Kabinansatt i SAS

Til de det måtte angå!

Jeg er et menneske!

Jeg er ingen maskin!

Jeg trenger matpause når jeg jobber 10-12-14 timer!

Jeg orker ikke dårlig mat som jeg må spise stående eller sittende på et skap bak en gardin i dokøa. (Hvor er ivaretakelsen av VÅR sikkerhet i det?)

Jeg trenger luft for å kunne puste.

99 prosent av oss trodde lasting av mat, og spising ombord var midlertidig under pandemien, hvor vi hadde helt andre arbeidsdager både i forhold til lengde på arbeidsdager og at vi ikke serverte passasjerene.

På denne tiden siden dette ble innført og serveringen kom tilbake, har jeg ikke opplevd en gang at purser har stoppet servering for at vi skal få sitte ned å spise.

Og ja, vi leste kanskje ikke avtalen godt nok da den ble presentert oss, for vi var vant til at foreningen ivaretok vår interesser.

De kjenner oss som gruppe, og de kjenner SAS sin måte å inngå midlertidige/begrensede avtaler som senere blir «forever» og «vi sa det kunne bli sånn» som plutselig har blitt standard.

(F.eks. som at det kom ikke til å bli sånn, men vi «kunne» jobbe sju helger på rad … som nå er vår hverdag)

Jeg trenger også litt forutsigbarhet!

Vi har krav på 14 dagers varsel på vår arbeidsplan.

Sånn det er nå får vi en schedule senest den 16 hver måned.

Men den blir endret og (nesten alltid) forverret ettersom arbeidsdagene går.

Der sies at vi er «fritt vilt» når vi er på jobb.

Det er jeg helt uenig i at vi skal kunne være!

Jo, selvfølgelig skal vi kunne omscheduleres ved forsinkelser og kanselleringer, men dette går over stokk og stein!

Og kom ikke her og si at de svenske og danske har lik schedulering som oss … for det har de ikke!

«Det er ditt ansvar at du er fit for flight!»

Det er ikke så enkelt … Det å melde seg unfit og å sykmelde seg er vanskelig.

Hvor er vårt vern i arbeidslivet?

Hvor er Arbeidstilsynet når sykefraværet er skyhøyt, medarbeiderundersøkelser får strykkarakterer …?

Og vi «jobber på» og selger fridager over en lav sko fordi vi trenger pengene i det som har blitt et lavlønnsyrke og markedets dårligst betalte flyselskap med dårligst arbeidsvilkår …

Og hjemme sitter familie og venner som ikke skjønner hvorfor de alltid kommer i siste rekke! Vi har liten eller ingen påvirkning av vår arbeidshverdag.

Mitt sosiale liv er begrenset da jeg jobber stort sett helger, og er dønn sliten da jeg først har fri …

Dette er ingen kritikk av foreninger og verneombud, for hvor hadde vi vært uten dem?

Foreningene og verneombudene jobber i motvind og blir overkjørt, og er maktesløse da arrogante SAS kjører på for de har «styringsrett», og vi er unntatt både det ene og det andre!

Jeg er et menneske, ikke en duracell-kanin!

Jeg trenger å bli behandlet som et!

FriFagbevegelse kjenner identiteten til den SAS-ansatte som har skrevet innlegget. Innlegget ble først publisert på vedkommedes facebookside.

Fikk du med deg denne? Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde