Lønn
YS avviser at bedre strømstøtte skal redde lønnsoppgjøret
Flere LO-forbund har bedt regjeringen forbedre strømstøtten for at lønnsoppgjøret skal loses i havn. Det avviser nå YS, som i stedet ber eiere og arbeidsgivere dele på de rause overskuddene de har hatt de siste årene.
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud krever en bedre og mer sosial strømstøtteordning som gir mer til de som har minst.
Leif Martin Kirknes
Dagsavisen
– Noen har gjort en sterk kobling mellom lønnsoppgjøret og en forbedret strømstøtteordning. Jeg er veldig opptatt av å si fra om at den koblingen ønsker ikke vi, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagsavisen.
Snart starter årets lønnsoppgjør. I 2022 endte de aller fleste av oss med kraftig minus i lommeboka fordi prisveksten på ting som strøm, mat og drivstoff ble mye høyere enn lønnsveksten.
Både LO, Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen har bedt regjeringen om å forbedre strømstøtten vesentlig, både for husholdningene og for bedriftene, for å lose årets lønnsoppgjør i havn. Dette for å sikre kjøpekraften til arbeidstakerne samtidig som man unngår unødvendige konkurser hos bedriftene.
Dette sier altså YS nei til. De viser til at norske bedrifter i det store og det hele tjener godt med penger, og at andelen av verdiskapingen som havner på arbeidstakernes hender har gått ned.
– Verdiskapingen i 2022 var god, men slik det ser ut nå gikk andelen til lønnsmottakere betydelig ned. Vi ser altså at eierne tar ut mer av verdiskapingen. De øker prisene på det de selger, og legger prisveksten over på forbrukerne. Det finnes unntak, men i stort kommer arbeidsgiverne godt ut, sier Skjæggerud, og legger til:
– Det er viktig at lønnsmottakerne gjennom lønnsoppgjør får ut sin del av verdiskapingen, og at ikke regjeringen kommer med en støtte som fritar eierne og arbeidsgiverne fra å dele verdiskapingen med lønnsmottakerne.
Han er også bekymret for at en tidsavgrenset og usikker strømstøtte skal bli gitt som erstatning for varige lønnstillegg.
Strømprisen: LO-topper ønsker bedre strømstøtte: Nei, er svaret fra regjeringen
Ønsker bedre strømstøtte
Selv om YS er tydelige på at strømstøtte og lønnsoppgjør ikke bør blandes, ønsker de likevel en ny og bedre strømstøtteordning for husholdningene.
– Vårt syn er at dagens ordning er usosial i sin innretning, sier Skjæggerud.
– En SSB rapport fra september viser at de med lavest inntekt kommer forholdsmessig dårligere ut med dagens strømstøtte enn de med høyere inntekter. Det korresponderer godt med det vi hører fra våre medlemmer, at kostnadene til strøm utgjør en stor del av utgiftene. Når man kombinerer det med at alt annet har økt i pris, blir summen veldig krevende hos folk med middels eller under middels lønninger, sier han.
Når YS møter regjeringen i kontaktutvalget fredag vil de om at det utvikles en ny ordning som treffer folk med middels og lave inntekter bedre.
I stedet for dagens ordning, der staten subsidierer alt forbruket hos husholdningene, vil YS i stedet at støtten skal ta utgangspunkt i en typisk husholdnings grunnleggende behov for strøm når de beregner strømstøtten.
– For alt forbruk som overstiger grunnforbruket må folk betale markedspris. Men bruker man mindre enn et beregnet grunnforbruk, skal man likevel få støtte ut fra det grunnforbruket som er definert i ordningen. Det vil oppmuntre til strømsparing, og det vil bidra til at de med normalt og lavt forbruk kan være trygge på at de ikke betaler for mye, sier Skjæggerud.
– Ordningen vil i større grad bidra til sosial utjevning mellom inntektsklasser. De som tjener mest vil få mindre strømstøtte, fordi de har det høyeste forbruket. De som tjener minst, og som har det laveste forbruket, vil få litt mer, legger han til.
Uaktuelt med nedgang
Akkurat hva YS vil kreve i lønnsoppgjøret er ikke avgjort. Først kommer TBU med sin rapport, deretter skal de utforme sine krav. Men Skjæggerud sier at basert på hvordan ting ser ut nå er det problematisk å være moderate i årets oppgjør.
– Vi har to svake lønnsoppgjør bak oss nå. I fjor var reallønnsnedgangen betydelig. Året før gikk oppgjøret i snitt i null, men store grupper i norsk arbeidsliv kom langt under snittet. I realiteten har det vært to år med reallønnsnedgang for mange. Selv om vi ikke har tradisjon i Norge for å kompensere sånt fullt ut er det likevel av betydning. Medlemmene våre trenger en lønnsutvikling som står i stil med prisutviklingen. Det er ikke aktuelt med videre reallønnsnedgang, sier Skjæggerud.