Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Dette er viktig for at vi skal kunne fange opp hvilke vansker og utfordringer barna har og gi dem den omsorgen og helsehjelpen de trenger, sier seniorrådgiver hos Barneombudet, Mathias Nordmoen.

Barneombudet har lenge jobbet for at det skal på plass rutinemessig helsekartlegging av barn som barnevernet vil flytte ut av hjemmet. De er glade for at det nå jobbes med en tverrfaglig modell for dette og at det skal omfatte somatisk helse.

– Vi kjenner til en sak der man trodde barnet hadde angstanfall, men så var det astma. I en annen sak hvor det ble meldt bekymring for et barn, viste det seg at barnet var svaksynt, sier Nordmoen.

«Leo» (5) ble akuttplassert uten at han var utredet for autisme. Etter fem års kamp, har mor fått gutten hjem

Som politietterforskere

– Er det en kjent problemstilling for Barneombudet at barn man tror viser reaksjoner på omsorgssvikt, kan ha en nevrobiologisk forstyrrelse, uten at man oppdager det?

– Vi har fått høre om det her og der, uten at vi har sett saker på det selv, sier Nordmoen.

I prosjektet De tror vi er shitkids, så Barneombudet at barn som var flyttet ut av hjemmet, reiste fra mangelfull omsorg i hjemmet, til å få atferds-stempel på institusjon.

Barneombudet bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter, noen får det verre under offentlig omsorg

– Vi kan ikke utelukke at atferden handler om noe annet enn traumer etter omsorgssvikt. Det er veldig viktig at man ikke låser seg til en forklaring. Det er som med politietterforskere, man kan ikke bare rette oppmerksomheten mot en mistenkt, med mindre man er 100 prosent sikker. Vi vet at det kan være tilfeller hvor symptomer på traumer og biologiske utviklingsforstyrrelser kan være det samme, selv om det ikke var et av våre funn i den rapporten, sier Nordmoen.

Ny modell og pakkeforløp

Direktoratene jobber nå med å skissere hvordan tverrfaglig helsekartlegging av barn skal foregå.

30 millioner mer til helsehjelp for barn og unge i barnevernet

Regjeringen vil bruke 25 millioner kroner på dette i neste års statsbudsjett. I tillegg skal tre millioner kroner brukes til å få på plass pakkeforløpet Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge. Det er altså både et pakkeforløp og en ny modell for tverrfaglig kartlegging på gang.

Her forklarer Bufidr, ved fagdirektør Synne Engh-Hellesvik forskjellen:

• Ny modell for tverrfaglig kartlegging skal være en rutinemessig kartlegging av alle barn som barnevernstjenesten vurderer å flytte ut av hjemmet. Barnet skal kartlegges barnevernsfaglig, psykisk og somatisk, og det skal ses på barnets tannhelse.

– Kartleggingen skal skje på et tidspunkt som gjør at funnene i størst mulig grad blir tatt hensyn til når type tiltak og plasseringsalternativ skal besluttes. Kunnskap om barnets behov må være førende for innholdet i hele barnevernsforløpet, sier Engh-Hellesvik.

• Pakkeforløpet kan settes i verk ved indikasjon på psykiske vansker hos barn i alle faser av en barnevernssak.

– Målet med pakkeforløpet er at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet for eventuelle psykiske vansker og rusmiddelproblemer i helsetjenesten, slik at de kan få nødvendig helsehjelp ved behov, sier Engh-Hellesvik.

– Må bli lovpålagt

Barneombudet mener pakkeforløpet er et veldig bra initiativ, men Nordmoen påpeker at det vil foregå på barnevernets indikasjon.

– Det er de som må fange opp at det er noe med et barn og henvise det, sier han.

Psykologspesialist: – Mitt råd til barnevernstjenesten er å gjøre grundige vurderinger og ikke handle for raskt

Han understreker at det kan være en vanskelig vei inn i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), særlig hvis man ikke er god til å henvise på riktig måte.

– Derfor står vi hardt på at det må bli lovpålagt å kartlegge fysisk og psykisk helse til barn som barnevernstjenesten vil plassere utenfor hjemmet.

Kartlegging eller utredning

Kartleggingen som foreløpig er sett på, er en endags-undersøkelse med et tverrfaglig team. Utredning er mer omfattende og kan være neste skritt på veien dersom kartleggingen tilsier det, forklarer Nordmoen.

– Når i en barnevernssak mener Barneombudet at kartlegging bør gjøres?

– Så tidlig som mulig. Man bør tilstrebe å opplyse saken så godt det lar seg gjøre før man går til sak om omsorgsovertakelse i fylkesnemnda. Optimalt bør kartleggingen da være gjort, sier Nordmoen.

Dersom det er vanskelig å gjennomføre i forkant av nemndsbehandlingen, må kartleggingen i hvert fall foretas etter at nemnda har tatt stilling til om barnet flyttes ut av hjemmet, påpeker han.

– Bør man være mer forsiktig med å haste-flytte et barn ut av hjemmet før man vet helt sikkert hva som er årsak til barnets vansker?

– For å treffe vedtak om akuttplassering må vilkår i loven være oppfylt. Det må være fare for at barnet kan bli «vesentlig skadelidende» dersom man ikke griper inn. Hvis årsaken er en annen, er ikke vilkårene oppfylt. Man må være så sikker som det kreves, sier Nordmoen.

– Det kan være lange ventetider for å slippe til i BUP, hva tenker Barneombudet om det?

– Vi vet at BUP kan være lite tilgjengelig. Det er vår generelle bekymring at barn ikke får hjelp til rett tid, sier Nordmoen.

Leste du denne?

Barneombudet: – Jeg orket ikke sitte stille i dommerstolen og høre om svikt