Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Men da vil han først og fremst snakke om hvor viktig det er at flere land iverksetter klasebombeforbudet som Norsk Folkehjelp spilte en sentral rolle for å få på plass tidligere i år.

– Hele 107 land har sagt at de skal iverksette forbudet, men foreløpig har bare 38 land ratifisert det. Jeg håper at min tale på UNI-kongressen i Nagasaki kan få flere tillitsvalgte til å presse sine regjeringer til å rarifisere dette, sier han ubeskjedent.

Thoresen mener det haster med å få på plass dette i mange land.

Slapp 4 millioner klasebomber

Foreløpig vet man ikke hvor mange klasebomber som finnes. Men ifølge Thoresen er det kjent at Israel slapp hele 4 millioner klasebomber på under to døgn i Sør-Libanon sommeren 2006. Mange av disse ligger som udetonerte dødsfeller i Libanon.

– FN bad nemlig Norsk folkehjelp og Forsvarets forskningsinstitutt å telle klasebomber som falt og vi kom fram til samme tall, sukker han og får et alvorlig drag over øynene.

Han har selv møtt ofre som har tråkket på miner eller blitt rammet av klasebomber. Det gjør inntrykk. Spesielt å møte barn.

– Det er alltid sivilbefolkningen som blir rammet. Vi vet at det fortsatt også er registrert 70 millioner landminer rundt i verden men mørketallene er selvsagt mye høyere, sier han.

Det er en brennende engasjert folkehjelper som sitter foran meg. Han har ambisjon om å gjøre verden til et bedre sted. Denne uka har han besøkt Mo i Rana, skal videre til Gaza og deretter til Stord for å snakke om palestinernes kamp.

Han har mange jern i ilden, men er rolig og avslappet. Stresset blir han sjelden.

– Jeg liker å få mulighet til å møte mennesker og spesielt er det stas å prate med folk i fagbevegelsen, sier den tidligere forbundslederen i Norsk Grafisk forbund og senere nestleder i LO.

Det er nettopp derfor Thoresen, som nå jobber for Norsk Folkehjelp, er så oppglødd foran oppdraget i Japan.

Atombombene

Han er nemlig en av tre gjestetalere på verdens 3. UNI-kongress i Nagasaki 11.november.

Hele dagen markerer kongressen at det er 65-år siden atombomben falt og ulike aktiviteter står i fredens tegn.

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki skjedde 6 og 9.august 1945. Bombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander.

Thoresen minner om at det, over noe tid, døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke.

– Det er fortsatt etterkommere som sliter med senskader som kreft og misdanninger, forteller Thoresen.

I fredens tegn

Finn Erik Thoresen har aldri besøkt Japan før, men gleder seg til å gjeste UNI-kongressen i november. Han synes det er en ære å bli spurt om å innlede på kongressen.

Dessuten kommer Norsk Folkehjelp til å ha en egen markering i den japanske byen enten før eller etter en fredsmarsj som blir arrangert den torsdagen.

– Dette gir oss en unik mulighet å få prate til ekstremt mange om hvordan vi har jobbet for å få til et internasjonalt forbud mot klasebomber. Jeg kommer til å bruke tiden til å fortelle om hva klasebomber er, vise konsekvensene og ikke minst oppfordre fagforeningskolleger i de landene som ikke har ratifisert forbudet til å presse regjeringen, forteller han. Engasjert.

Fødselshjelper til UNI

Finn Erik Thoresen kjenner mange aktive i UNI ettersom han selv var visepresident i det Internasjonale grafiske forbund i mange år.

– Jeg og Phillip Jennings representerte begge to ulike internasjonale organisasjoner og snakket tidlig om at det burde være mulig å etablere en stor felles paraplyorganisasjon som UNI. Det var fire store organisasjoner som var fødselshjelpere til denne organisasjonen og i dag har UNI 20 millioner medlemmer.

Dette imponerer fødselshjelper Thoresen.

– Det er en stor styrke at hele 2000 tillitsvalgte kommer til Nagasaki, men det blir nok ikke lett å lede debattene der, smiler han.

Mange har bedt om særmøter medThoresen under kongressen, så han reiser ned helga før kongressen starter.

– Jeg kommer også å invitere folk til å ta kontakt med Norsk Folkehjelp hvis de trenger hjelp for å presse sine regjeringer om å ratifisere klasebombeforbundet. Så jeg håper vi får mange oppdrag etterpå, sier han.

Viktig gjest

Da Thoresen fikk henvendelsen om å holde innledning, klarte han ikke å oppdrive hotell i Nagasaki.

Han måtte dermed ringe sin gamle venn UNI-leder Phillip Jennings for å fortelle han at ikke kunne komme fordi det ikke var noen ledig seng. Men dette aksepterte ikke Jenning.

– Jennings mente det var viktig at delegatene fikk høre om klasebombeforbudet fra en av fødselshjelperne til UNI, så noen minutter etterpå var et hotellrom ordnet og flybillettene bestilt, forteller Thoresen leende.

Han er imponert over at UNI har blitt en så politisk slagkraftig organisasjon med så mange millioner medlemmer og tror det blir en spennende kongress.