I Longyearbyen på Svalbard vil det bli dyrt med strøm fremover.
Einar Lohne Bjøru
Strømpris
Kan vente seg nesten 20.000 kroner dyrere strømregning
Lokalstyret på Svalbard har bestemt at øya skal gå fra kull til diesel for varme og strøm. Men først etter at vedtaket var gjort, ble de klar over konsekvensene.
LONGYEARBYEN (Dagsavisen): – Jeg er evig optimist, men det er urovekkende det som har skjedd.
Det sier Terje Aunevik, som er leder for Svalbard Venstre, det største opposisjonspartiet på øya. Han og resten av Lokalstyret på øya står i en energiknipe, som innebærer at strømmen trolig kommer til å bli flere tusen kroner dyrere i Longyearbyen.
Fra kull til fornybar energi
På Svalbard har varmen i husene og lyktene langs gata blitt varmet opp av kull i over 100 år. Den svarte bergarten hentes ut fra fjellene som omringer Longyearbyen, og fraktes til Norges eneste kullkraftverk – som ligger i utkanten av byen.
I september 2021 vedtok Longyearbyen Lokalstyre, som eier kullkraftverket, at det skulle legges ned. Nødvendige oppgraderinger ville blitt dyrt, og lokalstyret ville Svalbard skulle varmes opp av fornybar energi. Fram til de fornybare løsningene er på plass, skal byen bruke diesel som en mellomløsning.
Dermed forsvant grunnlaget for at Store Norske Gruveselskap kunne fortsette gruvedriften.
Men etter invasjonen av Ukraina, har prisene på diesel skutt i været og skapte usikkerhet rundt omstillingsvedtaket som er gjort. Politikerne i Longyearbyen mente derfor det var viktig at en ekstern tredjepart skulle se på dokumentene som lå til grunn for avgjørelsen om å gå fra kull til diesel, rapporterer Svalbardposten.
Da rapporten ble presentert for lokalstyret i mars, rapporterte avisen om “en stille gjeng som satt i hesteskoen på kulturhuset”.
Vurderingen var at dokumentene var for utdaterte til å kunne avgjøre om det er forsvarlig å gå over på diesel som en fullverdig mellomløsning.
Dyr strøm og usikker forsyningssikkerhet
I rapporten, utformet av Menon Economics og Holte Consulting, skildres forskjellige konsekvenser av løsningen.
En av konsekvensene for innbyggerne i Longyearbyen vil være endrede strømgebyrer. Rapporten viser til ulike scenarioer for hvordan dieselprisen utvikler seg fremover, hvor ett scenario vekker mest oppsikt:
En økning på 60 prosent i strømprisene.
I kroner og øre forklarer rapporten at det utgjør en økning på 18.300 kroner for en kunde som bruker 10.000 kilowattimer (kWh) i løpet av ett år. En gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 16.000 kWh i året.
Rapporten viste også de ikke kunne si om forsyningssikkerheten av diesel var god eller ikke, ettersom dokumentene for å vurdere dette var utdatert.
Politiker: – Høyt tempo
Terje Aunevik sier han og Venstre var med på det han kaller det “prinsipielle vedtaket”, om å gå fra kull og over på diesel som en mellomløsning, og deretter til fornybart.
Men på veien har flere ting oppstått som gjør ham skeptisk.
– Prosessen har hatt preg av høyt tempo. Vi har ikke følt oss trygge på hva som foregår. Vi vet enda ikke prisen. Det mener jeg vi som folkevalgte må ha et helt klart forhold til. Så skjønner man at prisen vil variere etter råvareprisen. Men å få en idé om hvordan dette vil se ut for forbrukerne i Longyearbyen, er av vesentlig betydning, sier han.
– Vi tok naivt for gitt at man skulle gjennomføre en tredjepartsvurdering, sier han om vedtaket som ble gjort, og grunnen til at Venstre var pådrivere til å få på plass rapporten fra en ekstern leverandør.
Endret sikkerhetssituasjon
Aunevik påpeker at sikkerhetssituasjonen har endret seg siden vedtaket ble fattet i 2020. Russlands invasjon av Ukraina har hevet prisene på diesel, som gir et annet utgangspunkt enn det da de vedtok omstillingen. Trusselen mot kritisk infrastruktur har også økt, og venstrepolitikeren viser til NRKs avsløring av sjøkabelen som ble kuttet mellom Svalbard og fastlandet.
Han stiller spørsmål ved å gå over på reserveløsningen som hovedløsning.
– Jeg mener det er mulig å lage løsninger som håndterer det, men jeg er ikke overbevist om at man har gått dypt nok inn i det for å være komfortabel. Og det er det rapporten peker på, sier han.
Han mener krigen i Ukraina likevel er kronargumentet som gjør at de nå må tenke annerledes enn de gjorde da vedtaket ble gjort i 2020.
– Nå mener jeg at det har gått innover oss alle at forsyningssikkerheten må gå foran alt.
– Ingen overraskelser
Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) sier rapporten fra Holthe og Menon Economics ikke bød på noen overraskelser for hans del.
– For meg har debatten vært litt oppkonstruert. Vedtaket vårt fordrer at vi har kontroll på forsyningssikkerhet og pris. Har vi ikke det, blir det heller ingen overgang, konstaterer han.
Han sier alle i Lokalstyret har vært enige om å gå over fra kull til fornybar energi, med diesel som mellomløsning.
I tillegg bemerker han at å holde på kullkraftverket også blir en dyr løsning. På grunn av høyere kostpris på kullet, sier han det vil bety en økning i strømprisen på minimum 22 prosent ved å fortsette på kullkraft.
– Rapporten viser at en mer sannsynlig pris blir med en 35 prosent økning, fremfor 60 prosent, sier han, og påpeker at prognosene på sikt viser at det vil bli billigere strømpriser, og at det er noe av hovedmotivasjonen for å gjennomføre omstillingen.
– Det er altså de økonomiske forholdet mellom kull og diesel på kort og lang sikt som er viktig og få kontroll på, sier han.
Men før det blir det dyrere, uansett hvilket alternativ man velger.
– Vårt mål er å få den belastningen til å bli minst mulig, og på sikt at vi kommer best mulig ut av det fremtidige energisystemet. Om overgangen kommer høsten 2023, eller i 2024 eller 2025, det vet jeg ikke. Men vi vet at prisbelastningen skal ned på sikt dersom vi faser inn diesel, reduserer forbruket når vi får flyttet oss på det fornybare, sier han, og sier alle teknologiske skift vil medføre merkostnader.
– Vi står i en teknologisk spagat.
– Kunne gjort det omvendt
Lokalstyrelederen mener det høres mer dramatisk ut å gå over på reserveløsningen som hovedløsningen, enn det som faktisk er tilfellet.
– Det er selvsagt ikke feilfritt, men dieselgeneratorene er spredt rundt i byen, og ansett som en robust, velutprøvd teknologi. Så gjenstår det faglige vurderinger om vi har nok og rett maskinkraft, eller om vi må få på plass andre tiltak for tilstrekkelig forsyningssikkerhet, sier han, og sier dieselmotorer er en enkel teknologi, som allerede benyttes til kraftproduksjon.
– Dette er enkle og ukompliserte greier, så jeg forventer at Norge som oljenasjon greier å bygge opp et trygt alternativ på diesel, sier han.
Olsen erkjenner at de drar lærdom av reaksjonene, og sier de i stedet for å ta avgjørelsen først, kunne ha holdt prosessen internt og opprettet et organ med eksterne og interne ressurser som hold lokalstyret løpende oppdatert. Han bemerker også at krigen i Ukraina endret det økonomiske bildet fullstendig, og påstår prosessen ville vært støyfri om markedet ikke hadde endret seg så dramatisk som det gjorde.
– Jeg forstår at folk føler en del utrygghet når vi gjør beslutninger, og så får vi noen utredninger etterpå. Det ville kanskje blitt en mindre støyende prosess, som folk kunne fått større eierskap til, om vi gjorde det omvendt, sier han.
– I enhver prosess er det rom for forbedringer. Men det er ikke slik at jeg er ensidig enig i at årsaken er dårlig prosess. Jeg tror også det blant annet består av at noen vil andre ting, eller ikke vil ha energiomstillingen overhodet.
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Postens behandling av sjåførene skaper usikkerhet
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Jøran Grønstad