Steinar Krogstad, nestleder i LO

Det viktigste er at vi har fått gjennomslag for en sliterordning.

Det betyr at for de som klarer å jobbe til de er 63 før de går av, får cirka 30.000 ekstra utbetalt i året livet ut. Det eneste kravet er at de frasier seg muligheten til å jobbe ved siden av pensjonen. Dette er en ordning for de som ikke klarer å jobbe frem til normert pensjonsalder.

Sliterordningen er en viktig seier for LO, fordi vi lenge har sett hvordan levealdersjusteringen slår ut for de som ikke klarer å jobbe lenger. Og det er ikke tilfeldig hvem det er – det avhenger av hvilket yrke du tilbringer livet ditt i, det handler om klassebakgrunn.

Det er rett og slett noen yrker som sliter ut mennesker mye raskere enn andre.

Levealdersjusteringen var en del av pensjonsreformen og ble innført fra 2011. Forliket på Stortinget som diskuteres i disse dager har aldri handlet om å endre levealdersjusteringen. De forslagene som ble lagt frem fra regjeringen var ulike tiltak for å gjøre alderdommen bedre for de gruppene som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Det er disse tiltakene som har ligget på bordet, og som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak.

Evalueringen viste det vi lenge har sagt – at levealdersjusteringen gjør at de med lavest inntekt får så lav pensjon at de ikke har mulighet til å gå av ved 62. Den nederste pensjonsalderen var derfor ikke reell for de som trengte den mest, særlig de som ikke har rett på AFP.

Sliterordningen er et tiltak for å bøte på dette – cirka 30.000 ekstra i året er for mange det som skal til for at du skal ha en reell mulighet til å gå av tidlig. Ettersom den nederste aldersgrensen på 62 var så lite reell for mange av våre medlemmer, gikk vi med på å akseptere at aldersgrensen ble økt til 63 i bytte mot en sliterordning som gir reell mulighet til å gå av.

Befolkningen lever lenger og lenger, og vi har rett og slett ikke råd til at flertallet går av tidlig. Allerede ser vi at folk har stadig flere år som pensjonist, og det koster. Det er de som er i arbeid som betaler for pensjonistene, og om folk ikke jobber lenger vil skatteregningen bli veldig stor.

At vi lever lenger er en god nyhet, det handler blant annet om at store deler av arbeidslivet er mindre belastende. Folk lever ikke bare lenger, de har også bedre helse i alderdommen. Problemet er at denne statistikken er klassedelt – det er ikke alle som har god helse og selv om alle yrkesgrupper lever lenger så lever de ikke like lenge.

Hvordan skal vi som samfunn løse denne utfordringen? LO sitt utgangspunkt er at vi må skape et arbeidsliv som flere kan og vil jobbe lenge i.

Det er hovedjobben, og det arbeidet pågår hver dag, gjennom IA-avtalen, arbeidsmiljøutvalg, HMS-arbeid, kamp om arbeidstidsbestemmelser og rettigheter i arbeidslivet. Det er nødvendig å stille strengere krav til arbeidsgivere om å tilrettelegge for at folk kan stå i jobb til pensjonsalder. 

Kommentar: Vi kan ikke la Arbeiderpartiet og høyresiden gjøre opp pensjon alene

Og fordi vi har et pensjonssystem som gjør at de aller fleste jobber lenger, så får vi råd til å lage ordninger for de som ikke kan jobbe. Sliterordningen er et godt eksempel på det. AFP-ordningen er også viktig, og for mange vil uføretrygd være noe å falle tilbake på når helsa svikter.

Pensjonssystemet bør legge opp til at du jobber hvis du kan, og kan gå av hvis du må. 

Derfor har det vært så viktig for LO at det ble et bredt forlik på Stortinget som sikret en bedre skjerming av uføres pensjoner. Når vi ikke har brede forlik, har vi sett at høyresiden kan gjennomføre kutt. Det så vi når det borgerlige flertallet fjernet det såkalte skjermingstillegget for uføre født i 1954 og framover.

LO sitt krav har vært full skjerming av uføres pensjoner, og gjennom pensjonsforliket har vi fått gjennomslag for en delvis skjerming. Ikke minst fikk SV kjempet gjennom en viktig ordning for generasjonen fra 1954 til 1964, som nå kommer vesentlig bedre ut enn tidligere. Slik sikrer brede forlik trygghet for pensjonen din.

Med pensjonsforliket har et bredt flertall på Stortinget tatt ansvar for de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. 0,25 G, tilsvarende rundt 30.000 kroner i året, vil utgjøre en betydelig forskjell for de gruppene dette gjelder.

Våre medlemmer får ikke mye ekstra i lommeboken om vi hadde stått på gangen og protestert. For LO er det en seier at vi har fått på plass en sliterordning som gjør at de som må kan gå av tidlig.

Aktuelt: LO-lederen slår tilbake mot pensjons-kritikken

Kommentar: Jeg vil slippe å være venn med LO-toppene. Men vi kan gjerne være kamerater