Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik og ansatte i departementet jobber nå med endringer i arbeidsmiljøloven.
Brian Cliff Olguin
Arbeidsmiljøloven
Hadia Tajik har 17 forslag for framtidas arbeidsliv på bordet. Her er spørsmålene hun skal følge opp
Det kan bli store endringer i norsk arbeidsliv hvis arbeidsministeren følger opp alle forslagene fra Fougner-utvalget.
torgny@lomedia.no
Regelen i norsk arbeidsliv er faste ansettelser. Likevel er det mange arbeidsgivere som tøyer reglene for å slippe å ta arbeidsgiveransvar. Dette undergraver stillingsvernet for de ansatte.
Derfor jobber arbeidsdepartementet nå med 17 forslag som skal tette smutthullene i loven. Forslagene handler blant annet om å gjøre det tydeligere hvem som er arbeidsgiver og hvilke rettigheter arbeidstakere har.
Utgangspunktet for departementets arbeid er Fougner-utvalget, som presenterte sine forslag før sommeren. Forslagene ble sendt på høring, og høringsrunden er nå over.
Her er forslagene:
Flertallet i utvalget: Grensa mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere i arbeidsmiljøloven skal bli tydeligere.
Som selvstendig oppdragstaker, mister en mye av beskyttelsen arbeidsmiljøloven gir en som er ansatt. En selvstendig oppdragstaker er også selv ansvarlig for betaling av skatt og trygdepremie. Mange arbeidsgivere lurer eller tvinger ansatte til å bli selvstendige oppdragstakere for å slippe unna arbeidsgiveransvaret.
Flertallet i utvalget: Arbeidsgiver må bevise at den som skal utføre jobben må være selvstendig oppdragstaker
Flertallet foreslår at hvis det er tvil om det er en ansettelse eller eller et selvstendig oppdragsforhold skal det i utgangspunktet være et ansettelsesforhold. Hvis arbeidsgiveren mener at dette er et selvstendig oppdrag må arbeidsgiveren bevise dette. Flertallet ønsker å ta inn en momentliste i loven, slik at det blir lettere å skjønne hva som skal være en ansettelse og når det er naturlig med et selvstendig oppdrag.
Flertallet i utvalget: Arbeidsgiverbegrepet skal gjøres tydeligere, og det skal være mulig å dele arbeidsgiveransvaret på flere.
Spesielt i konsern kan det være uklart hvem som er den reelle arbeidsgiveren. Det kan føre til at den som fatter beslutningene som angår en ansatt, ikke har det formelle arbeidsgiveransvaret. Flertallet i utvalget foreslår derfor at det skal være mulig å dele arbeidsgiveransvaret. I domstolene har dette vært praktisert. Flertallet ønsker at dette skal bli en del av loven.
Definisjonen av en arbeidsgiver viser til paragrafen som definere en arbeidstaker. Den som har ansatt en arbeidsgiver er arbeidstaker.
Flertallet i utvalget ønsker en utredning om hvordan makten i arbeidslivet endres når bedriftene omorganiserer seg.
Det er en tendens i næringslivet at drift og kapital skilles. På den måten svekkes de ansattes innflytelse og medbestemmelse. Selv de forslagene som flertallet i utvalget kommer med der ikke nok til å rette opp dette. De foreslår derfor en videre utredning av temaet.
Flertallet i utvalget: Ansatte i et konsern skal ha fortrinnsrett til andre jobber i konsernet, hvis det finnes andre relevante jobber i konsernet.
I dag er denne fortrinnsretten bare knyttet til bedriften arbeidstakeren er ansatt i. Flertallet i utvalget vil utvide denne retten til å gjelde alle jobber i konsernet.
Flertallet i utvalget: En oppsigelse er usaklig hvis det finnes annet passende arbeid å tilby arbeidstakeren, innen konsernet.
Dersom en bedrift i et konsern nedbemanner, er ikke mangel på arbeid en lovlig oppsigelsesgrunn, hvis det finnes arbeid i en annen bedrift i konsernet.
Flertallet i utvalget: Domstolene kan sette til side en arbeidsgivers disposisjoner og avtaler, hvis formålet med, eller konsekvensen av avtalene, er å omgå arbeidsmiljøloven.
Det finnes mange eksempler på at arbeidsgivere prøver å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret, og også omgå oppsigelsesvernet. Dersom en slik sak kommer til domstolene kan retten bestemme arbeidsgivers disposisjoner er et forsøk på å omgå loven, og dømme som om avtalene ikke var inngått.
Flertallet i utvalget: Arbeidsgiveren har plikt til å et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også for innleide arbeidstakere, oppdragstakere i plattformselskaper, etc, uavhengig av hvor arbeidet finner sted,
I dag har en arbeidsgiver bare ansvar for å gi egne ansatte et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Utvalget ønsker at en arbeidsgiver også har ansvaret for arbeidsmiljøet for de som utfører tjenester for vedkommende.
Flertallet i utvalget: Alle virksomheter, som er underlagt arbeidsmiljøloven, skal ha valgte verneombud.
I dag er det ikke påbudt med verneombud i bedrifter med under ti ansatte. Utvalget foreslår at alle bedrifter uansett størrelse skal velge et verneombud.
Hele utvalget: Verneombudets oppgaver skal gjelde også innleide og selvstendige oppdragstakere, ikke bare virksomhetens egne ansatte.
Formuleringen i dagens lov er at «Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser». Utvalget foreslår å presisere at verneombud også skal ivareta arbeidsmiljøet for «innleide arbeidstakere og
selvstendige oppdragstakere som har utført arbeid i nær tilknytning til virksomheten de siste seks månedene.»
Flertallet i utvalget: Arbeidsmiljøutvalg skal etableres også i virksomheter mellom 10 og 30 arbeidstakere.
I dag er bare bedrifter med mer enn 50 ansatte pålagt å ha arbeidsmiljøutvalg. Flertallet foreslår at «Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 10 og 30 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det. Der arbeidsforholdene tilsier det, kan Arbeidstilsynet bestemme at det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med færre enn 30 arbeidstakere.»
Flertallet i utvalget: Endringer som har betydning for de ansatte i et konsern, skal drøftes med de ansattes representanter, i konsern med minst 50 ansatte
Når en virksomhet tilhører et konsern som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, skal det etableres rammer for samarbeid, informasjon og drøfting mellom konsernet og arbeidstakerne i konsernet. Drøftelsene skal ta for seg utvidelser, innskrenkinger eller omlegginger som kan få betydning for de ansatte.
Flertallet i utvalget: Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse fjernes
Denne regelen ble innført av Solberg-regjeringen i 2015. Støre-regjeringen har allerede fremmet forslag om å fjerne denne adgangen.
Flertallet i utvalget: Gjeninnføre treårsregelen slik at ansatte som har arbeidet i tre år i en bedrift har rett til fast ansettelse.
I dag har du krav på fast ansettelse etter fire år hvis du er midlertidig ansatt for å dekke et midlertidig behov, men hvis du er i et vikariat for en annen person kan du kreve fast jobb etter tre år. Flertallet i utvalget vil at samme grense skal gjelde uansett årsaken til at du er ansatt midlertidig, og foreslår at en etter tre år kan kreve fast ansettelse.
Flertallet i utvalget: Lovfeste en definisjon av innleie i arbeidsmiljøloven, for å avgrense mot entreprise slik at innleie ikke kan kamufleres som entreprise.
I dag kan det være vanskelig å skille mellom innleie å entreprise. Innleie er at en bedrift leier inn arbeidskraft. Entreprise er at en bedrift tar på seg å utføre et stykke arbeid med egne ansatte. Men noen kreative bedrifter har utviklet det som kalles bemanningsentreprise. Dette oppleves som en omgåelse av bestemmelsene i lovverket om innleie.
Derfor har flertallet foreslått å tydeliggjøre skillet. Bedriften som leier inn, skal i hovedsak utøve arbeidsledelse og har et selvstendig ansvar for resultatet.
Flertallet i utvalget: Få inn en ny lovbestemmelse i arbeidsmiljøloven som samler og utvider drøftelsesbestemmelsene om beslutninger som har betydning for bemanningen
Det blir også foreslått at klubben og bedriften minst én gang i året drøfte med de tillitsvalgte
bruken av deltid, midlertidig ansettelse, innleie, selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.
Prosessen videre
Arbeidsminister Hadia Tajik har signalisert at hun vil følge opp flertallet i utvalget. Høringsrunden er nå avsluttet og departementet jobber for fullt med de ulike innspillene. Høringsuttalelsene følger i det store og hele de samme linjene som utvalget med arbeidsgivere mot fagbevegelsen.
Arbeidstilsynets høringsuttalelse støtter i hovedsak flertallets syn.
Noen forslag er allerede fremmet, men de fleste er under arbeid. Det er ventet at det kommer en proposisjon med lovforslag til Stortinget i løpet av våren slik at de kan bli behandlet i Stortinget før sommeren. Forslagene som gjelder innleie vil sannsynligvis bli fremmet allerede i januar.
Fordi forslagene nå har vært på en omfattende høringsrunde, er det ikke nødvendig med noen ny høringsrunde før forslagene blir sendt til Stortinget.
Fougner-utvalgets mandat:
Utvalget skal beskrive relevante utviklingstrekk og eventuelle utfordringer i arbeidslivet vedrørende tilknytningsformer og organisering av virksomhet ut fra kunnskapsgrunnlag som finnes.
Utvalget skal vurdere rammeverket for ulike tilknytningsformer for de som utfører arbeid, og vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig både for dagens og framtidens arbeidsliv.
Utvalget skal gjennomgå rammeverk for arbeidsgiveransvar og organisering av arbeid og virksomhet, og vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig både for dagens og framtidens arbeidsliv.
Utvalget kan fremme forslag til regelendringer eller andre tiltak som det finner hensiktsmessig.
Fougner-utvalgets mandat:
Utvalget skal beskrive relevante utviklingstrekk og eventuelle utfordringer i arbeidslivet vedrørende tilknytningsformer og organisering av virksomhet ut fra kunnskapsgrunnlag som finnes.
Utvalget skal vurdere rammeverket for ulike tilknytningsformer for de som utfører arbeid, og vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig både for dagens og framtidens arbeidsliv.
Utvalget skal gjennomgå rammeverk for arbeidsgiveransvar og organisering av arbeid og virksomhet, og vurdere om dette er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig både for dagens og framtidens arbeidsliv.
Utvalget kan fremme forslag til regelendringer eller andre tiltak som det finner hensiktsmessig.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim
Nav får gebyr på 20 millioner kroner: – Saken er svært alvorlig
Debatt
Alf Ragnar Olsen