Hans Ole Rian

Forbundsleder i Creo

Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at disse yrkesutøverne mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Mange velger også etter hvert å søke seg vekk fra kulturlivet, og viktig kunnskap og kompetanse forsvinner ut av feltet med dem. Spesielt under Pandemien ble dette svært aktuelt og synlig.

Det var derfor svært bra at det 1. januar i fjor kom endringer/presiseringer i arbeidsmiljøloven som bidrar til å sikre riktig klassifisering av kunstnere og kulturarbeidere, og få bukt på den ulovlige oppdragsvirksomheten.

Når flere fremover blir riktig klassifisert som arbeidstakere vil dette styrke deres sosiale rettigheter og sikkerhetsnett.

Samtidig er den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere selvstendig næringsdrivende (primært enkeltpersonsforetak) og frilansere, og mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi.

Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil måtte ansettes fast eller midlertidig i ulike virksomheter.

Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett.

Jeg er derfor enormt skuffet over at regjeringen i budsjettframlegget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver at «[e]tter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar».

Dette er ett klart brudd på løftene fra den forrige regjeringsplattformen, der Arbeiderpartiet lovet å «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende».

Selvstendig næringsdrivende og frilansere er også arbeidsfolk, og vi ble veldig overrasket over at spesielt Arbeiderpartiet ikke anerkjenner denne delen av norsk arbeidsliv.

En enda større grunn til å bli både skuffet og overrasket er når jeg leser Arbeiderpartiets eget partiprogram.

For der står et vitterlig at «Arbeiderpartiet vil jobbe for at selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få bedre tilgang til sosiale rettigheter».

Ja, ikke bare det, litt lengte bak i programmet vil de også «fortsette arbeidet med å forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og personer med kombinasjonsinntekter».

«Kunstnere er arbeidsfolk og skal sikres bedre levekår» står det i Aps partiprogram. Det er vanskelig å se for seg at Ap selv tar dette på alvor, her løpes det fra egne løfter raskere enn en jazzmusiker til neste betalte spillejobb.