Men han velger framfor alt å framheve fordelene med en regjering der Siv Jensen ikke er med. Kristelig Folkeparti ønsker aller helst å danne regjering med Venstre og Høyre.

– Min hovedoppgave i valgkampen er å vise velgerne forskjellene på et regjeringsskifte der Kristelig Folkeparti har en hånd på rattet og et regjeringsskifte uten KrFs deltakelse, sier partileder Knut Arild Hareide til NTB og lister opp seks avgjørende politikkområder for Kristelig Folkepartis del ved deltakelse i regjering.

– Internasjonal fattigdomsbekjempelse, 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand.

– Restriktiv alkoholpolitikk.

– Opprettholde dagens distrikts- og landbrukspolitikk.

– Snu ferden mot sorteringssamfunnet.

– Ambisiøs klimapolitikk.

– Gjenreise familiepolitikken.

– Det er ikke noe rop blant velgerne om en mer liberal alkoholpolitikk, store omlegginger av landbruket eller endringer i dagens distriktspolitikk, sier Hareide.

Listen kunne like gjerne vært en oversikt over de sakene det blir vanskeligst, for ikke å si umulig, å bli enige med Fremskrittspartiet om.

– Les også: Mest penger til Ap og Høyre

– Ja, vi har åpnet for å samarbeid med Frp, og vi holder fast ved at vi vil snakke med alle på ikke-sosialistisk side. Men jeg mener et samarbeid med Frp er svært lite sannsynlig, svarer Hareide på spørsmål om han ikke akkurat har lest høyt oppskriften på en regjering der Siv Jensen og hennes mannskap ikke er med.

I september i fjor var nyheten at Kristelig Folkeparti for første gang åpnet for formelt samarbeid med Fremskrittspartiet - et dramatisk skifte fra den kursen Hareides nærmeste forgjengere - Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland og Dagfinn Høybråten - befant seg på.

Det altoverskyggende da var å bytte ut den rødgrønne regjeringen etter åtte års frustrasjon og fortvilelse - nær sagt koste hva det koste ville.

Et snaut år senere har det fått Sp-nestleder Trygve Slagsvold Vedum til å fiske i rørt vann. Han har rappet noen kristelige kjernesaker og hevder i Vårt Land at det er lettere for Sp å øke alkoholavgiftene, gi mer til bistand og bevare landbruket i den rødgrønne regjeringen enn det er for KrF å gjøre det i et ikke-sosialistisk samarbeid.

Valgforsker Anders Todal Jenssen advarer på sin side om at velgere kan bli skremt bort, fordi en stemme til KrF kan bli oppfattet som en stemme for å få Frp inn i regjeringskontorene.

– Les også: Vil likevel bli minister

Men Hareide benekter kategorisk at dette er grunnen til at han oftere og oftere og tilsynelatende tydeligere og tydeligere framhever at et regjeringssamarbeid der både han og Siv Jensen deltar virker «svært usannsynlig». Ja, så usannsynlig at uttalelsene hans kan tolkes som om det er «bortimot umulig».

Det har verken vært noen opptrapping eller tydeliggjøring i kommunikasjonen det siste året, framholder Hareide.

– Nei, det er ikke noe mål for meg å distansere KrF fra Frp, sier han.

– Velgerne har hatt et år på seg til å forlate oss, men det har de ikke gjort. Derfor har jeg ingen tro på at det kommer til å skje heller. Snarere tvert imot viser utviklingen på meningsmålingene at vi har gått markant fram siden vi avklarte standpunktet rundt samarbeid, påpeker KrF-lederen.

Han har omsider tvilt seg fram til at han vil takke ja til en statsrådspost hvis Erna Solberg spør. Tidligere statsminister og partileder Bondevik har overbevist ham om at 24-timersjobben som statsråd er fullt mulig å kombinere med 24-timersjobben som pappa.

Men Hareide er taus om hvilket departement han ønsker seg og hvor mange andre ministerposter KrF bør få. Desto nærmere man kommer regjeringsdeltakelse, dess dårligere takt og tone er det nemlig å snakke om slikt. (ANB-NTB)