Jørn H. Skjærpe

Dagsavisen

– Joe Bidens beslutning om å besøke de streikende, er uten sidestykke. Det har aldri skjedd noe lignende i USAs historie, innleder professor og historiker Randall James Stephens ved Universitetet i Oslo (UiO) til Dagsavisen.

Tirsdag ble nemlig Biden den første amerikanske presidenten som noensinne har fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Arbeidere ved 38 fabrikker i 20 delstater i USA gikk nylig ut i streik etter at fagforeningen United Auto Workers (UAW) og amerikanske bilprodusenter ikke oppnådde enighet om en ny tariffavtale.

Arbeiderne krever høyere lønn, kortere arbeidsuke og andre innrømmelser fra eierne. Produsentene Ford, GM og Stellantis er alle rammet, skriver NTB.

UAW-leder Shawn Fain ble møtt med jubel og biltuting da han møtte opp ved Ford-fabrikken i Wayne i Michigan da streiken startet, og han proklamerte at «for første gang i historien gjennomfører vi en streik hos alle de tre store samtidig».

Lønnsgapet vokser i USA

Og denne streiken var uunngåelig, mener USA-ekspert Stephens.

– Lønnsgapet mellom topp og bunn i bilindustrien er sjokkerende stort. Forrige uke bemerket UAW-leder Fain at grunnen til at arbeiderne krever en lønnsøkning på 40 prosent over fire år, er at direktørlønnen har gått opp med nettopp 40 prosent, sier Stephens til Dagsavisen.

Så langt i år har de tre bilgigantene hatt et overskudd som tilsvarer 1.750 milliarder kroner med dagens dollarkurs, ifølge NTB.

– Arbeiderne har sakket akterut når det gjelder lønn og øvrige goder. Beregninger viser at en vanlig arbeider i bilindustrien ofte vil bruke «flere liv» på å tjene det samme som en direktør tjener på bare ett år. Senator Bernie Sanders sa nylig at noen ledere i bilindustrien tjener 400 ganger mer enn den typiske bilarbeider, kommenterer UiO-professoren.

Sanders gjentar dette i en kommentar hos The Guardian.

Til tross for at partene ikke kom til enighet, tror professor Stephens at bilarbeiderne vil få gjennomslag til slutt.

– Også for kravet om en arbeidsuke på 32 timer. Dette er ikke lette jobber, og disse arbeiderne er de som virkelig driver økonomien. Hvorfor skal ikke de også kunne høste frukter av den jobben de legger ned? Jeg mener det er og bør være realistisk at de får gjennomslag for sine krav, sier USA-eksperten.

Amerikanere flest støtter fagbevegelsen

Han trekker fram Galluptall fra i fjor, som viste at fagforeninger er på stigende kurs i USA.

– Ifølge målingen har nesten sju av ti amerikanere et positivt syn på fagforeninger, det høyeste tallet siden 1965. Det har vært en streike- og fagforeningsbølge i USA de siste årene, og dét er et godt tegn. Det inkluderer yrkesgrupper som for eksempel lærere, forfattere og skuespillere, sier Stephens.

Andelen amerikanere som er fagorganisert, er imidlertid kun på rundt 10 prosent av arbeidsstyrken, ifølge 2022-tall fra USAs arbeidsdepartement. Tallet har falt jevnt siden 1983, da rett over 20 prosent var medlemmer av en fagforening.

Stephens ønsker også å gi en forklaring på bilarbeidernes streik i et historisk perspektiv:

– Det er en del av et større problem i USA, der gapet mellom fattig og rik bare øker og øker. På 1960- og 1970-tallet var gapet mye mindre enn det vi ser nå. I 2021 fikk man for eksempel tall på at den rikeste tidelen av USAs innbyggere eier hele 89 prosent av samtlige aksjer i USA.

Tall som dette, gjengitt av blant andre CNBC, får varsellampene til å lyse hos Stephens.

– Utviklingen er skadelig for et produktivt og velfungerende samfunn. Det er ikke rart at noen eksperter har kalt denne tiden for «Den andre Gullalderen», sier professoren.

Streiken kan påvirke Joe Biden i USA-valgkampen

«The Gilded Age» er kallenavnet på USAs gullalder i tiårene etter den amerikanske borgerkrigen. Epoken var preget av industrialisering og velstandsvekst med urbanisering, innvandring, korrupsjon og styrtrike såkalte «røverbaroner».

– Og gårsdagens røverbaroner, som for eksempel Andrew Carnegie og John D. Rockefeller, er nå «gjenfødt» i form av typer som Elon Musk og Mark Zuckerberg, mener professoren.

Stephens tror den pågående bilstreiken kan få politisk betydning. Han peker på at målingene som viser hvor fornøyd amerikanske velgere er med jobben Biden gjør – såkalte «approval ratings» – har vært svake de siste månedene.

– Det er vanskelig å si så mye om konsekvensene nå, men Biden ser ikke ut til å få mye anerkjennelse for rekordlav arbeidsledighet og den positive utviklingen i økonomien etter koronaperioden. Han får skylden for høye mat- og bensinpriser, dyre bilforsikringer og andre nødvendigheter, sier Stephens, som tror Bidens besøk til arbeiderne kan spille en rolle i positiv forstand.

Historikeren Nelson Lichtenstein ved University of California påpeker, som Stephens, hvor uvanlig et slikt besøk er.

– Det har faktisk ikke skjedd før. Enkelte senatorer har gjort noe lignende, men aldri en president, sier Lichtenstein til The Guardian.

– Biden har uttalt at han vil være den mest fagforeningsvennlige presidenten noensinne, supplerer historikeren Meg Jacobs ved Princeton University til storavisen.

Donald Trump frir til arbeiderne i bilstreiken

UAW har så langt ikke gitt noen av presidentkandidatene sin støtte, men slike besøk kan gjøre mye for å få bilarbeidernes stemmer ved valget neste år, sier professor Stephens til Dagsavisen.

Det er imidlertid ikke fritt fram.

– I 2020 stemte majoriteten av fagorganiserte på Joe Biden, men støtten deres kan ikke tas for gitt. Det er derfor Donald Trump også har fridd til UAW-medlemmene, poengterer UiO-professoren.

Ekspresident Trump holdt onsdag kveld lokal tid en tale til bilfabrikkarbeidere i et fabrikklokale rett utenfor Detroit.