Steinar Krogstad

De fleste er enige om at dagens AFP-ordning har svakheter. LO-kongressen slo fast at alt for mange mister AFP, og at ordningen derfor må endres. 

Noen ønsker å beholde dagens ordning, men mener at hullene kan tettes på andre måter enn det LO har tatt i ordet for.

Pensjonsstriden: Fellesforbundet går imot LOs forslag. Sier «nei» til reform av AFP

Arne Byrkjeflot mener å ha funnet løsningen. Ved å innføre såkalt betinget tjenestepensjon i privat sektors AFP, mener han at hullene vil tettes. 

Dessverre er det ikke så enkelt som Byrkjeflot skriver. 

Først litt om dagens AFP. I dag går AFP bare til en liten del av de som har jobbet i en AFP-bedrift gjennom livet. De som får AFP, får en god pensjon.

Gjennomsnittlig utbetaling er nå på over 65.000 kr i året. Men de som ikke får AFP, får ingenting.

Null AFP innebærer ikke bare et livsvarig pensjonstap på mellom 1 og 2 millioner kroner. Det betyr også at mange må jobbe mye lenger enn de egentlig ønsket, fordi de ikke har tjent opp nok folketrygd til å gå av tidligere. De som får AFP, kan fortsatt gå tidlig. De som mister AFPen har ikke den muligheten. 

For å få AFP må du kvalifisere til ordningen. Det viktigste kravet er at du er minst 7 av 9 år i en tariffbedrift fra du er 53 til 62 år. Mangler du én dag mister du alt. I tillegg er det en lang rekke andre krav som kan medføre at du mister AFP-en. Om du har vært 40 år i en tariffbedrift spiller ingen rolle om du ikke oppfyller alle krav. 

I dag vil om lag 70 prosent av de som jobber i en AFP-bedrift i løpet av arbeidslivet ikke få AFP fra privat sektor.

Mange av disse har jobbet store deler av yrkeslivet i en tariffbedrift, mens noen bare jobber en kortere periode i en virksomhet med tariffavtale.

Av de som sto i en AFP-bedrift når de fylte 53 år, er det hele 40 prosent som ikke får AFP. Og om lag 20 prosent av de som står i en AFP-bedrift når de er 62 år går glipp av hele AFP-pensjonen.

For å si det enkelt er dagens ordning veldig god for de som får den, fordi det er så mange som ikke får.

Mye lest: Flere blir uføre hvis pensjonsalderen økes, advarer lege

Alle tariffbedrifter betaler inn 2,7 prosent av all lønn mellom 1 og 7,1 G (120.000 – 840.000 kr). Men det er altså langt fra alle det innbetales for som nyter godt av ordningen. 

Vil betinget tjenestepensjon løse dette problemet? LO tror ikke det vil være mulig. Under skal jeg forklare hvorfor. Men først kort om hva betinget tjenestepensjon er. 

Offentlig sektor vil få den samme AFP-modellen som privat sektor fra 2025. Da vil også offentlig ansatte kunne få en livsvarig tilleggspensjon kalt AFP. Og de vil også kunne miste den, om de ikke kvalifiserer.

Men ansatte i offentlig sektor kan også få «betinget tjenestepensjon». De som mister AFP, vil få betinget tjenestepensjon i stedet. Det er ingen billig ordning.

Hvert år betales det inn 3 prosent av årslønna til kommunalt ansatte som settes av til betinget tjenestepensjon. Det er altså mer enn det brukes på hele AFP-ordningen i privat sektor. Grunnen til at offentlig sektor har råd til både AFP og betinget tjenestepensjon er at de hadde en svært god pensjonsordning i utgangspunktet.

Når den ble lagt om etter pensjonsreformen, har det vært penger til både en svært god tjenestepensjon, AFP etter modell av privat sektor og betinget tjenestepensjon. Det koster mye. Og langt mer enn det Byrkjeflot synes å tro. 

En betinget tjenestepensjon etter mønster av offentlig sektor må settes av til alle. Det betyr at alle de 70 prosentene som i dag ikke får AFP skal få betinget tjenestepensjon ut fra antall år i AFP-bedrift.

Det koster selvsagt langt mer enn 0,27 prosent av lønnsmassen, som Byrkjeflot hevder.

Debatt: Pensjon for noen eller mange? Her er det flere misforståelser

Om ordningen skal være fondert og være like bra som i det offentlige, må det settes av 3 prosent av lønna det første året, på toppen av de 2,7 prosentene vi allerede tar inn i ordningen.

Mer enn en fordobling av pensjonskostnaden er det nok ingen som ser for seg kan være mulig. Over tid vil en slik ordning bli noe billigere, siden den kun går til de som ikke får AFP. Men de første årene må det settes av tilstrekkelig for at alle de mer enn 900.000 ansatte i AFP-bedrifter skal være sikret en pensjon i framtiden. 

Det viktigste argumentet mot en betinget tjenestepensjon i privat sektor er altså at dette er penger vi ikke har. Den ordningen vil bli altfor dyr. 

Men det er en annen grunn til at dette ikke er en god nok løsning på dagens AFP-problem. Siden den betingede tjenestepensjonen vil tjenes opp fra og med det tidspunktet en slik avtale inngås, vil det bli lite pensjon for de som faller ut de første årene.

En renholder som mister AFP-en sin helt på tampen av yrkeslivet vil kunne miste 50.000 kroner i året i pensjon livet ut. Et år med betinget tjenestepensjon vil kunne gi 750 kroner i livsvarig pensjon.

Det er mager trøst for et stort pensjonstap. Det er først etter 30 – 40 år at de som i framtiden mister AFP vil kunne få en tilstrekkelig stor betinget tjenestepensjon til at den vil kunne kalles en god erstatning for et slikt pensjonstap.

LO ønsker at AFP skal bli bedre med en gang, og ikke først for barnebarna til de som i dag mister AFP. Kongressen ønsket ikke å vente til 2050. Derfor er betinget tjenestepensjon ikke løsningen. 

Kronikk: Mot pensjonshavari i LO