Mathias Nordmoen er jurist og seniorrådgiver i Barneombudet.
Barneombudet
Nye rutiner for helsekartlegging av barn skal på plass: – Helsa må undersøkes før et barn flyttes ut av hjemmet, mener Barneombudet.
Barneombudet har jobbet for rutinemessig helsekartlegging av barn som barnevernet vil flytte ut av hjemmet.
anne@lomedia.no
– Dette er viktig for at vi skal kunne fange opp hvilke vansker og utfordringer barna har og gi dem den omsorgen og helsehjelpen de trenger, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Mathias Nordmoen.
Barneombudet har lenge jobbet for at det skal på plass rutinemessig helsekartlegging av barn som barnevernet vil flytte ut av hjemmet. De er glade for at det nå jobbes med en tverrfaglig modell for dette og at det skal omfatte somatisk helse.
– Vi kjenner til en sak der man trodde barnet hadde angstanfall, men så var det astma. I en annen sak hvor det ble meldt bekymring for et barn, viste det seg at barnet var svaksynt, sier Nordmoen.
Som politietterforskere
– Er det en kjent problemstilling for Barneombudet at barn man tror viser reaksjoner på omsorgssvikt, kan ha en nevrobiologisk forstyrrelse, uten at man oppdager det?
– Vi har fått høre om det her og der, uten at vi har sett saker på det selv, sier Nordmoen.
I prosjektet De tror vi er shitkids, så Barneombudet at barn som var flyttet ut av hjemmet, reiste fra mangelfull omsorg i hjemmet, til å få atferds-stempel på institusjon.
– Vi kan ikke utelukke at atferden handler om noe annet enn traumer etter omsorgssvikt. Det er veldig viktig at man ikke låser seg til en forklaring. Det er som med politietterforskere, man kan ikke bare rette oppmerksomheten mot en mistenkt, med mindre man er 100 prosent sikker. Vi vet at det kan være tilfeller hvor symptomer på traumer og biologiske utviklingsforstyrrelser kan være det samme, selv om det ikke var et av våre funn i den rapporten, sier Nordmoen.
Ny modell og pakkeforløp
Direktoratene jobber nå med å skissere hvordan tverrfaglig helsekartlegging av barn skal foregå.
30 millioner mer til helsehjelp for barn og unge i barnevernet
Regjeringen vil bruke 25 millioner kroner på dette i neste års statsbudsjett. I tillegg skal tre millioner kroner brukes til å få på plass pakkeforløpet Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge. Det er altså både et pakkeforløp og en ny modell for tverrfaglig kartlegging på gang.
Her forklarer Bufidr, ved fagdirektør Synne Engh-Hellesvik forskjellen:
• Ny modell for tverrfaglig kartlegging skal være en rutinemessig kartlegging av alle barn som barnevernstjenesten vurderer å flytte ut av hjemmet. Barnet skal kartlegges barnevernsfaglig, psykisk og somatisk, og det skal ses på barnets tannhelse.
– Kartleggingen skal skje på et tidspunkt som gjør at funnene i størst mulig grad blir tatt hensyn til når type tiltak og plasseringsalternativ skal besluttes. Kunnskap om barnets behov må være førende for innholdet i hele barnevernsforløpet, sier Engh-Hellesvik.
• Pakkeforløpet kan settes i verk ved indikasjon på psykiske vansker hos barn i alle faser av en barnevernssak.
– Målet med pakkeforløpet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusmiddelproblemer i helsetjenesten, slik at de kan få nødvendig helsehjelp ved behov, sier Engh-Hellesvik.
– Må bli lovpålagt
Barneombudet mener pakkeforløpet er et veldig bra initiativ, men Nordmoen påpeker at det vil foregå på barnevernets indikasjon.
– Det er de som må fange opp at det er noe med et barn og henvise det, sier han.
Han understreker at det kan være en vanskelig vei inn i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), særlig hvis man ikke er god til å henvise på riktig måte.
– Derfor står vi hardt på at det må bli lovpålagt å kartlegge fysisk og psykisk helse til barn som barnevernstjenesten vil plassere utenfor hjemmet.
Kartlegging eller utredning
Kartleggingen som foreløpig er sett på, er en endags-undersøkelse med et tverrfaglig team. Utredning er mer omfattende og kan være neste skritt på veien dersom kartleggingen tilsier det, forklarer Nordmoen.
– Når i en barnevernssak mener Barneombudet at kartlegging bør gjøres?
– Så tidlig som mulig. Man bør tilstrebe å opplyse saken så godt det lar seg gjøre før man går til sak om omsorgsovertakelse i fylkesnemnda. Optimalt bør kartleggingen da være gjort, sier Nordmoen.
Dersom det er vanskelig å gjennomføre i forkant av nemndsbehandlingen, må kartleggingen i hvert fall foretas etter at nemnda har tatt stilling til om barnet flyttes ut av hjemmet, påpeker han.
– Bør man være mer forsiktig med å haste-flytte et barn ut av hjemmet før man vet helt sikkert hva som er årsak til barnets vansker?
– For å treffe vedtak om akuttplassering må vilkår i loven være oppfylt. Det må være fare for at barnet kan bli «vesentlig skadelidende» dersom man ikke griper inn. Hvis årsaken er en annen, er ikke vilkårene oppfylt. Man må være så sikker som det kreves, sier Nordmoen.
– Det kan være lange ventetider for å slippe til i BUP, hva tenker Barneombudet om det?
– Vi vet at BUP kan være lite tilgjengelig. Det er vår generelle bekymring at barn ikke får hjelp til rett tid, sier Nordmoen.
Leste du denne?
Barneombudet: – Jeg orket ikke sitte stille i dommerstolen og høre om svikt
30 millioner kroner til helsehjelp
Regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner til å styrke helsesatsingen i barnevernet i neste års statsbudsjett. Det er tiltenkt følgende prosjekter:
25 millioner kroner til tverrfaglig helsekartlegging av barn som skal flyttes ut av hjemmet.
3 millioner kroner til implementering av pakkeforløpet Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge.
2 millioner kroner til Stillasbyggerne ved Ahus.
Kilde: Bufdir
30 millioner kroner til helsehjelp
Regjeringen vil bevilge 30 millioner kroner til å styrke helsesatsingen i barnevernet i neste års statsbudsjett. Det er tiltenkt følgende prosjekter:
25 millioner kroner til tverrfaglig helsekartlegging av barn som skal flyttes ut av hjemmet.
3 millioner kroner til implementering av pakkeforløpet Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge.
2 millioner kroner til Stillasbyggerne ved Ahus.
Kilde: Bufdir
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø