Jo Moen Bredeveien / Dagsavisen

Om bare vi hadde styrt…, sa Erna Solberg, landets tidligere statsminister. Da ville vi allerede ha hatt på plass en strømstøtte for næringslivet, for det foreslo jo Høyre allerede i januar.

Og det er kanskje riktig. På samme måte som det er riktig at om Høyre fikk styre alene, ville vi vært i en enda vanskeligere situasjon i dag.

Ny måling: Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen

Folk er frustrerte nå. Når man er frustrert, trenger man gjerne noen å skylde på. Da står de som styrer landet lagelig til for hogg. Og regjeringen har slept beina etter seg og havnet på etterskudd ved hver korsvei – før jul, i vår og i sommer. Dermed har andre partier fått vise seg fram, til den grad at Fremskrittspartiet nå framstår som selve forsvareren av offentlig kontrollert pris på strøm.

Det er unødvendig av regjeringen. Strømstøtten som kom på plass denne uka, kunne ha vært presentert for en måned siden, uten trusselen om hasteinnkalling av Stortinget hengende over hodet.

Så er jo strømmen og vannkraften et stort og komplisert saksfelt, som handler om mye mer enn kortsiktig støtte til befolkningen og – kanskje, om EU vil – til næringsliv. Vi snakker om kontrollen over naturressursene. Om hvorvidt norsk vannkraft skal behandles som en vare som skal selges til høystbydende, eller om den er en nasjonal ressurs som brukes politisk for å bygge landet.

Regjeringen er i skvis mellom det vi kan kalle en tradisjonell, sosialdemokratisk politikk der vannkraften er et politisk redskap, og et stadig mer integrert europeisk prosjekt, der vannkraften kan selges dyrt som balansekraft til et europeisk kraftmarked i heftig endring.

Og regjeringen kommer seg ikke på offensiven. Det er lett å forstå at mange ser til andre alternativer. Men når folket snur seg til Høyre, blir det straks vanskeligere å henge med. Høyre har jevnt og trutt bevist at partiet ikke har løsninger på strømpriskrisen.

Kommentar: «Målingen befester bildet av en regjering i store vansker overfor egne velgere»

For å begynne med det mest åpenbare: Høyre satt med regjeringsmakt og statsministeren da vi fikk våre to nye kabler til Tyskland og England, som så mange nå raser mot. Og den dag i dag, midt i krisen, står Høyre fast i sin tro på at dette vil markedet løse, og at vi absolutt ikke må legge politiske føringer på eksporten av strøm.

Men vi kan også gå noen år lenger bak i tid. Til valgåret 2013, da daværende Ap-statsminister Jens Stoltenberg advarte mot «frislippet av krafteksporten til utlandet». I et profetisk øyeblikk sa Stoltenberg at «det vil bidra til økte priser og gjøre vår forsyningssikkerhet mer sårbar».

Høyre-leder Erna Solberg, derimot, ville åpne for flere kabler, og aller helst i regi av private aktører. Hun lovte faktisk flere kabler om Høyre kom i posisjon. Men Stortingsflertallet sa nei til å bygge North Connect-kabelen i forrige periode.

Høyre satt også i regjering i store deler av 2021. Blant annet 23. februar i fjor, da Stortinget gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Regjeringen Solberg vurderte at det var unødvendig.

Alt dette blir likevel småplukk sammenlignet med Høyres og Fremskrittspartiets prøveballong før valgkampen i 2013. Da kunne de to partiene fortelle velgerne at de ønsket å oppheve hjemfallsretten og delprivatisere Statkraft.

Hjemfallsretten kom til da det gikk opp for Stortinget for litt over hundre år siden at tre av fire utbygde fossefall i Norge var på utenlandske hender.

Hjemfallsretten slår fast at det er staten som eier vannressursene, men at de kan leies ut gjennom konsesjoner. Når konsesjonsperioden er over faller ressursene tilbake til staten.

For å si det veldig kort: Det er hjemfallsretten og tankegangen bak som har gjort vannkrafta til en ressurs vi har brukt til å bygge det moderne, industrialiserte Norge.

Dette systemet ville altså Høyre og Fremskrittspartiet risikere, før de så hvilken vei vinden og opinionen blåste og inngikk en avtale med Venstre og Kristelig Folkeparti om å frede hjemfallsretten – på tross og tvers av at begge høyrepartiene stemte imot en slik politikk i Stortinget bare fire år tidligere (og til tross for at Høyre gikk til valg på å fjerne hjemfallsretten også i 2005).

Det er aldri så ille at det ikke kan bli verre, som kjent. Men hjemfallsretten overlevde. Og vi fikk ikke private eksportkabler ut av landet i de åtte årene Erna Solberg var statsminister. Men vi har gått langt i å gjøre vannkraften vår til en vare. Høyre ville ha gått enda lenger om partiet ikke hadde blitt holdt i tøylene.

Løfter om kjappere strømstøtte til næringslivet eller ikke: Det er ikke sikkert at det aller smarteste er å vende seg mot Erna Solberg i frustrasjon over at vi har tapt politisk kontroll over vannkraften.