Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Regjeringen fortsetter å forsterke det som de ble enige om i Hurdalsplattformen i 2021.

Målet med skattelettelsene og pengebruken er at dette skal komme det brede lag til gode.

Det fastslår finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Mandag presenterte han regjeringas forslag til neste års statsbudsjett.

Regjeringen anslår en lønnsvekst på 4,5 prosent neste år.

Dette er nyhetene for arbeidslivet:

Reisefradrag

Reiser du mellom hjem og fast arbeidssted? Da kan du ha krav på reisefradrag.

• I 2024 blir det gitt fradrag for den delen av reisekostnadene som overstiger minstesatsen på 14.950 kroner. Nå foreslår regjeringa å øke dette bunnfradraget til 15.250.

• Øvre grense økes fra 97.000 kroner til 100.880.

• Satsen for reisefradrag er på 1,76 kroner per km, men øker nå til 1,83 kroner

Du kan få reisefradrag for en daglig tur mellom hjem og jobben på 37 kilometer tur-retur for 230 arbeidsdager i året. Tidligere måtte daglig reiseavstand være 67 kilometer tur-retur.

Fagforeningsfradrag

Fagforeningsfradraget senker skatten og gjør det billigere å være organisert.

I 2025 vil regjeringen at det maksimale fradraget skal være 8.250 kroner – en økning på 250 kroner fra året før.

Skatteeffekten av et fradrag på 8.250 kroner er 1.815 kroner. Summen som trekkes fra er regnet ut med 22 prosent flat skatt og tar ikke høyde for andre fradrag eller trinnskatt.

Arbeidsmarkedstiltak

I 2024 er det bevilget drøyt 11 milliarder kroner til ulike arbeidsmarkedstiltak. Nå øker regjeringen bevilgningene med 6,3 prosent. Totalbeløpet blir da 11,6 milliarder.

Regjeringas plan med pengene og den store satsingen er å få flere i jobb.

Arbeidsmarkedstiltak er et av de viktigste virkemidlene myndighetene har for å hjelpe personer utenfor arbeidslivet.

Målet med et tiltaksløp kan være fagbrev og hele, faste stillinger i den andre enden.

Aktuelt: Arbeidsfolk får flere skattelettelser. Her er regjeringens åtte grep

Pendlere på brakke

Pendlere på brakkerigger får i dag fradrag for kost og losji med en tidsgrense på to år. Regjeringen foreslår at denne begrensningen fjernes fra 1. januar 2025.

Ordningen for pendlere som bor på brakke ble også endret til det bedre i 2023 og 2024.

Satsen for å dekke kost for pendlere som bor på brakke har økt to ganger. Først fra 177 kroner til 250 kroner med virkning fra 1. september 2023 og deretter fra 250 kroner til 400 kroner i 2024.

Flere får VTA-plass

Regjeringen vil neste år bruke 73,5 millioner til 500 flere plasser for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Satsingen er en del av planen om å få flere i jobb og færre på trygd.

Norge har 13.500 tilrettelagte jobber for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Med over 370.000 uføre i Norge er behovet for varig tilrettelagt arbeid stort.

Arbeidsmarkedstiltaket er rettet mot personer som mottar uføretrygd, eller i nær fremtid ventes å få innvilget ytelsen, og som har behov for spesiell og tilrettelagt oppfølging.

Skal få handle mer

Regjeringen ønsker at butikkansatte skal få handle mer fra eget arbeidssted uten å måtte skatte for det. De foreslår derfor å øke grensen for personalrabatter – fra dagens 8.000 til 10.000 kroner i 2025.

Det betyr at butikkansatte kan handle skattefritt i egen butikk for 10.000 kroner. Grensa for personalrabatter for de som jobber i butikk ble strammet inn av den forrige regjeringa.

Sletting av studielån

Regjeringa vil kutte i studiegjelda til yrkesaktive folk i Norges 212 minst sentrale kommuner.

Bor du i en av disse kommunene skal du få sletta 25.000 kroner av studielånet hvert år. Du må bo et år i kommunen før gjelda kan begynne å bli sletta.

De første lånetakerne vil derfor kunne få sletta deler av studielånet fra januar 2026.

Bor du i Nord-Troms eller Finnmark kan du få sletta enda mer. Regjeringa foreslår også å øke beløpet fra 30.000 til 60.000 kroner i disse områdene.

Hever frikortgrensen

Trygdeavgift er en avgift på lønn og pensjon som går til finansiering av folketrygden. Den nedre grensa for å måtte betale trygdeavgift i 2024 er 69.650 kroner.

I 2025-budsjettet ønsker regjeringen å endre denne beløpsgrensen til 99.650. Det betyr at frikortgrensen heves til cirka 100.000 kroner.

Studenter og skoleungdom kan tjene inntil fribeløpet uten å betale skatt.

Bekjemper useriøse byggere

Sosial dumping og useriøse aktører har vært en gjenganger i byggebransjen. I statsbudsjettet for 2025 tar regjeringen affære.

Slik rydder de opp:

• Bevilgningene til Arbeidstilsynet øker med 18 millioner

• Støtten til Fair Play Bygg øker med 2 millioner

Arbeidstilsynet jobber med tilsyn og veiledning for et seriøst, inkluderende arbeidsliv og et trygt, forsvarlig arbeidsmiljø.

Bevilgningene skal øke kapasiteten for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, først og fremst gjennom tilsyn og ved å være til stede på arbeidsplassene der utfordringene er størst.

Fair Play Bygg er en liten organisasjon som skal avsløre og dokumentere arbeidslivskriminalitet i Norge. I 2023 sendte Fair Play Bygg 850 saker videre til ulike offentlige etater.

Lavere inntektsskatt

For folk som tjener mindre enn én million i året, vil regjeringen kutte skattene med noen hundrelapper. De som tjener mer, vil få mer i inntektsskatt.

Har du en inntekt på opp til 200.000 kroner, blir det opp mot 2.200 kroner lavere skatt neste år.

Samtidig senkes minstefradraget på trygd og lønn til 92.000 kroner fra dagens 104.450 kroner.

Skattegrepet fører til rundt 130 millioner kroner mindre til staten, men skattelette på inntil 3600 kroner for rundt 188.000 nordmenn, ifølge regjeringens beregninger

Flere tiltak

Det er også satt av ekstra penger til andre tiltak for å få flere i jobb.

Fordelingen er slik:

• 30 millioner mer til et helt nytt ungdomsprogram med aktivitetsplikt og inntektssikring

• 68 millioner mer til Jobbsjansen – flere innvandrerkvinner i jobb

• 17 millioner mer til lavterskeltilbud for unge med sammensatte problemer

• 75 millioner mer til Nav for å styrke arbeidsrettet oppfølging på Nav-kontorene