Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Forslaget til statsbudsjett vitner om at regjeringen har startet valgkampen.

De siste ukene har regjeringen lekket den ene godbiten etter den andre. Det har blitt lekket mer enn normalt, for her er det snakk om et budsjett som i regjeringens egne øyne vil bidra til valgseier om et snaut år. Skal vi tro meningsmålingene, ser det ut til å bli en tøff oppgave.

«Trygghet for folk og trygghet for landet» er mantraet fra regjeringens side.

Forsvaret, politiet og sykehusene er budsjettvinnere. Samtidig lover regjeringen at folk flest skal få bedre råd. Det blir skattelettelser for mange, mest til dem som har under 200.000 i inntekt. I tillegg foreslås det «halv» moms på vann- og kloakkavgifter.

Statsbudsjettdagen er den store dagen for finansminister Trygve Slagsvold Vedum, og denne gangen kunne han smile ekstra bredt og koste på seg den karakteristiske latteren innimellom alvorsordene. For nå går det mot lysere tider. Det er igjen vekst i norsk økonomi, prisstigningen er på vei ned og det blir bare en beskjeden økning i arbeidsløsheten.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Vedum har i lang tid snakket om at norsk økonomi er ved et vendepunkt, men rentenedgangen har latt vente på seg. Signalene fra Norges Bank er at styringsrenta mest sannsynlig holdes på dagens nivå ut året. Det første rentekuttet kommer da i mars neste vår.

Regjeringen smører statsbudsjett med 460 oljemilliarder. Dette tilsvarer 83.000 kroner for hver nordmann. Det legges opp til å øke uttaket fra Oljefondet med 43 milliarder kroner, men dette er likevel et prosentmessig lavere uttak enn i år. 2,5 prosent er det nye tallet.

Handlingsregelen for oljepengebruk tillater at det kan brukes tre prosent av fondet i et normalår, mer i dårligere tider og mindre i gode år.

Det store spørsmålet er om statsbudsjettet bidrar til å blidgjøre Norges Bank. Altså om rentekuttene kommer som signalisert eller vi må vente enda lenger. Det synes ganske klart at budsjettet i hvert fall ikke framskynder kuttene.

LO om budsjettet: – Ingen grunn til å utsette rentekuttene

Det er verdt å merke seg at Vedum er mer optimistisk enn sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Regjeringen tror nemlig at det blir en realvekst i Fastlands-Norge på 2,3 prosent. Norges Bank forventer bare under det halve. Det bør nevnes at Statistisk sentralbyrås prognoser er mer på linje med Finansdepartementets.

Men folk flest kan uansett glede seg over at de får bedre råd både i år og ikke minst neste år. Regjeringen anslår en prisstigning i 2025 på tre prosent. Samtidig spås det at lønningene vil stige med 4,5 prosent. Dermed blir det økt kjøpekraft også neste år.

På toppen av dette hjelper regjeringen oss alle med å dempe avgiftssjokket for vann og avløp. Momsen for disse avgiftene blir redusert fra 25 til 15 prosent. For en bolig på 120 kvadratmeter vil det gi en årlig besparelse på en tusenlapp.

For vann og kloakk gjelder det et prinsipp om selvkost. Disse utgiftene skal derfor veltes over på hver husstand, og her er det varslet en kostnadseksplosjon i årene framover. Kommuner flest må nemlig investere i nye anlegg og oppgradere eksisterende for å gi oss rent vann i springen og rense kloakken.

Kommunepolitikerne toer sine hender. Det samme gjør rikspolitikerne. Men nå tar regjeringen klokelig et etterlengtet grep ved å redusere momsen på disse avgiftene. Det er et paradoks at vi i dag betaler halv moms på drikkevann som kjøpes i butikken mens det er full moms på vannet hjemme i springen.

Statsbudsjettet preges naturlig nok av at det er krig i Ukraina. Det legges opp til å bruke 110 milliarder kroner på Forsvaret. Det plusses på 15 milliarder for å følge opp langtidsplanen. Videre blir politiet prioritert, blant annet for å intensivere kampen mot gjenger og kriminelle nettverk. Regjeringen styrker også sykehusene for å redusere ventetidene.

Videre blir det enda lavere skatt på lave og middels inntekter. Det største skattegrepet er å fjerne den midlertidige arbeidsgiveravgiften på høye inntekter. En avgift som etter min mening aldri burde ha vært innført.

Regjeringen får som ventet kritikk fra begge sider i det politiske landskapet.

«Her er det så mye til offentlig forbruk, at vendepunktet Vedum og Støre har lovet oss kan rykke enda lengre fram i tid», sier Høyres Tina Bru. Hun mener at regjeringen har oversolgt løftene sine når det gjelder sykehus og politi.

SV-leder Kirsti Bergstø snakker om en tapt mulighet. «Dette er ikke et budsjett som gjør noe for å redusere økonomiske forskjeller», sier hun og poengterer at regjeringen er lenger unna å nå klimamålene enn for ett år siden.

Det hører med til historien at regjeringen er dømt til å måtte forhandle med SV for å få flertall for et nytt statsbudsjett. Regjeringen prioriteter fornuftig og har dermed lagt et solid grunnlag for at et godt budsjett kan bli enda bedre.

Finansministeren kom skjevt ut fra hoppet i morgentimene da budsjettet ble lekket ut stykkevist og delt. I et forsøk på å trekke de lange linjene, ble NRK forledet til å pynte på situasjonen.

Vedum ble sitert på at dersom du tjener under 700.000 kroner, så vil du få 4.800 kroner i lavere inntektsskatt. Og at du vil komme 10.000 bedre ut dersom du tjener under 200.000 kroner.

Problemet var bare at det her dreier seg om skattelettelse for hele stortingsperioden fra 2021 til 2025.

Faktum er at regjeringen bare gir mellom 400 og 200 kroner i skattelettelser neste år for dem som tjener under én million. Og for dem som tjener under 200.000 blir det opp mot 2.200 kroner lavere skatt neste år.

Om det var NRKs journalister som misforsto eller Vedum som var upresis skal være usagt. Moralen bør være å holde på ett budskap av gangen. Nå er det neste års statsbudsjett som er temaet. De foregående budsjettene er historie.

Derfor blir det kluss og uklarhet når finansministeren summerer effekten over år. Forsøk på juks slår bare tilbake på regjeringen. Ærlighet varer lengst. Velgerne er ikke dumme.

Men uansett: Der kan ikke herske tvil om at vi, omsider, går mot lysere tider. Om det er godt nok til å vinne valget gjenstår å se.