Kjell Werner

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har en krevende oppgave foran seg.

Dersom han skal vinne flere velgeres gunst må han kjempe på to fronter i dobbelt forstand.

Han må konkurrere mot motstandere på begge sider i det politiske landskapet. Og han må vinne oppslutning blant tidligere Ap-velgere.

Disse er i stor grad tvilere som har satt seg på gjerdet, og så er det en god del såkalte lillavelgere som har rømt til Høyre.

Arbeiderpartiet sliter med historisk lav oppslutning på meningsmålingene.

18,5 prosent er snittet på de siste stortingsmålingene. 21,1 er tallet for kommunemålingene. Til sammenlikning fikk Ap 26,3 prosent ved stortingsvalget i 2021 og 24,8 prosent ved kommunevalget for fire år siden.

Siste partimåling: Høyresida knuser de rødgrønne

Ved begge disse korsveiene ble Støre & co «reddet» av venner på den politiske venstresiden.

Og stortingsvalget i 2021 ble i stor grad avgjort ved at Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum kapret velgere fra blå side – altså fikk flyttet velgere over den såkalte midtstreken i norsk politikk.

En tredel av dem som stemte Ap i 2021 har nå blitt usikre på sitt partivalg og har derfor satt seg på gjerdet.

«Jeg kan forstå den usikkerheten i tiden vi lever i nå», sa Støre nylig i et intervju. Disse velgerne er Ap-lederen spesielt på jakt etter å få tilbake.

«Da er det viktig at Ap blir gjenkjennelig på de sakene der vi er ganske sikre på at vårt verdigrunnlag har bred støtte», forklarer han.

Støre trekker fram motstanden mot privatisering av velferden som en hovedsak i høstens kommunevalgkamp, for her er det et tydelig politisk skille mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

«Vi ønsker deltakelse fra private og ideelle, både i barnehager og eldreomsorg, men vi ønsker ikke at store, kommersielle aktører kommer inn og tar store utbytter», sier Støre.

Samtidig har Ap-lederen tro på at det går an å hente tilbake tidligere velgere som nå sier de vil stemme på Høyre.

Støre ser ingen motsetninger her. Han tror nemlig at mange av velgerne som nå peker på Høyre, ikke er for å kommersialisere eldreomsorgen. Svaret får vi først på valgdagen.

Når vi blander rødt og blått får vi lilla farge. Støre bruker ikke begrepet lillavelgere, men det betyr ikke så mye hva de kalles.

Poenget er at vi snakker om velgerne som vandrer mellom Arbeiderpartiet og Høyre, og som nå flokker seg mest rundt Høyre.

En tredel av dem som stemte på Ap i 2021 peker nå på Erna Solbergs parti.

Kommentar: Høyre-bølgen med stor H synes å slå an blant velgerne

Snorre Valen, redaktøren i Trønderdebatt med politisk bakgrunn i SV, er også blant dem som ikke liker å snakke om lillavelgere. Han mener det tilslører vel så mye som det opplyser.

Civita-leder og tidligere Høyre-politiker Kristin Clemet mener derimot at lillavelgeren er god å ha. Hun hevder at dette er de mest moderate, antipopulistiske og pragmatiske velgerne som fins.

Mer interessant er det nok å se på mer kvalitative analyser.

Sommeren 2021 hadde valgforskerne Bernt Aardal og Johannes Bergh en kronikk med overskriften «Risikabel kamp om lillavelgernes stemmer».

Der kunne vi lese at dersom partiene åpner døren mot sentrum for å lokke til seg lillavelgere, risikerer de at en større gruppe velgere forsvinner ut bakdøra til andre partier fra deres egen blokk.

Valgforskerne har for øvrig funnet ut at lillavelgerne gjerne er yngre og urbane, med høy utdanning og høy inntekt.

Blant Arbeiderpartiets lillavelgere er to av tre tilknyttet privat sektor. Det er klart flere enn partiets øvrige velgere. De lilla i Høyre jobber i større grad i offentlig enn i privat sektor.

Lillavelgerne i Ap er mer vekstorienterte enn partiets øvrige velgere, mens lilla-Høyre er mer positive til vern enn andre Høyre-velgere.

På denne bakgrunn er det ikke så rart at Ap-ledelsen har justert kursen og samtidig fomler litt.

Slagordet «Nå er det vanlige folks tur» er gjemt bort. Den magiske skattegrensen ved inntekter på 750.000 kroner er opphevet.

Regjeringen lovet at inntekter under denne grensen skulle betale mindre i skatt mens de med inntekter over skulle få skjerpet skatt.

Inflasjon og lønnsøkninger har klusset det til. Derfor har tallet 750.000 gått ut på dato.

«Men prinsippet vårt er det samme, at det skal være en rettferdig omfordeling i skattesystemet», presiserer Støre. Hva som blir det nye skjæringspunktet, sier han ikke noe om.

Dette blir ikke synlig før vi ser statsbudsjettet for 2024. Det legges fram første uka i oktober, altså etter lokalvalget som avholdes 11. september.

Inflasjonen er den store utfordringen. Støre & co får svi for at prisene stiger og at Norges Bank derfor må sette opp renta. Lønnsøkningen er for lengst spist opp.

Ap/Sp-regjeringen får skylda blant velgere flest, ufortjent vil jeg si.

Hovedårsaken til at det har blitt dyrere å leve i Norge er jo Russlands grufulle krig i Ukraina og andre forhold internasjonalt.

Kommentar: Glemt er det faktum at det ikke var så fett for folk flest under Erna heller

Prisene fortsetter å øke mer enn forventet. Rentetoppen blir derfor enda høyere, og kurven flater nok ikke ut før neste år.

Jonas Gahr Støres eneste lille håp til gjenvalg som statsminister ligger i at prisstigningen avtar inn mot valget i 2025. Realismen i dette ser vi tidligst neste år, altså lenge etter høstens lokalvalg.

Ap må først og fremst tilfredsstille kjernevelgerne og tvilerne som sitter på gjerdet.

Blant mange av disse fenger sikkert budskapet om nei til kommersialisering av eldreomsorgen. Men hos lillavelgerne sitter budskapet i beste fall langt inne og er for manges del en rød klut.

Her må Ap-ledelsen finne en gyllen middelvei. Problemet er at politikken da fort kan bli så utvannet at den ikke fenger i noen av disse leirene.

Ap-leder Jonas Gahr Støre står i en krevende spagat. Spørsmålet er hvilken fot han skal legge mest tyngde på.

Det er lettest å få tilbake tidligere tilhengere som nå er tvilere. Å fri til velgere som peker på andre partier til venstre i landskapet hjelper ikke på matematikken.

For å gå i pluss, må Støre & Co gå over midtstreken. Vi kan like det eller ikke. Det er der lillavelgerne er å finne.

Meningsmåling: Høyre og Frp fosser fram i Fellesforbundet