å miste jobben, én av fire anser det som ganske/svært sannsynlig å få en mindre tilfredsstillende arbeidssituasjon på grunn av omstillinger/nedskjæringer, og at to av tre anser det som vanskelig å finne en ny jobb som er minst like god som den de har i dag. Til sammenligning svarte omtrent 10 prosent av innenforgruppa at de var bekymret for å miste jobben, og like mange at de anså det som ganske eller svært sannsynlig å få en mindre tilfredsstillende jobb på grunn av omstillinger eller nedskjæringer. 45 prosent svarte at det var vanskelig å finne en ny jobb som var minst like god som den de har i dag.

Det kan se ut til at de er mindre bekymret på andres vegne enn på sine egne. 78 prosent av utenforgruppa og 86 prosent av innenforgruppa anser alt i alt situasjonen til norske arbeidstakere som god.

Hva kan hjelpe?

Dersom vi snur fokuset fra hva som kjennetegner dem i utenforgruppa til isteden å se på innenforgruppa, finner vi kanskje svar på hva som kan bidra til at færre vil falle ut av norsk arbeidsliv. Det ser ut til at det er avgjørende å få brukt sin kompetanse og sine ferdigheter, at kompetansen en har blir verdsatt, og at man får videreutviklet sin kompetanse i jobben. Det er avgjørende at man har en forutsigbar arbeidstid og ikke utsettes for risiko på jobb. Hvis arbeidsgiver i tillegg legger til rette for etter- og videreutdanning og er positiv til å betale for opplærings- og kompetansetilbud, stiger sjansen for at man blir/er en del av innenforgruppa ytterligere. Tiltak som øker mestringsopplevelsen og reduserer usikkerheten, synes altså viktig for å holde på arbeidskraften. Dette er viktig for alle, men særlig for de som er på vei ut av arbeidslivet.

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 6/2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.04.2013
14:58
16.12.2013 22:20



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

FERDIGFORHANDLET: Årets lønnsoppgjør i persontogselskapene og de andre selskapene i jernbanesektoren nærmer seg ferdigforhandlet. Noen steder gjenstår fortsatt resultatet fra uravstemninger før oppgjørene anses som ferdige.

Ole Palmstrøm

Lite penger i lønnsoppgjøret for jernbaneansatte. Så mye øker lønna

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Filip er foreløpig ute av bransjen. Om han vil tilbake, er han usikker på.

Marie von Krogh

Filip jobbet med å hjelpe folk tilbake i jobb. Til slutt var det han som ikke maktet mer


Flere saker