Da oljen kom, kjempet arbeidsgiverne mot innleie. Så snudde det

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I Arbeiderpartiets 100-dagersplan lover partiet å forby innleie som fortrenger faste ansettelser. I Hurdalsplattformen skriver regjeringa at innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser (…) skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk.

Nå jobber Arbeiderpartiet etter sigende på spreng for å innfri det de lovet under valgkampen.

100-dagersplanen: Slik har det gått med løftene fra Ap

Forbud fram til 2000

Fram til 2000 var det i Norge et generelt forbud mot å leie ut arbeidskraft. Arbeidstakerne skulle ha faste, trygge og hele jobber. Det hadde rett nok vært en diskusjon om forbudet hindret fleksibiliteten i arbeidslivet.

Opprinnelig var det arbeidsgiverne som fikk innført forbud mot innleie av arbeidskraft på begynnelsen av 70-tallet. Da oljealderen kom, opplevde verftene en fagarbeiderflukt. Fagarbeiderne fikk ansettelse i bemanningsbyråer – og bedre betalt da de ble leid tilbake til sin opprinnelige arbeidsgiver. Dette ble mye dyrere for verftene. Industrilederne raste og sa at bemanningsbyråene «driver regulær menneskehandel».

Allerede i 1955 hadde skipsverft rundt Oslofjorden innledet en uformell boikott mot utleiefirmaer som leide ut først og fremst sveisere. Arbeidsgivernes målsetting var å holde lønnsutgiftene nede.

Til tross for forbudet fra 1971, var det mulig å få dispensasjon fra innleieforbudet. Arbeidsdirektoratet kunne gi tillatelse.

En undersøkelse fra 1979 viste at det i 42 bedrifter var innleid nær 3000 arbeidere fra om lag 150 forskjellige firma. Det var først og fremst i oljeindustrien det var omfattende innleie.

Forbud mot innleie: Her er fem forslag som skal bekjempe innleie i byggebransjen

Høyres forslag

Til tross for forbudet, fikk det internasjonale konsernet Manpower i 1983 unntak fra loven. De fikk tillatelse til å leie ut vikarer til lager og kontor. Da de søkte om å få utvidet dispensasjonen i 1988 til også å leie ut ufaglærte arbeidere, sa Stortinget nei.

Det var Høyres stortingsrepresentanter som fremmet dette forslaget i Stortinget. Det var også Høyre som to år seinere på nytt satte temaet på dagsorden. Da fremmet Kristin Clemet i 1990 forslag om å endre sysselsettingsloven slik at det ble tillatt å drive utleie av arbeidskraft.

Forslaget ble nedstemt, men det tok ikke lang tid før diskusjonen ble reist igjen.

Det var Sysselsettingsutvalget under ledelse av Per Kleppe som gjenreiste forslaget. På slutten av 80-tallet var det jappetid og en ekstrem høykonjunktur. Den havarerte i en økonomisk kollaps og massearbeidsløshet.

Regjeringen satte ned et utvalg under ledelse av en av Arbeiderpartiets mest betrodde menn, mangeårig finansminister Per Kleppe. Mandatet var å få arbeidslivet på fote igjen. Med i utvalget var blant annet Kristin Clemet og Yngve Hågensen medlemmer.

I 1992 leverte de sin innstilling. Utvalget er mest kjent for å ha lansert solidaritetsalternativet. Mindre oppmerksomhet fikk forslaget om å oppheve forbudet mot bemanningsbyråer som en prøveordning i fem år.

LO-leder Yngve Hågensen tok ingen dissens i det spørsmålet.

Internasjonal utvikling

Året etter, i 1993, ble da også loven endret slik at det ble åpnet for adgang til dispensasjon der privat formidling skjedde i samarbeid med offentlig arbeidsformidling, men uten fortjeneste.

Også internasjonalt skjedde det en utvikling. Sommeren 1997 behandlet den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO en ny konvensjon, konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling.

ILO-konferansen vedtok konvensjonen som har til formål «å tillate virksomheten til private arbeidsformidlingsfirmaer og samtidig beskytte de arbeidstakere som gjør bruk av deres tjenester, innen rammen av konvensjonens bestemmelser.» Alle, også LOs representant, stemte for konvensjonen.

Midt på 1980-tallet hadde de fleste OECD-land et offentlig arbeidsformidlingsmonopol. Fram til midten av 90-tallet endret dette bildet seg, og i 1998 var det tillatt å drive privat arbeidsformidling.

Fikk du med deg denne? Bemanningsbransjen – Bransjen som endret norsk arbeidsliv

Stillingsannonse fra Manpower på 70-tallet da husmødrene var på vei fra kjøkkenbenken og ut i arbeidslivet.

Faksimile

Blaalid ble vendepunktet

I mars 1998 ble Blaalid-utvalget nedsatt. Utvalget var satt sammen av partene i arbeidslivet og eksperter. Det var ledet av direktør i Statskonsult, Jon Blaalid.

Etter et halvt års arbeid, la utvalget fram rapporten som skulle snu opp ned på viktige prinsipper i norsk arbeidsliv. Fra at innleie av arbeidskraft var forbudt, foreslo utvalget at innleie skulle være helt lovlig.

Ingen av fagbevegelsens tre representanter, heller ikke LOs representant, tok dissens på utvalgets hovedkonklusjoner.

Regjeringen fremmet et lovforslag våren 1999. Saken ble behandlet i Stortinget før jul, og fra 1. juli 2000 ble forbudet utleie av arbeidskraft opphevet.

Arbeidsmiljøloven fikk nå et nytt kapittel om innleie. Innleie av arbeidstakere fra bemanningsbyråer var lovlig for alle bedrifter. Kriteriene var de samme som for å ansette arbeidstakere i midlertidige stillinger. I praksis vil det si at hvis en bedrift har et midlertidig behov eller det gjelder et vikariat for en bestemt person, er det lovlig å leie inn fra et bemanningsbyrå.

I tillegg til dette kunne bedrifter med tariffavtale inngå en skriftlig avtale med de tillitsvalgte om å leie inn arbeidskraft. Innleie mellom produksjonsbedrifter ble også lovlig.

Arbeidsmiljøloven: Hadia Tajik har 17 forslag for framtidas arbeidsliv på bordet. Her er spørsmålene hun skal følge opp

Vikarbyrådirektivet

1. januar 2013 ble EUs vikarbyrådirektiv norsk lov.

Dels førte direktivet til at bemanningsbransjen, tross kraftige protester i fagbevegelsen, ble en anerkjent bransje. En annen effekt av direktivet var at det ikke lenger var lov å behandle innleide personer og de fast ansatte, ulikt. Lønna skulle være lik. De innleide skulle også ha de samme godene som de fastansatte.

I enkelte industribedrifter førte vikarbyrådirektivet til at bedrifter i stedet for å leie inn folk, skilte ut en del av virksomheten og kalte det entreprise. De opprettet egne firmaer, såkalte underentreprenører, og ansatte de tidligere innleide der til dårligere lønn.

Det mest kjente eksempelet på slike omorganiseringer var fiskeforedlingsbedriften Sekkingstad på Sotra. De hadde basert driften på å betale de polske arbeiderne mindre enn sine norske ansatte. Fra 2013 ble dette ulovlig. Så rett før jul i 2012 sa bedriften opp alle sine ansatte. Produksjonen ble satt ut til et nyopprettet polsk selskap. Sekkingstads manøvrering var den direkte årsaken til at tariffavtalen for fiskeindustrien ble allmenngjort. Det førte til at alle, uansett ansettelsesform, fikk samme betaling.

Fikk du med deg denne? Laksemilliardæren har i årevis jobbet for å knuse fagforeningen. Her er hele historien

Serviettavtaler

Arbeidstvistloven stiller få eller ingen formelle krav til hva en tariffavtale skal inneholde. Kravet om at en bedrift som hadde tariffavtale kunne leie inn, ble omgått i stor stil. Useriøse bedrifter utnyttet dette og lagde såkalte «serviettavtaler».

En serviettavtale er en tariffavtale som inneholder så lite at den kan skrives på en serviett i matpausen. Mange firmaer inngikk slike avtaler for å få rett til å leie inn personell.

Disse omgåelsene førte til at Stortinget i juni 2018 strammet inn loven. Det var bare bedrifter med tariffavtaler inngått av fagforeninger med innstillingsrett som kunne leie inn personell. Det ble slutt på «serviettavtalene». I praksis er det bare bedrifter med tariffavtale med arbeidsgiverforeningene NHO, KS, Virke og Spekter, som kan leie inn etter denne bestemmelsen.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre var imot forslaget. I debatten i Stortinget sa Høyres Heidi Nordby Lunde: «Dette storting vil altså tvinge arbeidstakere til å melde seg inn i organisasjoner som folk selv mener at ikke ivaretar deres interesser. Det er faktisk uhørt.»

Kristelig Folkeparti støttet forslaget fra opposisjonen. Dermed fikk forslaget flertall, bare bedrifter med en seriøs tariffavtale hadde lov til å leie inn arbeidskraft etter avtale med de tillitsvalgte.

Dette omtalte daværende statsminister, Erna Solberg, som sitt største politiske nederlaget det året.

Innskrenkninger: Nå får fagforeninger mer makt over innleie fra bemanningsbyrå. KrF sikrer stortingsflertall

Uten garantilønn

Ved samme anledning vedtok Stortinget forbud mot «fast ansettelse uten garantilønn». Bakgrunnen for dette vedtaket var en praksis i bemanningsbransjen. Bransjen betegnet ansatte i et bemanningsbyrå som fast ansatt, selv om de ikke hadde jobb og betaling.

Den som var ansatt på en slik kontrakt, hadde ikke garanti for å få jobb, og dermed heller ingen garantert betaling. Dette var standardavtalen som NHO Service hadde tilbudt sine medlemmer i mer enn 20 år. 

I 2017 gikk seks polske bygningsarbeidere til sak mot bemanningsbyrået de var ansatt i, Clockwork bemanning. De var medlemmer av Fellesforbundet, og LO-advokatene førte saken.

I ansettelseskontraktene sto det at de var fast ansatte i Clockwork. Arbeiderne mente at de i realiteten var midlertidig ansatt, og at slike ansettelser er ulovlig etter arbeidsmiljøloven.

I retten ble det dokumentert at verken arbeidsavtalene til saksøkerne og praktiseringen av arbeidsavtalen, ga sikkerhet for arbeid og inntekt. De ansatte i Clockwork hadde verken rett til sykepenger, dagpenger, rettigheter i forbindelse med permittering, fortrinnsrett ved ledig arbeid eller lønn i oppsigelsestid, som en fast ansettelse skulle tilsi.

Bergen tingrett ga arbeiderne fullt medhold. De fikk faste ansettelser, en oppreisning på 20.000 kroner og dekket saksomkostningene. Denne dommen var et viktig argument for at Stortinget strammet inn på reglene, og forbød slike ansettelser.

Clockwork bemanning: Bemanningsselskapet tapte i retten, men fortsetter med «ingen lønn mellom oppdrag»

Nye omgåelser

Den nye loven trådte i kraft 1. januar 2019. Utover vinteren 2019 dukket det opp mange kontrakter i bemanningsbyråer med til dels svært små stillingsbrøker.

Bemanningsbransjens svar på påbudet om lønn mellom oppdrag, var å tilby sine ansatte deltidsstillinger selv om de arbeidet i fulle stillinger. I en 20-prosentstilling har du bare krav på 20 prosent lønn. Når en har tjent 20 prosent av årslønna, har ikke bemanningsbyrået mer lønnsplikt. Da vil ytterligere arbeid være merarbeid. For den ansatte vil usikkerheten som Stortinget ville fjerne, bli like stor.

Fra 1. juli 2020 fikk Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med om vilkår for å kunne leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak er oppfylt, og om innleide arbeidstakere behandles likt med fast ansatte. Den nye oppgaven gjorde at Arbeidstilsynet gjennomførte en egen kampanje hvor de undersøkte innleie på byggeplassene i Stor-Oslo høsten 2020. Fra uke 37 til 39 gjennomførte tilsynet 81 tilsyn mot bedrifter innen byggebransjen. Noen bedrifter ble kontrollert flere ganger.

Arbeidstilsynet oppsummerte etter kampanjen at det var en utfordring å avgjøre om innleien var lovlig. Et problem er at lovverket ikke definerer ikke klart nok hva som er et midlertidig behov. Tilsynet skrev at de var «nødt til å foreta en skjønnsmessig vurdering av begrepet», og at det derfor har «vært utfordrende å håndheve regelverket».

Arbeidstilsynet konkluderte med «at det er mye bruk av innleid arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen. Hvorvidt det er like stor grad av ulovlig innleie som det har vært meldt fra media og partene, har vi ikke grunnlag for å si noe om. Vi opplever at virksomhetene ofte begrunner behovet for innleie med at arbeidet de innleide arbeidstakerne skal utføre er av midlertidig karakter som følge av blant annet svingninger i arbeidsmengde/oppdragsmengde, byggeprosjekt som tar lengre tid enn planlagt etc. Utfordringen er å få avklart om oppgitt grunnlag faller innenfor eller utenfor rammen for lovkravet «midlertidig karakter».

Bygningsarbeiderne i Oslo og Akershus har gjennom undersøkelser gjennom flere år dokumentert et stort antall innleide bygningsarbeidere. De har registrert at én av tre bygningsarbeidere er innleid, 80 prosent av dette innleie er ulovlig. Det betyr at 25 prosent av alle bygningsarbeiderne i Oslo-området er ulovlig innleid. Koronapandemien kan ha endret dette, blant annet er det vanskeligere for utenlandske arbeidstakere å komme til landet.

Debatt: «Gjennomgående lovbrudd ved innleie i oljeindustrien»

Deler av fagbevegelsen har jobbet for å forby bemanningsbransjen. I august 2021 arrangerte bygningsarbeiderne i Oslo og omland en politisk streik til støtte for kravet.

Leif Martin Kirknes

Hvem er bemanningsbransjen?

Vanligvis benyttes NHO Service og Handels bemanningsbarometer som den autoritative kilden for å beskrive bemanningsbransjen i Norge. Dette barometeret baserer seg på tall fra NHO Service og Handels egne medlemmer. Organisasjonen oppgir at de utgjør 80 prosent av bemanningsbransjen i Norge.

Dette overslaget virker for høyt. Samlet hadde bemanningsbransjen i Norge en omsetning på 51 milliarder kroner i 2019. NHO Service og Handels medlemmer hadde i det samme året en omsetning på 21 milliarder kroner. Det vil si rundt 40 prosent. 2020 og 2021 var på mange måter et unntaksår. I det første pandemiåret sank den samlede omsetningen i bransjen til rundt 30 milliarder kroner. NHO-medlemmene klarte seg bedre enn de uorganiserte. De hadde en omsetning på 18,4 milliarder kroner. og hadde i 2020 en markedsandel på 62 prosent.

NHO-medlemmene er uten tvil den mest seriøse delen av bransjen, og de utgjør vanligvis mellom 40 og 50 prosent av bransjen. Ifølge tall fra arbeidstakerregisteret er det 163 000 som er ansatt i bemanningsbransjen, av dem var det 71 000 i NHO-bedrifter. Det utgjør 44 prosent av ansatte i bemanningsbyråene.

Det er minst tre registre over bemanningsbransjen. NHO Service og Handel representer 239 medlemskonsern med 739 virksomheter. I tillegg fører Arbeidstilsynet Bemanningsbyråregisteret. Her er det registret 7590 virksomheter. 5000 av disse er underenheter. 2654 enheter er registrert som hovedenhet. NHO Service og Handel representerer bare en liten del av disse.

Mange av firmaene som er registrert i Bemanningsbyråregisteret, er ikke registrert under næringskoden om utleie av arbeidskraft 78 200, og omvendt mange firmaer som er registrert med næringskode 78 200 er ikke registrert i Bemanningsbyråregisteret. Det er 5200 bedrifter som oppgir som formål at de skal leie ut arbeidskraft. Av disse er 1443 NUFer, altså utenlandske bedrifter.

Utenlandske bemanningsbyråer

Både Nasjonalt tverretatlig etterretnings- og analysesenter (NTAES) og A-krimsenteret i Oslo fremhever utenlandske bemanningsforetak som et redskap for kriminelle i byggebransjen. «Flere av aktørene bruker utsendte arbeidstakere fra utenlandske virksomheter eller bemanningsforetak. De utsendte arbeidstakerne får lønn utbetalt i hjemlandet. Det er påtruffet utsendte arbeidstakere som ikke er registrert i Oppdragsregisteret hos flere av aktørene. Lønna i utlandet kan være utbetalt svart og under tariff, noe som er vanskelig for norske tilsynsmyndigheter å kontrollere.»