Hanne Mauno og Stian Fyen

Det viser høstens første partibarometer fra Opinion på oppdrag fra FriFagbevegelse, dagsavisen og ANB.

Etter en sommer med skyhøye strømpriser, matpriser og drivstoffpriser, og med renta på vei oppover, ser det ut til at velgernes tillit til regjeringspartiene begynner å bli tynnslitt.

Senterpartiet faller 3,3 prosentpoeng siden juni og er nå nede på 6 prosents oppslutning. Også Arbeiderpartiet faller med 0,4 poeng ned til 19,3 prosent.

Samtidig vokser Høyre med 1,1 prosentpoeng til 29,1 og er med det større enn Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen.

Legg til et Frp på 14,8 (+ 0,7) og Venstre solid over sperregrensa med 5 prosents oppslutning (+ 0,8) så ser det virkelig ut som om den politiske vinden har snudd i Norge siden stortingsvalget i fjor.

– Det har vært et markant stemningsskifte i befolkningen på under ett år siden forrige valg. Jeg tror det skyldes at Høyre er et gjenkjennelig styringsparti som tar ansvar. Vi er ikke de som roper høyest, men kommer med konkrete løsninger på utfordringene mange er bekymret for, sier nestleder Henrik Aasheim til Dagsavisen.

Kommentar: «Målingen befester bildet av en regjering i store vansker overfor egne velgere»

Krise på krise

Opinions mandatberegning viser at de fire borgerlige partiene ville fått hele 92 mandater dersom denne målingen hadde blitt valgresultatet.

Regjeringspartiene, SV, Rødt og MDG får på denne målingen 77 mandater til sammen.

Saken fortsetter under partibarometeret

LO Media

Aasheim mener det ikke er selve krisene som har havnet på regjeringens bord som er årsaken til at regjeringspartiene har falt så markant de siste månedene, men hvordan de er håndtert.

– Jeg tror de aller fleste i Norge vet at det ikke er regjeringens skyld at prisene stiger eller at det er krig i Ukraina. Men folk forventer at en regjering viser handlekraft, kommuniserer tydelig og legger fram tiltak så snart det er behov for dem. Regjeringen viser manglende styringsevne, og virker bakpå i spørsmålene folk diskuterer rundt kjøkkenbordet hjemme, sier Høyre-politikeren.

Mye delt: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene, mener Norsk Industri-sjefen

Sps dramatiske fall

Valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, sier at denne målingen viser at det er ganske stabile forhold i norsk politikk nå, og at vi ikke ser noen voldsomme endringer siden før sommeren.

Likevel er det et tydelig poeng: At Senterpartiet fortsetter å falle. Siden valget har partiet mistet mer enn halvparten av velgerne sine.

– Sp har generelt betalt en stor pris etter valget i fjor, i form av tap av velgere. Det var en spesiell periode i norsk politikk da de gjorde det så godt på målingene før valget, og nå kan man si at at de er tilbake på et nivå som historisk sett ikke er så unikt, sier Bergh, og viser til at Sp på 2000-tallet for eksempel gjerne lå på et nivå på rundt 5-6 prosent i oppslutning.

– Men det er selvsagt et veldig dårlig resultat med tanke på den oppslutningen de har hatt de siste årene. Sp er tilbake på grunnfjellet sitt, og sitter igjen med de velgerne som også for 10-20 år siden ville ha stemt Sp. Det er de tradisjonelle Sp-velgerne som nå blir igjen. Det viser vel at de velgerne de hadde til låns, for eksempel fra Høyre og Frp, nå har gått tilbake til Høyre og Frp, sier valgforskeren, og legger til:

– Dette har jo stor betydning for balansen i norsk politikk, for dette betyr at flertallet går fra rødgrønn til borgerlig side. Vi har et veldig tydelig borgerlig flertall i Norge nå, som skyldes Sps veldig dårlige og Høyres veldig gode resultat.

Kommentar: «Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»

Dette svarer AP og Sp

Ingen i ledelsen i verken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet hadde anledning til å stille til et intervju om denne målingen.

Partisekretær i Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, peker i en e-post på nettopp økende rente, høyere priser og krigen i Ukraina som hovedårsakene til at Arbeiderpartiet sliter på målingene om dagen.

– Vi jobber hver eneste dag for både å håndtere kriser og levere på det vi gikk til valg på slik at flere får det bedre. Noe av det viktigste nå er å sørge for støtte til å dekke strømregninga for husholdningene og avhjelpe bedriftene.

– Samtidig vil mange familier merke at barnehage blir billigere, at 60.000 førsteklassinger får gratis kjernetid i SFO og at vi styrker vår felles helsetjeneste. Jeg forstår godt at folk er både utålmodige og frustrerte. Det er ikke enkle politiske løsninger som gir trygghet, men langsiktig og trygg økonomisk styring, skriver Stenseng.

Parlamentarisk nestleder i Senterpartiet, Geir Pollestad, skriver i en e-post at han mener særlig strømkrisen «helt klart har påvirket oppslutningen vår» denne sommeren.

– Regjeringens nye forsterkede tiltak for å bekjempe strømkrisen, med blant annet eksportstans ved lav magasinfylling, var viktige for oss å få på plass, skriver han.

På spørsmål om hva han mener den dårlige målingen sier om velgernes tillit til Sps regjeringsprosjekt, svarer han:

− Vi er ikke fornøyde med en slik oppslutning.

Debatt: «Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn