JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

«Don’t shit here, because your ashole is in Washington” – denne og lignende slogans var en av mange ytringer på doveggene ved Berkeleyuniversitet like utenfor San Francisco. Året er 1980, og anledningen til sitatet var at Californias guvernør Ronald Reagan, Det republikanske partiets (GOP) kandidat, nylig var valgt til USAs president og flyttet til landets hovedstad. For å si det med sosialisten og forfatteren Jack London: Villdyret var våknet.

For det fins nok av politisk interessere USA-kjennere, de fleste politisk plassert på venstresiden, som vil mene at det først var med Reagan det gikk skikkelig i dass med det amerikanske samfunnet som så mange elsker å hate – skjønt arven etter den erkekonservative gudfaderen Barry Goldwater aldri må glemmes. Republikanere gjør da heller ikke det.

Halvor Elvik (født 1947), mangeårig journalist blant annet i Dagbladet der han var avisas USA-korrespondent i flere omganger, har skrevet en svært omfangsrik og interessant bok om USAs utvikling fra 1960-tallet og helt fram til våre dager – betegnende og treffende nok heter den «Amerikansk kollaps». For hvem skulle egentlig trodd at det etter først åtte år med Reagan og noen år seinere det samme med George W. Bush, kunne bli stort verre sett med venstrepolitiske øyne? Og så ble det altså det.

Donald Trumps virke, først som president fra 2017 til 2021, og nå som sittende president i hvert fall fram til 2029, savner jo sidestykke i dette merkelige landets historie. Ja, Trump er blitt en president og en politiker som verdenssamfunnet neppe har sett maken til – det levner heller ikke Elviks bok den minste tvil om.

Men denne boka rommer mye mer enn Trumps mange krumspring. Den trekker egentlig opp hele USAs moderne politiske historie med en sterk vektlegging på presidentene. Nixon, Watergate og Vietnamkrigen hører sjølsagt med her og skandalene rundt ham, men ved siden av de to nevnte Reagan og Bush jr., er også Barack Obama sentral i denne fortellingen. Og det av flere grunner.

Ikke bare var – og er – han den første og eneste svarte nordamerikanske presidenten. Og etter Elviks, og flere andres mening, var det med valget av Obama, at de konservative politikerne i GOP virkelig våknet. Nå fikk det være nok, Obamacare, en helseforsikringsordning som USA aldri hadde vært i nærheten av, ble ansett nærmest som djevelens verk. I hvert fall var den Obamas verk. Mannen måtte fjernes, fort som fy mente republikanerne. Han var en skandale for amerikanske skattebetalere. Den velkjente rasismen dukket opp igjen i sin usofistikerte, primitive og brutale form. Alle midler ble mobiliserte. Obama skulle knekkes. Jeg besøkte USA mange ganger sjøl i dette tidsrommet og møtte mye av usaklighetene på nært hold – ja, så å si på gateplan. I tillegg dukket det opp en finanskrise som ikke var Obamas verk, men det var han som måtte håndtere den.

GOP prøvde å stille med Mitt Romney som motkandidat i 2012, men det enda mindre. Her måtte det sterkere lut til. Og denne luten ble altså mangemilliardæren og forretningsmannen Donald Trump.

En annen skjellsettende begivenhet i USAs moderne historie er angrepet på Twin Tower 11. september 2001 (en dato som for øvrig alltid har overskygget at det blodige fascistiske kuppet i Chile i 1973 skjedde på akkurat samme dato). Da var Bush jr. nettopp blitt president. Han måtte sjølsagt brette opp ermene, vise seg hard og tøff som flint og gå til angrep på stater langtvekkistan som ikke hadde noen skyld i terroren. Enten er du med oss, eller mot oss, mente Bush. Med disse internasjonale og farlige vindene, ble politikken skrudd flere knepp til høyre. Og svært få vil vel mene at verken Bush eller USA kom så veldig godt fra det. Også her truet kollapsen.  

Trump er imidlertid blitt hovedpersonen i Elviks bok, ei bok som har lite – om noe – positivt å si om ham. For nær sagt uansett politisk ståsted: Er det mulig å finne noe positivt? Elvik legger i hvert fall ikke papp imellom – her er et sitat fra bokas epilog: «Den sminkede Donald Trump med brunkrem, leppestift og eyeliner, er en klovn. Hans klossede dance-moves til «Y.M.C.A» var komiske. Omtalen av seg selv i tredje person, er latterlig. Sutringen om alt han er blitt utsatt for som historiens største offer, er patetisk. Hans alternative virkelighet, er absurd. Men det spiller ingen rolle. Avsløringene, tiltalene, rettssakene, dommene, fiaskoene og konkursene, preller av. Damene i paljetter og MAGA-stæsj dåner i ekstase. Karene i caps og picups føler de får makt. Han har sitt mediale økosystem av Fox News og MAGA-influensere som døgnet rundt vaksinerer mot alt som kommer fra politisk journalistikk i gammelmediene.»

Kanskje vil noen lesere mene at dette er for drøy kost, for rølpete og uærbødig språk å beskrive USAs sittende president i – og at det til og med virker mot sin hensikt? Kan hende det. Men hva skal en skribent gjøre? Hvorfor ikke bruke Trumps egen språkføring?

Dette er langt fra ei politisk nøytral bok. Men hvilken bok er egentlig det? Elvik skal imidlertid ikke anklages for å mangle kilder. Det er nesten 1000 fotnoter her på litt over 500 sider. Han har sjølsagt valgt ut kildene sjøl, han har en fortelling han vil formidle. Da er dette metoden, sånn det skal gjøres. Kan du lite om USAs moderne historie, må du gjerne begynne med denne boka. Her får du mye å være enig og uenig i.

Skal jeg innvende noe måtte det være at den kunne vært litt strammere redigert. Elvik hopper og spretter litt i tid gjennom hele boka uten at vi som lesere blir varslet på forhånd. Jeg er usikker på hvor bevisst dette er som kompositorisk prinsipp. En strengere og mer linjær kronologisk presentasjon hadde etter mitt skjønn gjort boka mer pedagogisk. Da hadde det blitt enda lettere å forstå det jeg oppfatter som et stort poeng hos Elvik: At den utviklingen vi har sett USA gå i retning av, nok er overraskende, men samtidig er den logisk nok når du studerer de ulike begivenhetene, presidentene og politiske katastrofene i lys av USAs forfatning, konstitusjon og ideologi som alltid har vært, og fortsatt er, tuftet på survival of the fittest.