YS-leder Hans-Erik Skjæggerud krever en bedre og mer sosial strømstøtteordning som gir mer til de som har minst.
Leif Martin Kirknes
Lønn
YS avviser at bedre strømstøtte skal redde lønnsoppgjøret
Flere LO-forbund har bedt regjeringen forbedre strømstøtten for at lønnsoppgjøret skal loses i havn. Det avviser nå YS, som i stedet ber eiere og arbeidsgivere dele på de rause overskuddene de har hatt de siste årene.
Dagsavisen
– Noen har gjort en sterk kobling mellom lønnsoppgjøret og en forbedret strømstøtteordning. Jeg er veldig opptatt av å si fra om at den koblingen ønsker ikke vi, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til Dagsavisen.
Snart starter årets lønnsoppgjør. I 2022 endte de aller fleste av oss med kraftig minus i lommeboka fordi prisveksten på ting som strøm, mat og drivstoff ble mye høyere enn lønnsveksten.
Både LO, Fellesforbundets leder Jørn Eggum og Norsk Industris leder Stein Lier-Hansen har bedt regjeringen om å forbedre strømstøtten vesentlig, både for husholdningene og for bedriftene, for å lose årets lønnsoppgjør i havn. Dette for å sikre kjøpekraften til arbeidstakerne samtidig som man unngår unødvendige konkurser hos bedriftene.
Dette sier altså YS nei til. De viser til at norske bedrifter i det store og det hele tjener godt med penger, og at andelen av verdiskapingen som havner på arbeidstakernes hender har gått ned.
– Verdiskapingen i 2022 var god, men slik det ser ut nå gikk andelen til lønnsmottakere betydelig ned. Vi ser altså at eierne tar ut mer av verdiskapingen. De øker prisene på det de selger, og legger prisveksten over på forbrukerne. Det finnes unntak, men i stort kommer arbeidsgiverne godt ut, sier Skjæggerud, og legger til:
– Det er viktig at lønnsmottakerne gjennom lønnsoppgjør får ut sin del av verdiskapingen, og at ikke regjeringen kommer med en støtte som fritar eierne og arbeidsgiverne fra å dele verdiskapingen med lønnsmottakerne.
Han er også bekymret for at en tidsavgrenset og usikker strømstøtte skal bli gitt som erstatning for varige lønnstillegg.
Strømprisen: LO-topper ønsker bedre strømstøtte: Nei, er svaret fra regjeringen
Ønsker bedre strømstøtte
Selv om YS er tydelige på at strømstøtte og lønnsoppgjør ikke bør blandes, ønsker de likevel en ny og bedre strømstøtteordning for husholdningene.
– Vårt syn er at dagens ordning er usosial i sin innretning, sier Skjæggerud.
– En SSB rapport fra september viser at de med lavest inntekt kommer forholdsmessig dårligere ut med dagens strømstøtte enn de med høyere inntekter. Det korresponderer godt med det vi hører fra våre medlemmer, at kostnadene til strøm utgjør en stor del av utgiftene. Når man kombinerer det med at alt annet har økt i pris, blir summen veldig krevende hos folk med middels eller under middels lønninger, sier han.
Når YS møter regjeringen i kontaktutvalget fredag vil de om at det utvikles en ny ordning som treffer folk med middels og lave inntekter bedre.
I stedet for dagens ordning, der staten subsidierer alt forbruket hos husholdningene, vil YS i stedet at støtten skal ta utgangspunkt i en typisk husholdnings grunnleggende behov for strøm når de beregner strømstøtten.
– For alt forbruk som overstiger grunnforbruket må folk betale markedspris. Men bruker man mindre enn et beregnet grunnforbruk, skal man likevel få støtte ut fra det grunnforbruket som er definert i ordningen. Det vil oppmuntre til strømsparing, og det vil bidra til at de med normalt og lavt forbruk kan være trygge på at de ikke betaler for mye, sier Skjæggerud.
– Ordningen vil i større grad bidra til sosial utjevning mellom inntektsklasser. De som tjener mest vil få mindre strømstøtte, fordi de har det høyeste forbruket. De som tjener minst, og som har det laveste forbruket, vil få litt mer, legger han til.
Uaktuelt med nedgang
Akkurat hva YS vil kreve i lønnsoppgjøret er ikke avgjort. Først kommer TBU med sin rapport, deretter skal de utforme sine krav. Men Skjæggerud sier at basert på hvordan ting ser ut nå er det problematisk å være moderate i årets oppgjør.
– Vi har to svake lønnsoppgjør bak oss nå. I fjor var reallønnsnedgangen betydelig. Året før gikk oppgjøret i snitt i null, men store grupper i norsk arbeidsliv kom langt under snittet. I realiteten har det vært to år med reallønnsnedgang for mange. Selv om vi ikke har tradisjon i Norge for å kompensere sånt fullt ut er det likevel av betydning. Medlemmene våre trenger en lønnsutvikling som står i stil med prisutviklingen. Det er ikke aktuelt med videre reallønnsnedgang, sier Skjæggerud.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik