Gyldendal
En pakistansk pappa reiser hjem
Zeshan Shakar:
De kaller meg ulven
Gyldendal 2022
jan.erik@lomedia.no
Det er over 50 år siden de første pakistanerne kom til Norge som arbeidsinnvandrere på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Faren til den navnløse jeg-fortelleren i Zeshan Shakars tredje roman er en av disse. Og nå, idet vi som lesere møter ham på de aller første boksidene – mens fortellingen befinner seg på nåtidsplanet – har han bestemt seg for å reise hjem til fødelandet og tilbringe sine siste år der. Han er blitt en eldre mann, han er blitt skilt – han har ikke mer i Norge å gjøre. Hans eneste sønn er blitt voksen og har skapt seg sin egen familie. Sønnen hjelper faren med å rydde ut de få tingene av leiligheten i Dalen som han fortsatt vil spare på. Pappa har verken samlet seg gods eller gull.
Men minner og opplevelser har han skaffet seg på de drøye femti årene han har bodd i Norge. Norsk har han også lært seg, så vidt. For aller helst snakker han en blanding av engelsk-norsk, ispedd en del fraser på urdu. Shakar får fram denne språkforvirringen på en herlig måte.
Men denne fortellingen holder seg sjølsagt ikke så lenge på nåtidsplanet. Ved hjelp av sceniske sekvenser rulles mye av farens historie i Norge opp. Moren, som også har flyttet fra Dalen og hjem til der hun kommer fra – Finnmark – har også en birolle i romanen. Og ved brå kast, både stedlige og tidsmessige, dras vi gjennom et liv der to foreldre, en pakistansk mann og ei nordnorsk arbeiderklassekvinne pluss deres sønn, romanens forteller, kjemper for å etablere et verdig liv. Dette livet leves i nøysomhet fordi de må leve det sånn. Om lag midt i boka dukker det opp en hjerteskjærende episode der de tre er på ferie i Paris og til slutt havner i Euro Disney – sånt gjør jo to snille foreldre med et barn som er sugen på eventyr. Det de imidlertid ikke visste var hvor mye inngangsbilletten kostet.
Den våkne leser skjønner temmelig raskt at denne fortellingen ligger tett opp til forfatterens eget liv. Og den dokumenterer til fulle hvor lite akkurat det betyr for å skape god skjønnlitteratur. Zeshan Shakar får på en måte alt det hånlige snakket om den «umoralske» virkelighetslitteraturen til å bli liggende død og begravet. En god fortelling, i et godt og lekent språk, lever sitt eget liv uansett som det skulle dukke opp elementer som ligner på forfatterens eget virkelighet. Sånn har det vært til alle tider, sånn er det fortsatt.
Romanen er siste bindet i en slags løst forankret trilogi fra Groruddalen i Oslo der den første var «Tante Ulrikkes vei» og den andre «Gul bok». Den første oppnådde Shakar den høythengende Vesaas’ debutantpris for, den andre var en liten nedtur – mens «De kaller meg ulven» er den aller beste av dem. Det er som om Shakar litterært sett er blitt mye mer moden, mye mer sikker på at både språk og fortelling holder mål. Dermed har han også funnet tilbake til mye av den språklige tonen som gjorde hans debutverk så oppsiktsvekkende god. Teksten oser av sjølsikkerhet uten å bli arrogant.
Det er en del vare og såre partier i romanen. Å vokse opp som skilsmisse- og enebarn er ingen spøk når foreldrene sliter med sitt. Men ingen av karakterene her behandles som offer, de veit innerst inne hva de vil.
Zeshan Shakar har skrevet varmt og rørende om en far-sønn-relasjon, om to mennesker som bryr seg om hverandre – ja, som hele livet har gjort så godt de kan. Sønnen drømmer nok om å bli noe «mer» en faren, han er litt glupsk – de kaller ham jo ulven. Det er for så vidt greit at fortellingen stopper akkurat her.
Men framfor alt er denne romanen en nydelig fortelling om da pakistanerne kom til landet vårt, hvordan mange av dem nærmest slet seg ut for at barna deres skulle få et liv som var verdt å leve. Dette er et lite stykke moderne Norge. Omtrent som Freias melkesjokolade.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer