Johanne Bergkvist

Historiker ved Oslo byarkiv

«Mot tannverk, når det var vondt om kvelden, hendte det vi fikk låne fars krittpipe med skråtobakk, og så røkte vi så vi ble rent hugærne. Det var også andre som brukte røyking som middel mot tannverk for barna», fortalte Anton Andresen til Arbeiderminner da han så tilbake på barndommen på slutten av 1800-tallet.

Da han gikk ut av sjuende klasse på Møllergata skole i 1904, var han som mange av de andre guttene en dreven røyker.

«Han fikk konfirmasjonsdress med lange bukser for første gang, men klokkekjede var det ikke råd til. Men jeg fikk den obligatoriske present – paraply, sigarettmundstykke og etui. Sigaretter hadde jeg jo som de fleste Kampengutta røkt fra før vi begynte på skolen. Herre Gud – en pakke kostet bare 10 øre og vi fikk kjøpt enkelte sigaretter for 2 øre. Var det en som fikk kjøpt en, sto vi 4–5 gutter og lot den gå på omgang».

Atten år gamle kronprins Olav i 1921 poserer med en sigarett. Først i 1973 ble atten år aldersgrensa for å kjøpe tobakk.

Anders B. Wilse/Mittet&Co, Nasjonalbiblioteket

En lang kamp mot tobakk begynner

I 1899 kom loven «til beskyttelse af børn mot brug af tobak».

Loven inneholdt ikke direkte forbud, men åpnet for at kommunene kunne forby salg av tobakk til barn under femten år. Politiet kunne nå beslaglegge tobakk barn brukte på offentlige steder.

Samme år samlet foreldrene ved Vahlsgatens skole seg og ba Formannskapet om å innføre et forbud i Kristiania til støtte for både skole og hjem. I 1901 kom saken opp i kommunestyret.

«Hvor er Læreren?» Humoristisk kort om skolebarns røyking.

Tegning av Othar Holmboe/Mittet&Co. Kilde. Nasjonalbiblioteket

Alle nikotinens farer var ikke kjent, men skoleinspektøren mente tobakksbruk hadde en direkte skadelig innvirkning på guttenes legemlige, åndelig og moralske utvikling.

Tobakk «ødelegger Ungdommen, og altfor ofte har Drukkenskab og Usædelighed til direkte Følge; Skulking, Snaskeri og Tyveri begynder kanske oftest paa Grund af Lysten efter Tobak».

Av Geitmyra tvangsskoles 55 elever, var det bare to som ikke brukte tobakk. Skoleinspektøren mente at røyken førte til «Sløvhed og Interesseløshed for boglig Undervisning, som er saa almindelig hos den Slags Gutter, som blir sendt til Tvangsskolen».

Røykende russ 17. mai 1921. Skolemyndigheter mente fra slutten av 1800-tallet at røyking hadde en skadelig innvirkning på skolebarn og førte til sløvhet og interesseløshet for boklig undervisning.

Nasjonalbiblioteket

Kontroll og fristelser

Politikammeret var ikke grepet av den samme moralske panikken. De mente en lovregulering ville føre til noen positive effekter.

Snarere fryktet de at et forbud ville føre til økt interesse: «Den ungdommelige ‘Karslighed’, som giver sig Udslag paa saa mange Maader, deriblandt ved at kunne røge, snarere vil pirres end hæmmes, naar Cigaretten eller Piben ogsaa faar den ved Lov og Vedtægt forbudne Frugts Tillokkelser».

I tillegg understrekt politiet at hvis de måtte gripe inn når barn og unge røykte, ville de sprenge kapasiteten fullstendig.

På vei hjem med årets avling fra Geitmyra skolehage, Kirkeveien ved Jessenløkka, 1960-65.

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

En gryende debatt var i gang

Borgermester Horn ønsket ikke å innføre forbud. I Formannskapet var synet delt, og i kommunestyret ble debatten lang og opphetet.

Arbeiderpartiets Ole Gjøsteen mente det var feil å rette lovgivningen mot barna da de var et produkt av foreldrene. Det var de voksne mennenes tobakksrøyking som måtte bekjempes, mente han, og den saken burde utsettes til kvinnene ble valgt inn i kommunepolitikken.

Kjøpmann Berger mente det ville være vanskelig å vite barnas alder, og hvordan skulle man hindre at de eldre kjøpte til de yngre? Han mente det var mye viktigere å forby barn å oppholde seg ute i gatene på kveldstid.

Overlærer Pedersen støttet seg på medisinsk forskning og ville ha forbud, mens kjøpmann Alf Bjercke mente tobakk langt fra var det eneste som skadet barna, for hva med kaffe?

Andre tok opp det praktiske – skulle politiet plukke snus og skrå ut av barnemunnene?

Med fem stemmers overvekt ble en vedtekt som ga kommunen mulighet til å regulere tobakksbruken avvist, men saken kom opp igjen i bystyret i 1905 og da ble det forbudt for barn under 15 å kjøpe tobakk – uansett hvem den var til.

Oslo AUF starter det ambisiøse ungdomssenteret Aurora i Skippergata 23 med kaféer, diskotek og barer fordelt over 4 etasjer. Juli 1971. 

Ole A. Christiansen/Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bib

I 1973 erstattet tobakksskadeloven loven fra 1899 og innførte forbud mot salg av tobakk til mindreårige. I dag har barn lovfestet rett til et røykfritt miljø, og kun en til to prosent unge sier at de røyker daglig.

Stump røyken! Anti røyke-kampanje med elever fra Møllergata skole. Roald Amundsens gate, nå Olav Vs gate. April 1971.

Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kilder:

Lovdata.no, Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven)

Statistisk sentralbyrå, «Middelaldrende røyker som før», 2021

Leif Thingsrud, «Kamp mot usedelighetens rot», Tobias 4/2001

Oslo byarkiv, Arbeiderminner 2599 (kopi av original ved Norsk Folkemuseum)

Oslo byarkiv, Bystyresak 94/1901 (28.11.1901), 37/1905 (21.09.1905) og 20/1910 (24.02.1910)

Les også: Alida etterlyste en debatt om drikkekultur i fagbevegelsen. Da ble det stille