JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO mener Erna bløffer: – Ansatte står igjen som taperne

Høyre-lederen krever flere private aktører inn i velferden, uten at det skal gå på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Høyre mener man kan ha flere private aktører i det offentlige, uten at det går utover de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Høyre mener man kan ha flere private aktører i det offentlige, uten at det går utover de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Heidi Kvalø Engelund

hennika.lillo-stenberg@dagsavisen.no

– Vi frykter at det er de ansatte – og dermed også brukerne – som vil stå igjen som taperne, sier nestleder i LO, Sissel Skoghaug til Dagsavisen.

Det er under 90 dager igjen til kommunevalget, og Høyre har rundt om i landet tatt til orde for at de private aktørene i større grad skal få slippe til i velferden.

Venstresida og fagbevegelsen mener det vil bety dårligere lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår for de ansatte.

Erna Solberg har flere ganger avvist dette.

– Men det skal selvsagt ikke skje ved å undergrave de ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Høyre vil derfor at det skal stilles strenge krav for å sikre dette, sa Høyre-lederen under sin tale til sentralstyret i Høyres Hus i Oslo 4. juni.

– Vi må ha strenge krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår, gjentok Solberg i talen.

– Ikke mulig

Men det er ikke mulig å garantere for at de ansatte ikke får dårligere lønn og pensjon når velferdstjenester som sykehjem skal på anbud, mener LO.

– Man kan ikke garantere at de ansatte får likeverdige lønns- og pensjonsvilkår når sykehjem blir konkurranseutsatt. De ansatte kan ha like god lønn når de konkurranseutsettes, men lønnsmessig blir de akterutseilt over tid, sier LO-nestleder Skoghaug.

– Vi vet blant annet at nyansatte kan ansettes på dårligere vilkår med en gang og vi har også hatt gjentatte eksempler på at pensjonsavtaler endres, legger hun til.

Det er Høyre dundrende uenig med LO i.

– Det er fullt mulig for kommunene og staten å ta i bruk flere private kommersielle og ideelle aktører i dag, og samtidig stille strenge krav til lønn- og arbeidsvilkår. Det mener vi det er handlingsrom for, sier Høyre-politiker Tone Wilhelmsen Trøen til Dagsavisen.

– Jeg blir litt oppgitt over at venstresiden og fagbevegelsen hele tiden framstiller det som at private kommersielle og ideelle aktører undergraver de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det er ikke belegg for å si at overskuddet til de private bedriftene oppstår som følge av lave lønns- og arbeidsvilkår eller ved å undergrave kvalitet, legger hun til.

Gikk opp i lønn

Da det private Oppsalhjemmet i Oslo ble tatt tilbake i kommunal regi tidligere i år gikk enkelte ansatte der så mye som 100.000 opp i årslønn, ifølge Avisa Oslo.

Oslo Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg sa til Dagsavisen i mai at de vil stille krav om at de ansatte ikke skal gå ned i lønn hvis for eksempel sykehjemmet de jobber på blir konkurranseutsatt.

Fagforbundet-leder Mette Nord har tidligere kritisert dette, og sagt at det vil spille liten rolle om lønna er den samme når overtakelsen skjer.

– Man starter på det samme nivået. Men ved tariffavtalens utløp, går man over på den tariffavtalen som gjelder for det private området, sier Nord til FriFagbevegelse.

Hun viser til at de private eierne av velferdstjenesteselskapene har organisasjonsfrihet, og kan velge å organisere seg i NHO, som Nord mener i større grad gir lønnsvekst i lokale tillegg, men sjelden godtar å betale ut disse tilleggene i lokale forhandlinger.

NHO-sjef Ole Erik Almlid har tidligere uttalt at de ønsker mest lokale tillegg fordi det gir klubbene mer autoritet og mulighet til å forhandle, og gir bedriftene mulighet til å ta hensyn til lønnsomhet, konkurransesituasjon og framtidsutsikter.

På spørsmål fra FriFagbevegelse om hvordan lønna da kan øke på de arbeidsplassene hvor det ikke er sterke klubber, har Almlid svart at de sentralene tilleggene skal ivareta dem.

Kan vinne valget

Høyre har i lang tid ledet på meningsmålingene. I dag er det Arbeiderpartiet som styrer de 10 største byene og tettstedene i Norge.

En fersk meningsmåling fra VG utført av Respons Analyse viser at Høyre har økt med nesten ti prosents oppslutning siden kommunevalget i 2019. I den nye meningsmålingen svarer 29,8 prosent av de spurte at de ville stemt på Høyre i dag.

Det bekymrer LO-nestleder Sissel Skoghaug.

– Erna Solberg har sagt at én av fem hovedgrunner til å stemme Høyre i valget til høsten vil være mer omfattende samarbeid med private i velferdstjenestene. Det betyr mer konkurranseutsetting og kommersialisering. Vi ser at flere Høyre-lokallag følger på med lignende utspill. Det er ingen tvil om at Høyre vil privatisere mer i Kommune-Norge, sier hun.

Kommunevalget avgjøres 11. september.

Vil fase dem ut

I Høyres program om den norske velferdsmodellen fra mai i år, skriver de at de er enig i Velferdstjenesteutvalgets anbefaling om at det bør vurderes å foreslås en plikt om at leverandører som i dag mottar tilskudd som et minimum følger lønns- og arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler. Men, utvalget peker på at dette kravet kan reise EØS-rettslige problemstillinger, og Høyre mener det må utredes nærmere hvilket handlingsrom Norge har til å stille slike krav.

Samtidig har regjeringen satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere om kommersielle selskaper rett og slett kan fases ut av velferdstjenestene. Dette utvalget skal etter planen levere sin rapport 20. juni 2024.

Er det lønnsforskjeller mellom offentlig og private i velferden?

• Velferdstjenesteutvalget leverte sin rapport om private aktører i velferdsstaten i 2020.

• Utvalget skriver at de ikke kan konkludere med at ansatte hos kommersielle leverandører samlet sett har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de ansatte offentlige i de samme sektorene.

• Dette fordi det er mange elementer som inngår i definisjonen av lønns- og arbeidsvilkår, og utvalget har ikke hatt data til å kunne foreta en fullstendig sammenligning, skriver de.

• Funnene deres viser at lønnsnivået i gjennomsnitt er ni prosent lavere for kommersielle produsenter sett under ett sammenlignet med offentlige, men resultatene varierer mellom sektorene.

• I noen av sektorene er det det offentlige som i gjennomsnitt har høyere lønn, i andre er det omvendt, og i enkelte sektorer er det ingen forskjeller, skriver utvalget.

• For ideelle er lønnsnivået tilnærmet likt som det offentlige i gjennomsnitt. I tillegg er både sykefravær og ansattes alder litt lavere hos kommersielle produsenter. Disse to faktorene vil i seg selv bidra til lavere personalkostnader, mener utvalget.

Annonse
Annonse

Er det lønnsforskjeller mellom offentlig og private i velferden?

• Velferdstjenesteutvalget leverte sin rapport om private aktører i velferdsstaten i 2020.

• Utvalget skriver at de ikke kan konkludere med at ansatte hos kommersielle leverandører samlet sett har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de ansatte offentlige i de samme sektorene.

• Dette fordi det er mange elementer som inngår i definisjonen av lønns- og arbeidsvilkår, og utvalget har ikke hatt data til å kunne foreta en fullstendig sammenligning, skriver de.

• Funnene deres viser at lønnsnivået i gjennomsnitt er ni prosent lavere for kommersielle produsenter sett under ett sammenlignet med offentlige, men resultatene varierer mellom sektorene.

• I noen av sektorene er det det offentlige som i gjennomsnitt har høyere lønn, i andre er det omvendt, og i enkelte sektorer er det ingen forskjeller, skriver utvalget.

• For ideelle er lønnsnivået tilnærmet likt som det offentlige i gjennomsnitt. I tillegg er både sykefravær og ansattes alder litt lavere hos kommersielle produsenter. Disse to faktorene vil i seg selv bidra til lavere personalkostnader, mener utvalget.