KJETIL ELSEBUTANGEN

Jagland er blitt mobbet som statsminister og hyllet som stortingspresident. Nå takker han av. I løpet av et par uker blir det klart om han får vervet som ny generalsekretær i Europarådet.

Ikke mange kan matche Jaglands CV: AUF-leder, partisekretær i Ap, partileder, statsminister, leder av Stortingets utenrikskomité, utenriksminister, stortingspresident og nå leder av Nobelkomiteen.

Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener rollen som stortingspresident har vært Jaglands beste.

– Jeg kan ikke legge skjul på at jeg synes hans statsministerolle var i overkant fantasifull. Det var en del interessante innfall og utfall, men med 36,9 som det største feilgrepet. Men som stortingspresident synes jeg han har vært meget vellykket, sier han til Dagsavisen.

– Han er helt utvilsomt en ordentlig idealist, en verdifull bidragsyter til norsk politikk og norsk samfunnsdebatt.

Dyktig utenrikspolitiker

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) mener Jagland er en av de viktigste i norsk politikk i nyere tid. Selv ble Bondevik statsminister da Jagland ikke nådde 36,9 prosent oppslutning i 1997.

– Det var jo 36,9 som gjorde at jeg ble statsminister, så jeg kan i så måte takke ham for det, sier Bondevik.

Han mener Jagland hadde to handikap som statsminister: Han manglet erfaring fra regjeringsarbeid og han ble kastet rett inn i jobben uten forvarsel.

Bondevik mener Jagland er en av Norges fremste utenrikspolitikere.

– Han er god til å analysere internasjonale situasjoner og har mye kunnskaper.

Bondevik mener også Jagland har vært en dyktig stortingspresident.

– Han har hevet seg over partigrensene og markert Stortinget veldig bra i forhold til regjeringen og opinionen.

Uten teflon

Venstre-leder Lars Sponheim gir Jagland honnør for å ha vært ærlig.

– Jagland har valgt å være seg selv og ikke et produkt av medierådgivere. Han har ikke noe teflonbelegg, men står fram med sine styrker og svakheter og ikke alltid ferdigtenkte synspunkter, men som likevel er verd det offentlige rom. Jeg har ofte kjent meg igjen i Jaglands situasjon og hvordan det er blitt herjet med ham. Han har fått mange bulker.

Sponheim forstår at Jagland har sett seg selv som en overgangsmann mellom Gros generasjon og Jens'.

Sponheim har også forståelse for Jaglands 36,9-krav.

– Når unntakstilstanden i norsk politikk opphørte ved at Gro gikk av ble det overdreven herjing og uansvarlighet. Jeg har en viss forståelse for at han satte en grense for hva han kunne fortsette med. (ANB)