JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gyldendal

Fastfood – fy faan!

Eric Schlosser:
Fastfood-nasjonen
Oversatt av Øivind Hånes
Gyldendal 2002


28.07.2021
09:30
28.07.2021 09:36

jan.erik@lomedia.no

Hver måned spiser over 90 prosent av alle barn i USA på McDonalds, dette kan vi lese i boka «Fastfood-nasjonen» av Eric Schlosser, ei bok som riktig nok er skrevet for 20 år siden, men det er ingen nevneverdig sterk grunn til å tro at det er så veldig mye annerledes i dag. Og opplysningen er uansett skremmende for de aller fleste av oss – antagelig alle de som ikke tjener penger på hamburgere, pommes frittes og någå attåt. Og de fins sjølsagt, og de er blant verdens rikeste menn. Nå er det i og for seg ikke noe kriminelt i å tjene penger, heller ikke milliarder, men det skjer ikke så helt sjeldent at på veien dit må det foretas noen shortcuts som langt ifra er etisk spiselige. Hvis etikk står på menyen da, den gjør som kjent ikke det overalt.

Og det skal ikke stikkes under stol – denne boka er slett ikke fri for moralsk indignasjon fra forfatteren Schlossers side. Han er ikke bare mer enn skeptisk til svært mange sider ved den amerikanske fastfood-industrien – der McDonalds altså er kongen på haugen – men avdekker også hvor mye denne industrien henger sammen med mat- og næringsmiddelindustrien generelt. Og han dokumenterer hva industrien betyr for folk flest. Det som i beste fall startet som en god idé for amerikanere flest på 1970-tallet da lønningene deres stagnerte, et tilbud om billig mat som kunne tilberedes overalt og på kort tid. Til og med hippiebevegelsen på 1970-tallet gikk på limpinnen uten at dette er tema i Schlossers bok.

Hva er så temaet i «Fastfood-nasjonen»? De er mange, og hans kritikk av fastfood-markedet treffer ikke bare McDonalds, men de fleste andre merkevarer på dette feltet også. Og dem er det utrolig mange av sjøl om de store her som ellers på det kommersielle torget sjølsagt prøver å kvitte seg med de små – ja, ønsker å ha den totale kontrollen. Sådan fungerer jo som kjent kapitalismen. Her som der.

Og apropos kapitalismen – det er vanskelig å lese denne boka uten å bringe inn akkurat det begrepet, et begrep som en gang smakte litt vondt, men som i dag virkelig er blitt rehabilitert til en gedigen gourmetfest i den vestlige delen av vår verden. Schlosser er innom den problemstillingen også så vidt, og setter vel grenseovergang til sånn omtrent 1989 da Berlinmuren revnet – the day the communism die. Da kapitalismen sto igjen på den kalde krigens arena som den eneste seierherre.

For kunne denne utviklingen, eksplosjonen av fastfood-industrien – ikke bare i USA, men også i store deler av verden – vært mulig om det ikke alltid dreier seg om å tjene mest mulig penger? Og gjøre akkurat det fort, rått og brutalt? Forakte fagforeninger som pesten? Gi blaffen i dyrevelferd, i matsikkerhet, i respektable arbeidsforhold for de som produserer, tilbereder og serverer oss maten? Kan fastfood-industrien overleve uten at ungdom verden over betales langt under det som er anstendig for et arbeidende menneske? Neppe. Dette bruker denne boka mye trykksverte på å få fram. Og det gjøres svært så overbevisende sjøl om forfatterens sterkeste uttalelser har fått kjørt seg i årene etter at boka ble lansert. Skjønt, det har naturlig nok i all hovedsak vært bransjen sjøl som har tatt til motmæle. Noe annet ville da også vært relativt merkelig. Som vi veit mangler ikke amerikanske advokater, ei yrkesgruppe som har vokst seg rimelig stor og sterk over there, arbeid for å redde formuene til mangemilliardærene.

Mye i denne boka kan altså leses som tradisjonell kapitalismekritikk, men det som kanskje er sterkest og berører de fleste mest er det ernæringsfysiologiske perspektivet som den første setningen i denne teksten indikerer. Fastfood-maten er nemlig ikke sunn heller, også det ligger for så vidt i kortene her. Billig mat er sjelden eller aldri sunn. Det er derfor den er billig. Alt henger sammen med alt. Schlosser problematiserer den voksende fedmen i befolkningen generelt og blant ungdommen spesielt (fastfood er jo ungdommens middagsmat), i verden generelt og USA spesielt. At McDonalds og alle de andre i denne gutteklubben grei må bære mesteparten av skylda for dette, er Schlosser lite i tvil om.

Er det så ikke mulig å gjøre noe med dette om vi misliker det så sterkt (ikke alle misliker fastfood)? Forfatteren er innom en del politiske restriksjoner som kan legges på denne industrien, fra jord til bord, så å si. Men da dukker det opp et annet problem som kanskje er mer aktuelt i USA enn i de fleste andre industrialiserte vestlige land. Mange politikere er kjøpt og betalt, det foreligger økonomiske bindinger her som aldri må undervurderes når amerikansk politikk skal analyseres. Som kjent koster det noen dollar for å bli valgt inn som politikker i USA.

Eric Schlossers beste argument blir dermed å appellere til forbrukerne. Slutt og kjøp fastfood! Vi kjenner igjen argumentet – er det ikke i bunn og grunn det samme som brukes for å bli kvitt harryhandelen ved grensa mellom Sverige og Norge? Skjønt, argumentet er kanskje mer salgbart enn å kvitte oss med kapitalismen som sådan? For så langt går heller ikke Eric Schlosser. I hvert fall ikke i denne lesverdige boka.

28.07.2021
09:30
28.07.2021 09:36



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker