Harald Braathen

For mange arbeidstakere er pensjon det vi sparer for framtiden. Det er en del av lønna vår, utsatt i tid, som skal gi oss trygghet og økonomisk sikkerhet etter arbeidslivet.

Men visste du at det finnes en systemsvikt som gjør at mange ikke får den pensjonen de har krav på?

At arbeidsgivere kan rapportere i A-meldingen at det er en pensjonsordning og hvor mye som skal innbetales uten at pengene faktisk settes inn på en pensjonskonto?

Og at dette kan pågå i årevis hvis ikke arbeidstakeren selv oppdager det og selv tar det opp med arbeidsgiveren sin?

De fleste arbeidsgivere betaler heldigvis inn den pensjonen de skal, men i dag er det likevel altfor enkelt for useriøse arbeidsgivere å late som at man betaler pensjon og altfor vanskelig for arbeidstakere å oppdage at det ikke skjer.

Denne systemsvikten er ikke bare en teknisk svakhet, den er også prinsipielt urettferdig, og kan i verste fall være et brudd på helt grunnleggende arbeidslivsrettigheter. I de tilfellene er det arbeidstakeren alene som rammes, mens arbeidsgiveren slipper unna.

Konsekvensen for de arbeidstakerne som blir rammet av dette, er altfor stor til at man kan forsvare at det ikke finnes én eneste systematisk kontrollmekanisme som fanger opp dette.

I et arbeidsliv basert på tillit og trepartssamarbeid, bør det være en selvfølge at lovpålagte og kompliserte rettigheter som pensjon også kontrolleres av staten, ikke bare overlates til den enkelte arbeidstaker.

Det er urimelig at den enkelte arbeidstaker selv må ettergå arbeidsgiverens lovpålagte forpliktelser. Mange arbeidstakere tror, forståelig nok, at "pensjonen er i orden", så lenge det står rapportert i A-meldingen og informasjonen om pensjonsinnretningen sin som man finner når man logger seg inn på Altinn/Skatteetaten.

I 2021 overtok Skatteetaten tilsyn av arbeidsgiveres plikt til å opprette OTP-ordning fra Finanstilsynet og det ble lovpålagt å oppgi pensjonsinnretning i A-meldingen. Mange tror nok at dette løste problemene med manglende pensjonsinnbetalinger og det har vært relativt stille rundt temaet siden den gang.

Man har tillit til at det som står i A-meldingen stemmer fordi den også rapporterer ting om lønn og skatt, og lønn og skatt har automatiske kontrollmekanismer som gjør at det blir fanget opp hvis noe ikke er riktig. Man tar for gitt at er det er sånn med pensjon også, men det er det ikke.

Dette gir arbeidstakere en falsk trygghet og er en form for ansvarsforskyvning som er både uakseptabel og usolidarisk.

Når en arbeidsgiver ikke betaler pensjon, mister arbeidstakeren pensjonsopptjening og risikerer å få en varig økonomisk skade som i verste fall følger vedkommende livet ut.

Likevel finnes det ingen statlig garanti, ingen automatisk varsling, og ingen kompensasjonsordning.

Vi i Bygningsarbeidernes fagforening stiller spørsmål ved hvordan et så grunnleggende hull i velferdsstatens infrastruktur kan få stå åpent i 2025.

Når systemet tillater at lønn kan utebli i det skjulte, svekkes både tilliten, tryggheten og pensjonssystemet, på arbeidstakers bekostning.

Vi forventer at politikere og myndigheter tar dette på alvor, og vi mener at man må sørge for å få på plass:

• En automatisk kobling mellom A-meldingen og faktisk innbetalt pensjon.

• Et varslingssystem som informerer arbeidstaker og myndigheter hvis innbetalinger ikke skjer.

• Tilsyn og sanksjoner som faktisk sikrer rettighetene til arbeidstakerne, ikke bare reaksjoner mot arbeidsgiverne.

For rapportering er ikke det samme som betaling, og pensjon er arbeidstakers lønn og rettighet, ikke arbeidsgivers valgfrie utgift.