Streiken i hotell og restaurant:
– Er øl viktigere enn arbeidsfolk på hoteller?
Er vi mindre verdt, når vi må streike for noe andre får, spør streikende hotellarbeidere etter at også bryggeribransjen fikk på plass forskuttering av sykelønn.
Eli Kristin Libakken og Olga Oda Ikimpaye streiker så lenge det trengs, men håper å være tilbake i arbeid snart.
Eline Lønnå
Saken oppsummert
eline@lomedia.no
LILLEHAMMER: Det er rart at NHO går inn for at ansatte i andre bransjer skal få forskuttert sine sykepenger, men ikke vi i denne bransjen og i renhold.
De streikende hotellarbeiderne på Scandic på Lillehammer rister på hodet, av en arbeidsgiverside som sier nei til å innfri det som så langt er kommet på plass i industrien, byggebransjen, byggeindustrien, treforedling og bryggeribransjen under dette lønnsoppgjøret.
Dette fikk de i industrien: Enige om lønnsøkning og forskuttering
I alle disse oppgjørene er det også blitt enighet om en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på 4,4 prosent, og minst kroner 6,50 i timen i sentralt tillegg til alle.
Heller ikke dette er på plass for de organiserte innenfor overnatting og servering, som går på tariffavtalen Riksavtalen. Derfor har det vært streik i bransjen i snart en måned.
– Det er på høy tid at vi også kan komme oss litt opp i lønn, er oppfatningen i partyteltet utenfor Scandic på Lillehammer. Her har de forskuttering av sykelønn lokalt, men streiker gjerne både for lønn – og for at andre skal slippe å gå uten penger skulle de bli syke.
Klubbleder Eli Kristin Libakken sier at de ansatte her er avhengige av at det kommer lønnstillegg som monner i det sentrale lønnsoppgjøret. Lokalt er det fint lite å hente, selv om hotellet «går så det suser».
– Her forholder de seg til minstesatsene i tariffavtalen. Vi får ikke noe særlig igjen for at det går bra, unntatt marsipankake når det skal feires hvor bra det går, sier Libakken. Grunnen er at lønna ikke forhandles så lokalt at arbeidet deres verdsettes – lokale forhandlinger skjer på konsernnivå.
– Vi ville jo heller hatt penger enn kake, sier nattevakt i resepsjonen Steinar Haug.
Steinar Haug og Eli Kristin LIbakken planlegger også streikevakt 17. mai, en viktig dag i hotellets kalender.
Eline Lønnå
Føler seg verdiløse
Følelsen av ikke å bli satt pris på er påtrengende i spørsmålet om lønn, men også fordi NHO Reiseliv så langt nekter å gi etter for at alle skal ha retten til sykepenger rett fra arbeidsgiver.
– Vi synes det er påfallende at det virker viktigere å sikre hotellene tilgang til øl enn at de ansatte er trygge under sykdom, sier Steinar Haug.
Han kjøper heller ikke argumentet om at forskuttering vil være problematisk for små bedrifter.
– Jeg jobbet i en liten, familieeid bedrift før jeg begynte her. Der hadde vi forskuttering.
NHO Reiseliv har påpekt at de ikke kan godta at bedriftene er bank for Nav. Videre poengterer de at den pågående streiken ikke handler om lønn, kun om forskuttering.
Roser lokal ledelse
Klubbleder Libakken har 32 års erfaring som romrenholder på hotell. Da hun begynte var normen 12 til 14 rom på en 7 timers vakt. Nå er det 21 rom. For å orke jobben, har hun gått ned til 80 prosent stilling.
– Det hadde vært fint om arbeidsgiverne kunne tenke litt på hva det er som skaper sykefravær. For eksempel disse voldsomme effektiviseringene, sier hun.
Selv om de streikende på Scandic er klare for å stå i konflikt så lenge det trengs, er de opptatt av at det kommer en arbeidsdag også etter streiken.
– Her skal vi ikke ha dårlig stemning. Teltet vi står i her, har vi fått av direktøren. Det blir også sørget for varm kaffe, og vi får bruke toalettene, sier Libakken. Hun mener direktøren på hotellet er et eksempel til etterfølgelse.
Scandic Lillehammer er et stort hotell, og klubben har 32 medlemmer. På streikevakt denne hustrige maidagen er (fra venstre) Dai Truong, Steinar Haug, Eli Kristin Libakken, Thu Ha Thi Le og Van Dinh,
Eline Lønnå
– Det fungerer ikke med lokale forhandlinger
Leder for Fellesforbundet på Lillehammer og omegn, Martyna Kornikaite Sagsveen, sier det nå er ni bedrifter i avdelingen som er berørt av streiken, i hovedsak kantiner og hoteller.
– Her i Innlandet er dette med lønn gitt sentralt ekstra presserende. Lokale forhandlinger fungerer dårlig, bedriftene her er ofte ikke så store og det er vanskelig å nå igjennom, sier Sagsveen.
Hun sier at det er en lei tendens til at lokale forhandlinger dreier seg om mindre viktige ting enn lønn og tillegg.
– Kos på jobb er viktig, men det er mildt sagt uheldig når innholdet i de lokale forhandlingene ikke er lønn og tillegg – men hvor kul personalfesten kan bli.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

