JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Strømpris

Kan vente seg nesten 20.000 kroner dyrere strømregning

Lokalstyret på Svalbard har bestemt at øya skal gå fra kull til diesel for varme og strøm. Men først etter at vedtaket var gjort, ble de klar over konsekvensene.
I Longyearbyen på Svalbard vil det bli dyrt med strøm fremover. 

I Longyearbyen på Svalbard vil det bli dyrt med strøm fremover. 

Einar Lohne Bjøru

LONGYEARBYEN (Dagsavisen): – Jeg er evig optimist, men det er urovekkende det som har skjedd.

Det sier Terje Aunevik, som er leder for Svalbard Venstre, det største opposisjonspartiet på øya. Han og resten av Lokalstyret på øya står i en energiknipe, som innebærer at strømmen trolig kommer til å bli flere tusen kroner dyrere i Longyearbyen.

Fra kull til fornybar energi

På Svalbard har varmen i husene og lyktene langs gata blitt varmet opp av kull i over 100 år. Den svarte bergarten hentes ut fra fjellene som omringer Longyearbyen, og fraktes til Norges eneste kullkraftverk – som ligger i utkanten av byen.

I september 2021 vedtok Longyearbyen Lokalstyre, som eier kullkraftverket, at det skulle legges ned. Nødvendige oppgraderinger ville blitt dyrt, og lokalstyret ville Svalbard skulle varmes opp av fornybar energi. Fram til de fornybare løsningene er på plass, skal byen bruke diesel som en mellomløsning.

Dermed forsvant grunnlaget for at Store Norske Gruveselskap kunne fortsette gruvedriften.

Men etter invasjonen av Ukraina, har prisene på diesel skutt i været og skapte usikkerhet rundt omstillingsvedtaket som er gjort. Politikerne i Longyearbyen mente derfor det var viktig at en ekstern tredjepart skulle se på dokumentene som lå til grunn for avgjørelsen om å gå fra kull til diesel, rapporterer Svalbardposten.

Da rapporten ble presentert for lokalstyret i mars, rapporterte avisen om “en stille gjeng som satt i hesteskoen på kulturhuset”.

Vurderingen var at dokumentene var for utdaterte til å kunne avgjøre om det er forsvarlig å gå over på diesel som en fullverdig mellomløsning.

Dyr strøm og usikker forsyningssikkerhet

I rapporten, utformet av Menon Economics og Holte Consulting, skildres forskjellige konsekvenser av løsningen.

En av konsekvensene for innbyggerne i Longyearbyen vil være endrede strømgebyrer. Rapporten viser til ulike scenarioer for hvordan dieselprisen utvikler seg fremover, hvor ett scenario vekker mest oppsikt:

En økning på 60 prosent i strømprisene.

I kroner og øre forklarer rapporten at det utgjør en økning på 18.300 kroner for en kunde som bruker 10.000 kilowattimer (kWh) i løpet av ett år. En gjennomsnittlig husstand i Norge bruker 16.000 kWh i året.

Rapporten viste også de ikke kunne si om forsyningssikkerheten av diesel var god eller ikke, ettersom dokumentene for å vurdere dette var utdatert.

Politiker: – Høyt tempo

Terje Aunevik sier han og Venstre var med på det han kaller det “prinsipielle vedtaket”, om å gå fra kull og over på diesel som en mellomløsning, og deretter til fornybart.

Men på veien har flere ting oppstått som gjør ham skeptisk.

– Prosessen har hatt preg av høyt tempo. Vi har ikke følt oss trygge på hva som foregår. Vi vet enda ikke prisen. Det mener jeg vi som folkevalgte må ha et helt klart forhold til. Så skjønner man at prisen vil variere etter råvareprisen. Men å få en idé om hvordan dette vil se ut for forbrukerne i Longyearbyen, er av vesentlig betydning, sier han.

– Vi tok naivt for gitt at man skulle gjennomføre en tredjepartsvurdering, sier han om vedtaket som ble gjort, og grunnen til at Venstre var pådrivere til å få på plass rapporten fra en ekstern leverandør.

Endret sikkerhetssituasjon

Aunevik påpeker at sikkerhetssituasjonen har endret seg siden vedtaket ble fattet i 2020. Russlands invasjon av Ukraina har hevet prisene på diesel, som gir et annet utgangspunkt enn det da de vedtok omstillingen. Trusselen mot kritisk infrastruktur har også økt, og venstrepolitikeren viser til NRKs avsløring av sjøkabelen som ble kuttet mellom Svalbard og fastlandet.

Han stiller spørsmål ved å gå over på reserveløsningen som hovedløsning.

– Jeg mener det er mulig å lage løsninger som håndterer det, men jeg er ikke overbevist om at man har gått dypt nok inn i det for å være komfortabel. Og det er det rapporten peker på, sier han.

Han mener krigen i Ukraina likevel er kronargumentet som gjør at de nå må tenke annerledes enn de gjorde da vedtaket ble gjort i 2020.

– Nå mener jeg at det har gått innover oss alle at forsyningssikkerheten må gå foran alt.

– Ingen overraskelser

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) sier rapporten fra Holthe og Menon Economics ikke bød på noen overraskelser for hans del.

– For meg har debatten vært litt oppkonstruert. Vedtaket vårt fordrer at vi har kontroll på forsyningssikkerhet og pris. Har vi ikke det, blir det heller ingen overgang, konstaterer han.

Han sier alle i Lokalstyret har vært enige om å gå over fra kull til fornybar energi, med diesel som mellomløsning.

I tillegg bemerker han at å holde på kullkraftverket også blir en dyr løsning. På grunn av høyere kostpris på kullet, sier han det vil bety en økning i strømprisen på minimum 22 prosent ved å fortsette på kullkraft.

– Rapporten viser at en mer sannsynlig pris blir med en 35 prosent økning, fremfor 60 prosent, sier han, og påpeker at prognosene på sikt viser at det vil bli billigere strømpriser, og at det er noe av hovedmotivasjonen for å gjennomføre omstillingen.

– Det er altså de økonomiske forholdet mellom kull og diesel på kort og lang sikt som er viktig og få kontroll på, sier han.

Men før det blir det dyrere, uansett hvilket alternativ man velger.

– Vårt mål er å få den belastningen til å bli minst mulig, og på sikt at vi kommer best mulig ut av det fremtidige energisystemet. Om overgangen kommer høsten 2023, eller i 2024 eller 2025, det vet jeg ikke. Men vi vet at prisbelastningen skal ned på sikt dersom vi faser inn diesel, reduserer forbruket når vi får flyttet oss på det fornybare, sier han, og sier alle teknologiske skift vil medføre merkostnader.

– Vi står i en teknologisk spagat.

– Kunne gjort det omvendt

Lokalstyrelederen mener det høres mer dramatisk ut å gå over på reserveløsningen som hovedløsningen, enn det som faktisk er tilfellet.

– Det er selvsagt ikke feilfritt, men dieselgeneratorene er spredt rundt i byen, og ansett som en robust, velutprøvd teknologi. Så gjenstår det faglige vurderinger om vi har nok og rett maskinkraft, eller om vi må få på plass andre tiltak for tilstrekkelig forsyningssikkerhet, sier han, og sier dieselmotorer er en enkel teknologi, som allerede benyttes til kraftproduksjon.

– Dette er enkle og ukompliserte greier, så jeg forventer at Norge som oljenasjon greier å bygge opp et trygt alternativ på diesel, sier han.

Olsen erkjenner at de drar lærdom av reaksjonene, og sier de i stedet for å ta avgjørelsen først, kunne ha holdt prosessen internt og opprettet et organ med eksterne og interne ressurser som hold lokalstyret løpende oppdatert. Han bemerker også at krigen i Ukraina endret det økonomiske bildet fullstendig, og påstår prosessen ville vært støyfri om markedet ikke hadde endret seg så dramatisk som det gjorde.

– Jeg forstår at folk føler en del utrygghet når vi gjør beslutninger, og så får vi noen utredninger etterpå. Det ville kanskje blitt en mindre støyende prosess, som folk kunne fått større eierskap til, om vi gjorde det omvendt, sier han.

– I enhver prosess er det rom for forbedringer. Men det er ikke slik at jeg er ensidig enig i at årsaken er dårlig prosess. Jeg tror også det blant annet består av at noen vil andre ting, eller ikke vil ha energiomstillingen overhodet.

Warning
Annonse
Annonse