Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Regelen i norsk arbeidsliv er faste ansettelser. Likevel er det mange arbeidsgivere som tøyer reglene for å slippe å ta arbeidsgiveransvar. Dette undergraver stillingsvernet for de ansatte.

Derfor jobber arbeidsdepartementet nå med 17 forslag som skal tette smutthullene i loven. Forslagene handler blant annet om å gjøre det tydeligere hvem som er arbeidsgiver og hvilke rettigheter arbeidstakere har.

Utgangspunktet for departementets arbeid er Fougner-utvalget, som presenterte sine forslag før sommeren. Forslagene ble sendt på høring, og høringsrunden er nå over.

Her er forslagene:

Flertallet i utvalget: Grensa mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere i arbeidsmiljøloven skal bli tydeligere.

Som selvstendig oppdragstaker, mister en mye av beskyttelsen arbeidsmiljøloven gir en som er ansatt. En selvstendig oppdragstaker er også selv ansvarlig for betaling av skatt og trygdepremie. Mange arbeidsgivere lurer eller tvinger ansatte til å bli selvstendige oppdragstakere for å slippe unna arbeidsgiveransvaret.

Flertallet i utvalget: Arbeidsgiver må bevise at den som skal utføre jobben må være selvstendig oppdragstaker

Flertallet foreslår at hvis det er tvil om det er en ansettelse eller eller et selvstendig oppdragsforhold skal det i utgangspunktet være et ansettelsesforhold. Hvis arbeidsgiveren mener at dette er et selvstendig oppdrag må arbeidsgiveren bevise dette. Flertallet ønsker å ta inn en momentliste i loven, slik at det blir lettere å skjønne hva som skal være en ansettelse og når det er naturlig med et selvstendig oppdrag.

Flertallet i utvalget: Arbeidsgiverbegrepet skal gjøres tydeligere, og det skal være mulig å dele arbeidsgiveransvaret på flere.

Spesielt i konsern kan det være uklart hvem som er den reelle arbeidsgiveren. Det kan føre til at den som fatter beslutningene som angår en ansatt, ikke har det formelle arbeidsgiveransvaret. Flertallet i utvalget foreslår derfor at det skal være mulig å dele arbeidsgiveransvaret. I domstolene har dette vært praktisert. Flertallet ønsker at dette skal bli en del av loven.

Definisjonen av en arbeidsgiver viser til paragrafen som definere en arbeidstaker. Den som har ansatt en arbeidsgiver er arbeidstaker.

Flertallet i utvalget ønsker en utredning om hvordan makten i arbeidslivet endres når bedriftene omorganiserer seg.

Det er en tendens i næringslivet at drift og kapital skilles. På den måten svekkes de ansattes innflytelse og medbestemmelse. Selv de forslagene som flertallet i utvalget kommer med der ikke nok til å rette opp dette. De foreslår derfor en videre utredning av temaet.

Flertallet i utvalget: Ansatte i et konsern skal ha fortrinnsrett til andre jobber i konsernet, hvis det finnes andre relevante jobber i konsernet.

I dag er denne fortrinnsretten bare knyttet til bedriften arbeidstakeren er ansatt i. Flertallet i utvalget vil utvide denne retten til å gjelde alle jobber i konsernet.

Flertallet i utvalget: En oppsigelse er usaklig hvis det finnes annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren, innen konsernet.

Dersom en bedrift i et konsern nedbemanner, er ikke mangel på arbeid en lovlig oppsigelsesgrunn, hvis det finnes arbeid i en annen bedrift i konsernet.

Flertallet i utvalget: Domstolene kan sette til side en arbeidsgivers disposisjoner og avtaler, hvis formålet med, eller konsekvensen av avtalene, er å omgå arbeidsmiljøloven.

Det finnes mange eksempler på at arbeidsgivere prøver å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret, og også omgå oppsigelsesvernet. Dersom en slik sak kommer til domstolene kan retten bestemme arbeidsgivers disposisjoner er et forsøk på å omgå loven, og dømme som om avtalene ikke var inngått.

Flertallet i utvalget: Arbeidsgiveren har plikt til å et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også for innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper, etc, uavhengig av hvor arbeidet finner sted,

I dag har en arbeidsgiver bare ansvar for å gi egne ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Utvalget ønsker at en arbeidsgiver også har ansvaret for arbeidsmiljøet for de som utfører tjenester for vedkommende.

Flertallet i utvalget: Alle virksomheter, som er underlagt arbeidsmiljøloven, skal ha valgte verneombud.

I dag er det ikke påbudt med verneombud i bedrifter med under ti ansatte. Utvalget foreslår at alle bedrifter uansett størrelse skal velge et verneombud.

Hele utvalget: Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte.

Formuleringen i dagens lov er at «Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser». Utvalget foreslår å presisere at verneombud også skal ivareta arbeidsmiljøet for «innleide arbeidstakere og

selvstendige oppdragstakere som har utført arbeid i nær tilknytning til virksomheten de siste seks månedene.»

Flertallet i utvalget: Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter mellom 10 og 30 arbeidstakere.

I dag er bare bedrifter med mer enn 50 ansatte pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg. Flertallet foreslår at «Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 30 arbeidstakere.»

Flertallet i utvalget: Endringer som har betydning for de ansatte i et konsern, skal drøftes med de ansattes representanter, i konsern med minst 50 ansatte

Når en virksomhet tilhører et konsern som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal det etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Drøftelsene skal ta for seg utvidelser, innskrenkinger eller omlegginger som kan få betydning for de ansatte.

Flertallet i utvalget: Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse fjernes

Denne regelen ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Støre-regjeringen har allerede fremmet forslag om å fjerne denne adgangen.

Flertallet i utvalget: Gjeninnføre treårsregelen slik at ansatte som har arbeidet i tre år i en bedrift har rett til fast ansettelse.

I dag har du krav på fast ansettelse etter fire år hvis du er midlertidig ansatt for å dekke et midlertidig behov, men hvis du er i et vikariat for en annen person kan du kreve fast jobb etter tre år. Flertallet i utvalget vil at samme grense skal gjelde uansett årsaken til at du er ansatt midlertidig, og foreslår at en etter tre år kan kreve fast ansettelse.

Flertallet i utvalget: Lovfeste en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven, for å avgrense mot entreprise slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise.

I dag kan det være vanskelig å skille mellom innleie å entreprise. Innleie er at en bedrift leier inn arbeidskraft. Entreprise er at en bedrift tar på seg å utføre et stykke arbeid med egne ansatte. Men noen kreative bedrifter har utviklet det som kalles bemanningsentreprise. Dette oppleves som en omgåelse av bestemmelsene i lovverket om innleie.

Derfor har flertallet foreslått å tydeliggjøre skillet. Bedriften som leier inn, skal i hovedsak utøve arbeidsledelse og har et selvstendig ansvar for resultatet.

Flertallet i utvalget: Få inn en ny lovbestemmelse i arbeidsmiljøloven som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene om beslutninger som har betydning for bemanningen

Det blir også foreslått at klubben og bedriften minst én gang i året drøfte med de tillitsvalgte

bruken av deltid, midlertidig ansettelse, innleie, selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.

Prosessen videre

Arbeidsminister Hadia Tajik har signalisert at hun vil følge opp flertallet i utvalget. Høringsrunden er nå avsluttet og departementet jobber for fullt med de ulike innspillene. Høringsuttalelsene følger i det store og hele de samme linjene som utvalget med arbeidsgivere mot fagbevegelsen.

Arbeidstilsynets høringsuttalelse støtter i hovedsak flertallets syn.

Noen forslag er allerede fremmet, men de fleste er under arbeid. Det er ventet at det kommer en proposisjon med lovforslag til Stortinget i løpet av våren slik at de kan bli behandlet i Stortinget før sommeren. Forslagene som gjelder innleie vil sannsynligvis bli fremmet allerede i januar.

Fordi forslagene nå har vært på en omfattende høringsrunde, er det ikke nødvendig med noen ny høringsrunde før forslagene blir sendt til Stortinget.