Kjell Werner

Vi er vitne til en kraftig økning i bruk av bonuser i arbeidslivet.

Tre firedeler av bonusene i fjor gikk til de ti prosentene med høyest lønn. Bonuser går i størst grad til direktører, ledere og funksjonærer. Menn kommer også bedre ut enn kvinner.

Aktuelt: Se hvem som fikk mest bonus i fjor

«Midt i dyrtiden betaler bedriftene ut store bonuser til ledere og høytlønte, mens de lavest lønte får smuler. Dette er en rød klut for våre medlemmer i forkant av årets lønnsoppgjør», sier LO-nestleder Are Tomasgard.

«For å bekjempe ulikhet må lederlønninger og bonusbruk komme under kontroll», heter det i uttalelsen fra tirsdagens møte i LOs representantskap. Samtidig ble det vedtatt at økt kjøpekraft er hovedkravet, gjennom en lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn.

Bonuser er en stor og økende utfordring. En undersøkelse fra Fafo viser at det bare er et mindretall av de aktuelle bedriftene hvor bonuser er en del av de lokale lønnsforhandlingene. 

Bonuser bidrar til å undergrave det organiserte arbeidslivet og dermed til å svekke den norske modellen for lønnsdannelse. Det blir i tillegg ekstra provoserende for fagbevegelsen når direktørene i private bedrifter bevilger seg høyere lønnsvekst enn det som gis til arbeidstakere flest.

Bonusene svinger mye, men de stiger dessverre over tid. Tallenes tale fra Statistisk sentralbyrå er klar: I snitt økte bonusutbetalingene med 12 prosent i fjor. Dette er mer enn det dobbelte av det arbeidstakere flest fikk i lønnsøkning. 

De ti prosentene med høyest lønn stakk av gårde med 72 prosent av den samlede «bonuskaka». Dermed fortsatte den usosiale bonustrenden som vi har sett siden 1990-tallet. Men rett skal være rett: Bonusutbetalinger utgjør fortsatt en relativt liten del av samlet lønn.

Den kollektive og koordinerte lønnsdannelsen her til lands har bidratt til at Norge har mye mindre lønnsforskjeller enn de fleste andre land. Frontfagsmodellen for industrien løfter lønnsveksten for brede grupper og begrenser omfanget av lavlønn. 

Samtidig er Norge et av de mest produktive landene i verden med lav arbeidsledighet og små forskjeller. Men dette er en skjør konstruksjon som må holdes ved like. Modellen undergraves dersom bonuslønn blir enda mer vanlig og den sterkestes rett får rå i arbeidslivet. 

Vi har flere typer bonuslønn. Det store skillet går mellom kollektive og individuelle ordninger. I tillegg har vi yrker med akkord eller provisjon, men det blir i denne sammenheng noe annet.

Umiddelbart kan det virke tiltalende å få bonus gjennom for eksempel julegratiale, spesielt når det er snakk om en kollektiv ordning som gjelder alle. Men dette er en påplussing som ikke blir med over til neste år.

Ytterpunktet er bonus som rene trynetillegg. Det er mildt sagt svært urettferdig. Og det er et sykdomstegn når bonuser brukes til å premiere dem som har lavt eller ikke noe sykefravær. Dette blir indirekte å innføre kutt i sykelønn bakveien.

Et fellestrekk for bonuser er at dette er korte penger i form av engangsutbetalinger. Slik sett er det snakk om en svært uforutsigbar inntekt. Samtidig fører bonusordninger til en lavere lønnsutvikling over tid og økende lønnsforskjeller. De lavest lønte kommer desidert svakest ut.

Uansett hvordan man snur og vender på bonusen, er det som oftest en uting. Spørsmålet er hvordan man skal få has på uvesenet. LO og NHO gjorde et tappert forsøk for et par år siden. 

«Vi må få kontroll på bonus-bonanzaen», sa daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik i april 2023. Høye bonusutbetalinger til ledere generelt og i enkelte bransjer spesielt hadde da skapt stor irritasjon og sinne i fagbevegelsen.

På denne bakgrunn samlet LO og NHO seg forbilledlig om en utredning der det ble skissert en felles rettesnor for utbetaling av bonuser. Bedriftene ble oppfordret til å drøfte eventuelle bonusordninger med de tillitsvalgte. Det ble også presisert at slik honorering skal holde seg innenfor frontfagets rammer hvor industriens konkurranseevne legges til grunn.

Men denne formaningen fra LO og NHO prellet av som vann på gåsa. Bonus-bonanzaen har dessverre fortsatt. Når høye bonusutbetalinger bidrar til at lønnsveksten havner over rammen for frontfaget, settes den norske modellen for lønnsdannelse under press. 

Tilliten til modellen svekkes når det oppstår spenninger innad i fagbevegelsen og dermed utfordrer oppslutningen om frontfagsmodellen. Fagbevegelsen og arbeidsgiverne har felles interesse i en solidarisk lønnsdannelse. 

Utstrakt bruk av bonuser er et uvesen. LO og NHO har et spesielt ansvar for at det utvises kollektiv fornuft. LO-ledelsen må ta et nytt initiativ overfor NHO.

Det må hardere lut til for å få has på uvettig bruk av bonuser.