Kommentar
«Målingen befester bildet av en regjering i store vansker overfor egne velgere»
Fallet til Ap og Sp skyldes ikke utelukkende strømkrisa, skriver Stein Sneve.
Tri Nguyen Dinh
De gikk til valg på løftet om å sette vanlige folks interesser høyest, og har endt opp med en rekordhøy prisstigning og rentehevinger.
Det har vært relativt få endringer i støtten til norske partier over sommeren, i hvert fall om vi skal tror den seneste målingen fra Opinion for FriFagbevegelse.
Nedgangen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet fortsetter, mens Høyre stiger mot stadig nye høyder. På målingen, som er tatt opp 2-8. august, er Høyre 10 prosentpoeng høyere enn Ap. Det betyr at Høyre aldri vært større enn Ap, siden Opinion startet denne serien av målinger i februar 2007.
Og det er ikke bare Høyre som gjør det godt; samtlige borgerlige partier går fram. Situasjonen på rødgrønn side er den motsatte: også Rødt og SV går tilbake og de borgerlige har flertall på Stortinget for tredje måling på rad. Og forspranget bare øker; fra 85-84 i mai, via 86-83 i juni til 92-77 i dag.
Nå er nesten alle disse endringene innenfor feilmarginene, men ser man på den langsiktige trenden er det en fattig trøst for der rødgrønne. Ap får en oppslutning på 19,3 prosent, og ligger for andre gang på rad under 20 prosent.
Så sent som i februar hadde de en oppslutning på 25, 8 prosent, nesten like godt som ved høstens valg. Siden da har fallet vært bratt, og det ville kostet Ap 8 mandater om det hadde vært stortingsvalg nå.
Utviklingen er enda mer dramatisk for Sp, som ville tapt 17 mandater. Etter et lite oppsving i juni er partiet nå nede på 6,0 prosent. Det er mer enn en halvering siden valget.
Målingen befester bildet av en regjering i store vansker overfor egne velgere. Bare 33,8 prosent av de som stemte Sp i høst sier de vil gjøre det samme nå. Tallet for Ap er litt bedre (55 prosent), men også de har mistet nesten halvparten av velgerne. Som kontrast har Høyre en velgerlojalitet på 81,8 prosent.
Venstresidens trøst får være at både SV og Rødt fortsatt har en svært høy velgerlojalitet, og at deres tilbakegang er godt innenfor feilmarginene. Samtidig viser målingen at disse to partienes høye profil i kampen mot høye strømpriser ikke har gitt noen stor uttelling blant velgerne.
Det antyder at regjeringspartienes fall ikke utelukkende skyldes strømkrisa. Sps og Aps store tilbakegang blant egne velgere kan tyde på at en dypere grunn er at regjeringspartiene mer generelt oppfattes som ute av stand til å oppfylle egne valgløfter.
De gikk til valg på løftet om å sette vanlige folks interesser høyest, og har endt opp med en rekordhøy prisstigning og rentehevinger som spenner bein under ethvert håp om økt kjøpekraft og større økonomisk frihet for folk flest.
Eneste trøst her må være at det er lenge til neste valg, så det er ennå tid til å rydde opp i situasjonen, men det krever nok at regjeringen relativt raskt viser en adskillig større handlingskraft enn den har gjort til nå.
Kommentar: «Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»
Debatt: «Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn