HALLGEIR RANDHEIM, leder i Oppland Transportarbeiderforening 2007-2009

hrandheim2000@yahoo.no

Det var en trist dag for kameratene i Oppland Transportarbeiderforening da det ble kjent at styret har meldt oppbud. Dette er en stor forening som har eksistert siden 1990 og som er bygget opp av engasjerte medlemmer og ansatte. Foreningen har slitt med underskudd i de siste årene, men ikke verre enn at det kunne endres til pluss med enkle grep.

Les også: Oppland Transportarbeiderforening slår seg konkurs

Det tidligere styret vedtok på styremøte i februar 2018 at vår kontoransatte måtte få andre oppgaver på kontoret etter at forbundet sentralt hadde overtatt noen av hennes oppgaver, og at dette måtte prioriteres før eventuelt frikjøp av nestleder. Hadde dette blitt gjort hadde vi ikke vært i denne situasjonen og vi kunne også unngått å ha underskudd i fremtiden.

Styret unntatt leder og nestleder ble utskiftet på årsmøtet 2018. Etter dette har medlemstallet gått ned i rekordfart og dette i en tid der det er økning i forbundet totalt sett. Dette styret skulle reformere foreningen, og det første de gjør er å si opp vår kontoransatte i 50 prosent gjennom 19 år, og fortsette med frikjøp av nestleder i 20 prosent.

Dette var det beste eksempel på usaklig oppsigelse jeg har sett og hørt om, og dette godtok heldigvis ikke vår kontoransatte. Det var blant annet ikke tatt hensyn til hennes ansiennitet og kompetanse, og heller ikke habiliteten for leder og nestleder. Det var jo i deres interesse å beholde jobbene, og de burde jo selvsagt ikke vært med og behandlet denne saken.

Hadde de seiret i denne saken vil jeg påstå at det kunne fått konsekvenser for stillingsvernet for alle arbeidstakere ved at kravet til oppsigelse ble betydelig redusert. Det vises jo alltid til tildligere rettspraksis i rettssaker.

At denne saken har vært behandlet i ni styremøter, og at de også har vært i kontakt med forbundet sentralt undervegs, gjør meg virkelig skremt. At ingen av disse har reagert på prosedyren i denne oppsigelsen er totalt uforståelig, og mange forventer at forbundet sentralt forteller hva slags rolle de har hatt i dette spillet.

Saken gikk videre til Handel og Kontor og styret fikk mange muligheter til å løse denne saken på andre måter. Det ble gitt tilbud til styret om alternative løsninger fra sommeren 2018 og det ble også forsøkt av dommer og advokat å overtale foreningens advokat til å godta rettsmekling på rettsmøtets første dag, men dette ble totalt avvist. Det ble også forsøkt å få til en dialog på dag nummer to i rettssaken som også ble avvist. Det var tydeligvis heller ikke aktuelt å vurdere konsekvensene for foreningens økonomi ved et eventuelt tap i retten, og dette er mildt sagt tragisk.

Jeg mener også at styret ikke har gjort nok for å redde forening fra undergangen, da det for eksempel ikke har vært spørsmål til medlemmene om økonomisk støtte i en periode.

Leder og styret står fortsatt frem og hevder at dommen er feil, så det forteller meg at de faktisk ikke har forstått spillereglene i norsk arbeidsliv. Da styret har avgjort å ikke anke saken, så vil jeg anbefale at dere innrømmer deres feilvurderingen og ber vår kontoransatte og de øvrige medlemmene i foreningen om unnskyldning. Gjerne i knestående stilling.

Jeg tror medlemmene i tidligere OTAF kan se lyst på fremtiden da vi nå sannsynligvis blir overført til Hedmark Transportarbeiderforening eller til en annen forening. Jeg vet at vi er velkommen til Midtnorsk Transportarbeiderforening, og vi grenser jo til dem også. Dette er robuste og velfungerende foreninger med god kompetanse og et godt fellesskap.

Jeg håper at vår tidligere kontoransatt blir ivaretatt og kan ha arbeidsoppgaver i foreningen vi går inn i for å dra nytte av hennes kompetanse og erfaring. I dagens kommunikasjonssystemer er dette fullt mulig.

Jeg ønsker alle medlemmene lykke til videre uansett hvor vi skulle ende.