JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Fagfolk må holde fram flere hypoteser og ikke låse seg for tidlig. Ofte skyldes ikke et barns atferd enten omsorgssvikt eller nevrobiologi, det kan være begge deler, sier Mari Kjølseth Bræin ved RVTS Øst.

– Fagfolk må holde fram flere hypoteser og ikke låse seg for tidlig. Ofte skyldes ikke et barns atferd enten omsorgssvikt eller nevrobiologi, det kan være begge deler, sier Mari Kjølseth Bræin ved RVTS Øst.

RVTS Øst

Psykologspesialist: – Mitt råd til barnevernstjenesten er å gjøre grundige vurderinger og ikke handle for raskt

Det kan være vanskelig å skille nevrobiologiske forstyrrelser og traumerelaterte plager fra hverandre, men det er mulig, sier Mari Kjølseth Bræin.


18.11.2020
11:08
18.11.2020 11:08

anne@lomedia.no

Mari Kjølseth Bræin forklarer at et barn som opplever vold og har tilknytningsvansker, kan ha mange ulike reaksjoner og at noen av dem har likhetstrekk med medfødte nevrobiologiske forstyrrelser.

– Fagfolk må holde fram flere hypoteser og ikke låse seg for tidlig. Ofte skyldes ikke et barns atferd enten omsorgssvikt eller nevrobiologi, det kan være begge deler, sier hun.

Fontene publiserte denne uken saken om «Leo», som ikke ble utredet for nevrobiologisk forstyrrelse, før barnevernet flyttet ham ut av hjemmet. Han er blitt påført store traumer etter akuttplasseringen, mener morens advokat.

Bræin påpeker at dersom barnet har en medfødt biologisk sårbarhet, har det desto mer behov for forutsigbarhet.

– De kan oppleve flyttinger ut av hjemmet dårligere enn andre, sier hun.

«Leo» (5) ble akuttplassert uten at han var utredet for autisme. Etter fem års kamp, har mor fått gutten hjem

– Det er mulig å skille

Kjølseth Bræin er spesialrådgiver ved Ressurssenter for vold og traumatisk stress (RVTS Øst) og prosjektleder for Traumesensitivt barnevern. Hun understreker at det kan være vanskelig å skille nevrobiologisk forstyrrelse og traumer fra hverandre, nettopp fordi det kan ha like symptomuttrykk.

– Hvis et barn er utsatt for belastning fra tidlig alder, kan det forstyrre utvikling av hjernen. Dette kan gi ulike reguleringsvansker som kan minne om gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, sier Bræin og legger til:

– Vi mener likevel at det er mulig å skille dette. De som er gode på å utrede, kan i de fleste tilfeller se det i kvaliteten i kontakten barnet viser med andre mennesker, sier hun.

Et barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser vil ha generelle vansker med å forstå sosialt samspill, mens et barn med relasjonstraumer kan ha trusselorientert oppmerksomhet med en forventning om å bli sviktet.

– Dessuten vil et barn med utviklingstraumer vanligvis utvikle seg på en annen måte dersom omgivelsene endres til det bedre, sier Bræin.

Feil begge veier

Hun viser til at det i Alvdal-saken var omvendt problemstilling. Der ble barnas symptomer forstått som medfødte autistiske trekk, mens de levde med grove seksuelle overgrep.

I rapporten Svikt og svik fra 2017 ble det redegjort for saker der man ikke hadde oppdaget omsorgssvikt, men trodde årsakene var medfødte.

– Her kan man gjøre feil begge veier, sier Bræin.

Hun understreker at det er svært viktig at barnevernet henviser, så barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) kan gjøre en grundig utredning og hjelpe til med å rydde i kompleksiteten.

Nye rutiner for helsekartlegging av barn skal på plass: – Helsa må undersøkes før et barn flyttes ut av hjemmet, mener Barneombudet.

Vevd sammen

Hun påpeker at medfødt sårbarhet og traumer blir vevd sammen:

– Å ha medfødte nevrobiologiske utfordringer øker risikoen for å bli utsatt for omsorgssvikt. Foreldre kan oppleve det vanskelig å regulere mat, søvn, og følelser, sier hun.

Det kan også tenkes at foreldrene kan ha genetisk sårbarhet, som gjør det ekstra krevende for dem å gi optimal omsorg.

Å bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt kan dessuten medføre nevrobiologiske endringer.

– Spitz studier av barnehjemsbarn viste allerede på 50-tallet at alvorlig neglekt kan medføre autistiske trekk. De senere årene har nyere teknologi bidratt til økt kunnskap om hvordan tidlige belastninger og omsorgssvikt kan gi nevrobiologiske tilpasninger i hjernen som kan forstyrre utvikling, sier hun.

– Gammel myte

– Er det riktig at BUP ikke utreder og behandler barn som er i en ustabil omsorgssituasjon?

– Det er en gammel myte, og stemmer ikke med retningslinjene, som er blitt tydelige de senere årene. Helsetjenesten kan ikke avvente en trygg base for å gjøre utredning. At det likevel blir kommunisert og at det skjer, kan være tilfelle, sier Bræin.

I rundskrivet fra Helsedirektoratet om samarbeid står det: «Barn med tiltak fra barnevernet kan være i en uavklart eller midlertidig omsorgssituasjon. Dette er ikke i seg selv avgjørende for spørsmålet om barnet skal gis rett til helsehjelp fra BUP, det er den psykiske tilstanden og behovet for helsehjelp som er relevant. Derimot vil barnets rammebetingelser og eventuelle midlertidig plassering få betydning for hvordan helsehjelpen forsvarlig kan innrettes».

– Sjelden to streker under svaret

– Vil det nye pakkeforløpet for utredning av psykisk helse gjøre samarbeidet enklere?

– Det blir spennende å se hvordan dette blir, om den nødvendige kompetansen følger med. Samarbeid mellom helsetjeneste og barnevern har vi strevd med i alle år. BUP utreder jo ikke omsorgen, det er spesialisert til barnevernet, og det er sjelden to streker under svaret, sier hun.

– Hvor omfattende utredning må til for å sortere i årsaker til barnets problemer?

– Mistenker man autisme, må barnet inn i en utvidet utredning i spesialisthelsetjenesten.

– Vi må jobbe grundig

Bræins råd til barnevernstjenester er å skaffe seg kunnskap om både traumer og nevrobiologisk sårbarhet, søke samarbeid med fagfolk i helsetjenesten og prøve å se dette sammen.

– Man må ta seg tid til å gjøre grundige vurderinger. Å akuttplassere på grunn av at man er redd for barnet, kan slå feil ut, hvis man ikke forstår kompleksiteten i saken. Man må tåle at det er et sammensatt bilde, og ikke konkludere for raskt.

Hun sier det kan være mange årsaker til et barns reaksjoner på for eksempel flytting og samvær.

– Barnet kan utagere fordi det føler skyld eller savn. Man må ha flere hypoteser om barnets reaksjoner, og følge med på barnets utvikling over tid.

Traumesensitiv omsorg

– Er det et problem hvis man behandler nevrobiogiske tilstander med å gi traumesensitiv omsorg?

– Innholdet i omsorgen kan være veldig riktig. Den store forskjellen er at man ikke forklarer det barnet gjør med det barnet har opplevd, hvis det dreier seg om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, og ikke om traumer.

– Traumesensitiv omsorg har vært mantra i flere år. Er pendelen i ferd med å svinge mer over til oppmerksomhet om nevrobiologi?

– Det er riktig at mange fagfolk har skolert seg i traumefeltet, og kanskje opplever vi nå at pendelen svinger mer mot biologiske og medfødte årsaker igjen. Vi må ikke gå fra den ene grøften til den andre, sier Bræin.

Hun sier de må benytte kunnskapen de har til å forstå komplekse situasjoner, vurdere effekten av tiltak og kunne gjøre justeringer underveis.

– Man vet jo heller ikke hva som ville vært utviklingen for et barn om man handlet annerledes på et gitt tidspunkt, sier hun.

Å akuttplassere på grunn av at man er redd for barnet, kan slå feil ut, hvis man ikke forstår kompleksiteten i saken

Mari Kjølseth Bræin

18.11.2020
11:08
18.11.2020 11:08



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna


Flere saker