JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

En kvinnepionér

John Stanghelle:
Nini Haslund Gleditsch.
Opprør. Ein biografi
Det Norske Samlaget 1993

Samlaget

jan.erik@lomedia.no

Det er ingen tin i veien for at gamle bøker kan leses på nytt, snarere tvert imot – mener nå jeg. Dette er en av mange fordeler med fysiske bøker, i motsetning til digitale tekster som ofte forsvinner svært fort.

Journalist John Stanghelles biografi over Nini Haslund Gleditsch er ei sånn bok. Den er interessant for de som kjenner litt til hva denne driftige dama drev med i sitt liv. Og for de som ikke visste at hun eksisterte mellom 1908 og 1996, løp til biblioteket og lån boka – sånn jeg gjorde.

Hvem var hun så? Hun var først og fremst et politisk menneske med et gjennomført humanistisk menneskesyn. Meldte seg relativt tidlig inn i Arbeiderpartiet, men ut igjen i 1931. Partiløs lenge, aktiv i Mot Dag som ei av få kvinner. Før hun ble arbeiderpartimedlem igjen før etter hvert ble først SF-er, deretter SV-er. Som flere andre ble norsk NATO-medlemskap ei for tung bør å bære – kampen for fred og fordragelighet ble hennes store hjertesak i siste halvdelen av livet.

Og den lærdommen lærte hun nok antagelig i andre halvdelen av 1930-tallet. Det var nemlig hun som under den spanske borgerkrigen (18. juli 1936- til 1. april 39) ledet det internasjonale hjelpearbeidet for barn – ja, hun ble i Spania til republikken til slutt måtte kapitulere for general Francos fascistiske hærstyrker. Mens resten av Vest-Europa sto og så på – inkludert den norske arbeiderpartiregjeringen Nygaardsvold. Det sier seg vel kanskje sjøl at det er ikke lett å forbli sosialdemokrat da. Skjønt, ikke alle sosialdemokrater den gangen mente det samme som gubben fra Hommelvik. Både Einar Gerhardsen og Haakon Lie var for eksempel ikke helt på linje med partiet her. Men det er en annen historie.

Under den andre verdenskrigen måtte Nini flykte som så mange andre med politisk radikale synspunkter. Det ble fem år i London for henne og familien.

Hele hennes liv var et liv i kamp. Under den spanske borgerkrigen møtte hun også dikteren Nordahl Grieg, den eneste norske forfatteren som deltok på republikkens to forfatterkongresser i Madrid og i Valencia i 1937. Her var for øvrig Grieg i godt selskap siden forfattere som George Orwell, Ernest Hemingway og Martin Andersen Nexø – for å nevne noen – også deltok. Kritiske som de var mot den fascistiske og nazistiske bølgen som var under oppseiling i Europa.

John Stanghelles bok er ikke minst interessant for de av oss som er interessert i å lære mer om Den spanske borgerkrigen og den internasjonale brigaden som telte om lag 300 nordmenn. Og der langt fra alle kom levende hjem igjen.  

Annonse
Annonse