Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Da Posten Norge AS i 2005 besluttet å finne lokalisering for et nytt hovedterminalanlegg for Oslo og Østlandet, var det ikke bare å knipse, kjøpe en tomt og sette i gang. Ut fra flere alternativer, der en tomt på Alnabru i

Oslo var med i innspurtsfasen, falt det endelige valget på Robsrud i Lørenskog kommune.

Terminalen er av en slik størrelse at den måtte igjennom omfattende utredninger – blant annet med bakgrunn i aktuell kommunedelplan for grøntstruktur, kulturminner, vassdragsforvaltning, regional næringsutvikling, trafikkutvikling og risiko for såkalt uønskede hendelser; altså en rekke miljømessige forhold.

I 30 år hadde sidefløya til det mye omtalte Postgirobygget i Oslo sentrum vært sentral i brevsorteringen, men den fyller ikke lenger de viktigste behovene. Å sende post opp og ned i seks etasjer er veldig urasjonelt. I tillegg til brevsorteringen ville Posten derfor prøve å samle flere funksjoner i en ny terminal. På Robsrud er det plass nok, og trafikkmessig ligger den ideelt til.

SKAPE GOD ARBEIDSPLASS

Lokaliseringen i Lørenskog skapte mange protester, men etter en omfattende saksbehandling kunne de første forberedende gravearbeidene starte i april 2007.

Etter diverse prøvedriftfaser åpner Østlandsterminalen offisielt 29. januar. På en 220 mål tomt, med en grunnflate på 45 000 kvadratmeter og et totalt bruttoareal på 76 000 kvadratmeter.

Tomta er stor nok til eventuelle framtidige utvidelser av produksjonsarealet. Sorteringshallen alene krever 35 000 kvadratmeter. Der vil tre millioner brev passere hver dag. Det utgjør cirka halvparten av landets brevforsendelser. Østlandsterminalen skal ha døgndrift. Hver dag vil nærmere 2 300 personer har sitt daglige arbeid på terminalen.

Nesten 50 nasjonaliteter er representert i lokalene. Nærmere 600 er på skift samtidig.

Med et så omfattende prosjekt måtte Posten i tillegg bekoste nye veier, avkjørsler, kulverter, gang- og sykkelveier og støybegrensende tiltak. Likevel står fortsatt 74 mål av tomta igjen som grøntområde.

Kostnadsrammen for Østlandsterminalen er to milliarder kroner. I tillegg har Posten brukt nærmere en halv milliard kroner til nødvendige og forventete anskaffelser av maskiner og utstyr. En omfattende utbedring av veinettet omkring den nye terminalen, inkludert nye bussholdeplasser, er også med i regnestykket fordi døgntrafikken til og fra terminalen kommer opp i flere tusen såkalte kjøretimer.

Godt er det da at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) allerede har kjøpt det gamle brevsenteret for 760 millioner kroner.

STORT OG GRØNT

Terminalsjef Vidar Flydal, med 35 år bak seg i Posten, har vært prosjektleder det siste året.

– Med så mange aktører involvert i prosjektet er jeg veldig imponert over framdriften. På de tre viktigste områdene – selve byggog anleggsbiten, sorteringsteknologien og IKT – har vi ligget på planlagt linje eller gjerne litt foran skjemaet. Det er gjort veldig store investeringer, men også økonomisk gikk prosjektet helt i rute,

sier Flydal til LO-Aktuelt.

Det er boret 90 såkalte energibrønner 200 meter ned i fjellet.

– Disse forsyner oss med jordvarme som dekker 60 prosent av energibehovet vårt, både til oppvarming og kjøling om sommeren, sier en stolt terminalsjef.

Det er også bygget et søppelsorteringsanlegg som kan gjenvinne alt som lar seg bruke om igjen. Transporten har fått sin egen vaskehall med miniverksted for kort vei til service og reparasjoner.

En del tidligere manuelle arbeidsoppgaver blir automatisert.

– Dette krever omfattende omstillinger, men det viktigste målet er å skape en god og trygg arbeidsplass der folk vil trives. Vi får også en større utfordring med ledelsestrening, men når alt er på plass har vi som mål å jobbe på verdens mest effektive postdistribusjon. Vi har både økonomiske, produktivitetsmessige og kvalitetsmessige mål med den nye terminalen, sier Flydal.

KULTURMIKS PÅ GULVET

Allerede fra nyttår var postbudene fra Lørenskog på plass i produksjonen. I begynnelsen av februar følger Lillestrøm-kollegaene etter og fra 13. mars er Oslo sentrum-personalet på plass i terminalen. Reklameposten får egen plass i produksjonen, det får også håndteringen av cirka 80 000 daglige retursendinger. Sortering av «klump» er en annen oppgave. Det betyr å skille ut a- og b-post som ikke holder standard konvoluttdefinisjon.

Nye arbeidsrutiner blir en utfordring. – De som før sorterte post og kjørte ut på samme dag, vil heretter jobbe en uke inne og en uke ute. Det blir en av de største omstillinger vi har hatt i mine år i Posten, sier Flydal.

– Å samle transport, distribusjon og produksjon på ett gulv blir en utfordring fra starten av.

En sammensmelting av personale som kommer fra helt forskjellige arbeidskulturer, med forskjellige vaner og uvaner, sier hovedverneombud for Oslo/Akershusregionen, Marina Dahle.

– Jeg har vært inne i prosjektet fra dag en. Det har vært utrolig artig og lærerikt. Fra vernetjenestens side har vi fått til nesten alt vi ønsket. Det har vært litt gi og ta, men sånn er det jo, sier Dahle, mens hun instruerer oss i trafikkreglene. Røde streker på gulvet skal skille fotgjengere fra truck-trafikken. Mens vi øver, ser vi at truck’ene har «vikeplikt» ved de mange blåmalte fotgjengerfeltene rundt om i hallen. Her står sikkerheten høyt.

– Med mye nytt utstyr blir en del tunge løft borte, men når vi løser én utfordring kan det fort komme en ny. Totalt sett vil alt som har med HMS-området å gjøre bli en viktig utfordring i seg selv, sier Dahle.

Den nye terminalen har virksomhet døgnet rundt.

– Med unntak av noen stille timer natt til søndag, med lite produksjon, blir det tilnærmet døgndrift, bekrefter Flydal.

Østlandsterminalen har statlig pålegg om at halvparten av de ansatte skal kjøre kollektivt til og fra jobben. Det er anlagt stativ som frister med plass til 60 sykler. I tillegg er det innredet et trim- og velværesenter i kjelleren på hele 500 kvadratmeter. Østlandsterminalen har det meste.