Kjell Werner

Tirsdag ble Ap-nestleder Tonje Brenna valgt til ny parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Dermed synes det opplagt at hun er blinket ut til å kunne overta etter Jonas Gahr Støre når han etter hvert gir seg i politikken. Ap-landsmøtet i 2027 eller det påfølgende i 2029 er naturlige korsveier. Mest trolig det siste.

Men la det ikke herske noen tvil: Jonas Gahr Støre er fortsatt kongen i Ap. Kronprinsessen må vente.

Støre skal ha hovedæren for at Ap sikret fortsatt regjeringsmakt ved årets stortingsvalg. Det så mørkt ut for både Ap og Støre i desember 2024. Meningsmålingene viste 17 prosent i snitt, og det ble hvisket i krokene om å skifte ut Jonas med Tonje. Og Tonje skal etter sigende ha vært villig til å ta utfordringen.

Men da viste Jonas hva han var laget av. Det sprutet energi av ham, og på nyåret satte statsministeren hardt mot hardt. EØS-avtalen kødder man ikke med. Dermed forsvant Senterpartiet ut av regjeringen, og inn kom nye Ap-statsråder på rekke og rad. Kronen på verket var Jens Stoltenberg som finansminister.

Resten får i denne omgang være historie. Opprørerne er tilgitt, medregnet Tonje Brenna. Det er bred forståelse i partiet om at det var lov å tenke i nye baner da det var krise i Ap og lederen ikke ville ta k-ordet i sin munn. Men med et valgresultat på 28 prosent ved årets stortingsvalg er alt dette glemt.

Støre-regjeringen fortsetter som en ren Ap-regjering. Den store forskjellen er at Ap nå må forhandle med fire partier for å få vedtatt statsbudsjetter. Sp, SV, Rødt og MDG kommer ikke til å gi ved dørene. På den annen side har det en pris å sette inn en Frp-ledet regjering i stedet. Dette poenget vet Ap å utnytte, et stykke på vei.

I denne situasjonen er det viktig for Ap å ha en god parlamentarisk leder.

Jeg er sikker på at Bjørnar Skjæran ville ha gjort en like god jobb i neste stortingsperiode, men han måtte vike for Brenna. I stedet gjør Skjæran comeback som statsråd og går inn som kommunalminister. Kjersti Stenseng tar over etter Brenna som arbeidsminister.

Årsaken til at Skjæran skiftes ut er enkel. Brenna må gå statsministerskolen, og da passer det godt å være Arbeiderpartiets fremste våpendrager i Stortinget. Historien har vist at det er svært nyttig å gå den parlamentariske skolen. Dette er ikke noe man kan lese seg til. Her er det praktisk handling som teller.

Gro Harlem Brundtland hadde erfaring fra Stortinget å vise til da hun ble statsminister for første gang i 1981. Det samme gjaldt Thorbjørn Jagland i 1996, Jens Stoltenberg i 2001 og Jonas Gahr Støre i 2021.

Alle tre var parlamentariske ledere en viss tid før de ble regjeringssjefer. For Støres del ble det et riktignok et valgnederlag i 2017 før han til slutt lyktes i 2021. Og altså vant på nytt i 2025.

Tonje Brenna (37) nyter bred tillit i hele partiet. Hun har bakgrunn fra AUF, hvor hun var generalsekretær, og fra rollen som fylkesrådsleder i Viken. Bare for å nevne det viktigste. Og så har hun vært statsråd i Støre-regjeringen i fire år, først som kunnskapsminister og så arbeidsminister.

Det er en erfaren politiker Ap nå er i ferd med å blinke ut som framtidig lederemne og mulig statsminister.

Hun er riktignok en politisk broiler uten nevneverdig erfaring fra arbeidslivet. Men det er en bakgrunn som hun ikke er alene om. Erna Solberg og Jens Stoltenberg er eksempler på det samme.

Her er det på sin plass med noen forbehold som alltid gjelder. Ett år er lang tid i politikken, og fire år er som et lysår. Mye kan skje fram mot stortingsvalget i 2029. Det gjelder også for den nye arvtakeren.

Brenna må våge å kjempe for Ap, uten å brenne av seg de politiske fingrene. I Stortinget er Ap kringsatt at fiender, rettere sagt motstandere.

Noen lurer nok litt på hvor nestleder Jan-Christian Vestre står i dette bildet. Han er slett ikke avskrevet som mulig kandidat til å ta over Ap, men han må finne seg i å stå bak Brenna, i det som neppe blir noen kø. Andre nevner kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, men hun sa nei til stortingsplass og er dermed ikke aktuell.

I ettertid må vi uansett kunne slå fast: Det var en lykke for Ap at Brenna ikke grep makten i våres.

Nå har hun fått enda bedre muligheter til å vokse med oppgaven og dermed lykkes med ambisjonene. Takken må rettes til Jonas Gahr Støre og hans medspillere. Ap er igjen en samlet flokk som går løs på de neste fire årene.

Med én konge og én kronprinsesse.