Sunna Simma

Kommunikasjonsrådgiver i Forbundet Kysten

Krigsseilerne var sjøfolk i den norske handelsflåten under andre verdenskrig. De fleste var menn, men det var også kvinner og mannskap fra alle verdensdeler.

Da Norge var okkupert av Nazi-Tyskland, fraktet de mat, olje og våpen over noen av verdens farligste havområder. De seilte uten militær beskyttelse eller bevæpning, og var derfor sårbare for angrep.

Mange mente de var heldige som slapp å leve i et okkupert Norge. Men virkeligheten var en annen.

Ti prosent av de norske sjøfolkene døde under krigen. Rundt 3700–4 000 mennesker mistet livet. Mange var unge. De var Norges viktigste bidrag til de alliertes seier mot nazismen, ifølge Forsvaret.

De som overlevde, kom hjem til et samfunn som ikke forsto hva de hadde vært gjennom. Mange slet med traumer og økonomiske problemer. Noen havnet i utenforskap.

Samtidig fikk motstandsbevegelsen på land større anerkjennelse. Krigsseilerne ble i større grad glemt.

Etter andre verdenskrig fikk mange norske krigsseilere ikke utbetalt pengene de hadde krav på, fordi staten holdt tilbake store deler av midlene.

Først flere tiår senere fikk de en begrenset økonomisk kompensasjon og den eldste generasjonen krigsseilere var borte.

Ingen ble stilt til ansvar for denne behandlingen. Det finnes ingen kjente rettssaker eller dommer. Kritikken ble håndtert politisk og moralsk, ikke i retten.

Krigsseileren Oscar Anderson minnet oss om hvorfor dette fortsatt er relevant. Han vokste opp på Tjøme og utførte en rekke farlige oppdrag for de allierte under andre verdenskrig.

I 2023, over 100 år gammel, risikerte han å stå uten råd til sykehjemsplass i England fordi han var britisk statsborger. Den norske staten tilbød kun krigspensjon.

Først etter politisk press, vedtok Stortinget i 2024 å sikre krigsseilere i utlandet en verdig alderdom. Da hadde det gått flere tiår siden krigen var over.

Dette bør være en lærepenge.

I dag preges verden igjen av krig og uro. Krigsseilernes historie minner oss om at krig ikke bare tar liv der og da. Den setter dype spor i mennesker i mange år etterpå.

Når urett ikke får konsekvenser, kan det ta lang tid før den blir rettet opp.

8. mai er frigjøringsdagen og veterandagen i Norge. Den markeres over hele landet. Men 10. mai blir ofte glemt. Det finnes ingen parallell i historien til en gruppe som har båret med seg slike traumer og levd med urett i flere tiår.

10. mai burde være en offisiell flaggdag i Norge og bør markeres på linje med 8. mai. I dag er den ikke det. Det er vanskelig å forstå.

Krigsseilerne fortjener evig heder. Da må vi også gi dem en tydelig plass i det offentlige rom. Skoler, kommuner og myndigheter bør markere dagen og løfte fram historiene deres.