Arne Bjørndal

Forholdet mellom den sosialdemokratiske regjeringen med statsminister José Luis Rodriguez Zapatero i spissen og UGT (Unión General de Trabajadores) og CCOO (Comisiones Obreras) har vært iskaldt siden regjeringen i juni innførte nye reformer på arbeidsmarkedet. Reformene gjør det lettere og billigere for arbeidsgivere å sparke ansatte.

Partene i arbeidslivet hadde i to år resultatløst forhandlet om nye reformer, før Zapatero på forsommeren skar igjennom og innførte de nye reglene over hodet på de fagorganiserte.

Kraftig mobilisering

Den siste måneden har de to generalsekretærene Cándido Méndez (UGT) og Ignacio Fernández Toxo (CCOO) reist Spania rundt for å mobilisere foran onsdagens 24 timer lange generalstreik. Dette blir den første generalstreiken i Spania siden 2002 og den første siden den sosialdemokratiske regjeringen til Zapatero kom til makten i 2004.

Vedtaket om å gjennomføre generalstreik ble gjort allerede i juni. De tre månedene som har gått siden den gang, gjør at mange setter spørsmålstegn ved oppslutningen om streiken.

– Helt nødvendig streik

«Aldri tidligere i det spanske demokratiets historie har regjeringen prøvd å angripe så mange av arbeidstakernes sosiale og faglige rettigheter,» tordner de to fagforeningslederne i et bredt anlagt intervju med Spanias største avis El Pais.

De to hevder generalstreiken er helt nødvendig for å markere den sterke, faglige motstanden mot de nye reformene og for å vise muskler i forhold til de kommende forhandlingene om nye pensjonsreformer med regjeringen. Til sammen har UGT og CCOO rundt 2,1 millioner medlemmer.

Fire millioner ledige

Spania har i dag Europas høyeste arbeidsløshet, med mer enn fire millioner arbeidsløse. Regjeringens nye reformer som er ment å gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, kommer arbeidsgivernes krav i møte.

Bl.a. er erstatningen som arbeidstakere kan kreve ved oppsigelser, drastisk kuttet, fra 45 til 33 dagers lønn per år man har vært ansatt. Dersom oppsigelsene skyldes vanskelige økonomiske konjunkturer, kan erstatningen kuttes helt ned til 20 dagers erstatning.

Parlamentarisk prøve

Regjeringens arbeidsmarkedsreform ble godkjent av det spanske parlamentet med 168 stemmer (alle fra regjeringspartiet PSOE), 8 i mot og hele 173 blanke. Men reformen er bare midlertidig og skal erstattes av en egen lov som trolig vil være klar til nyttår.

Politiske kommentatorer mener at Zapatero trolig er mer bekymret for de mulige parlamentariske vanskelighetene med å få flertall for den nye loven, enn for onsdagens generalstreik.

Styrkeprøve

For fagforbundene vil den kommende streiken være et mål på hvor kampvillig den spanske fagbevegelsen er. Det er ventet at generalstreiken vil få stor oppslutning blant offentlig ansatte som har sikre jobber.

Den store gruppen av kulturarbeidere som for to år siden gikk aktivt ut og støttet et gjenvalg av Zapatero, har kastet seg inn på de streikendes side. Men for de rundt fire millioner spanske arbeidstakerne som er ansatt på midlertidige kontrakter, kan det derimot være risikabelt å delta i onsdagens streik.

For de to fagforeningslederne er målet for streiken krystallklart; Å få endret Zapateros nye reformer.

– Uansett hva Zapatero sier, er det nemlig mulig, sier Cándido Méndez og Ignacio Fernández Toxo til El País.