Frode Rønning

frode@lomedia.no

Det er fortsatt forskjell på folk. I forrige uke kom tallene som viser hvor stor lønnsveksten var i ulike yrker.

Tallene avslører veldig store forskjeller: Ledere innen olje og gass fikk 9.000 kroner mer hver måned. Det er ti ganger mer enn ansatte i flere lavlønnsgrupper.

Hvis vi ser på gjennomsnittet, økte lønna i Norge med 4,6 prosent i fjor.

Men dette er ikke hele sannheten. Statistikk kan brukes til så mangt.

De med høyest lønn fra før, fikk høyere lønnsøkning enn andre. Samtidig fikk mange «vanlige folk» lavere økning enn gjennomsnittet.

Siden de best betalte i Norge også fikk de høyeste lønnsøkningene i fjor, drar dette opp gjennomsnittet.

Hvis du ser på ei helt vanlig lønn i Norge, økte den med 4 prosent. Medianlønna lå på rundt 572.000 kroner.

For dem med vanlig lønn er det et godt stykke opp til prisveksten for 2022. Da prisene i fjor økte med 5,8 prosent.

Det er noe av grunnen til at First Price-produktene har blitt mer populære. Og at Facebook flommer over av tips til hvordan du kan spare strøm. Folk flest har fått en del dårligere råd.

I fjor – som året før – var det en stor fordel å ha høy lønn.

Statistikken viser at de høyest lønte ikke bare fikk de største økningene i kroner. De fikk også de største økningene i prosent. 

Den høyest lønte tidelen fikk 5,4 prosent høyere lønn i 2022. Og hvem er disse? Det er alle som tjener minst 78.300 kroner i måneden. 

Forskjellene øker mellom folk – noe dette eksemplet viser:

Ledere i olje og gassutvinning fikk 9.000 kroner mer i lønn, hver måned. Lønna deres nærmer seg 1,1 millioner kroner på årsbasis.

Medarbeidere ved kundesentre fikk 970 kroner mer hver måned, i gjennomsnitt. For denne gruppa nærmer årslønna seg 510.000 kroner – hvis du har full stilling.

Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og er altså et gjennomsnitt for alle innen hver yrkesgruppe.

De siste dagene har det også vært mye snakk om økte priser på matvarer.

Tallene for 2022 viser som nevnt at prisene økte mer enn lønningene for de aller, aller fleste. 

Den høyest lønte klarte nesten å holde tritt med prisveksten på 5,8 prosent i fjor. Alle andre grupper fikk en større nedgang i kjøpekrafta. 

I tallene fra Statistisk sentrabyrå finner vi noen positive nyheter for dem som ønsker utjevning.

Den lavest lønte tidelen fikk 4,6 prosent økning. De fikk altså mer i prosent enn de breie lag av ansatte i «midtsjiktet».

SSB peker på en årsak til at de med aller lavest lønn fikk denne veksten: Lavlønnstillegget i lønnsoppgjøret.

Uten lavlønnstillegget hadde utviklingen med økte forskjeller vært mer alvorlig.

Det er ikke gitt at årets lønnsoppgjør gir et lavlønnstillegg. Arbeidsgiverne vil ikke ha det, og ingen andre enn LO vil kjempe for det.

Vi må ikke glemme at det er ei betydelig gruppe som ikke er med i lønnsstatistikken: De som får sine inntekter fra aksjer og eiendom, samt de selvstendig næringsdrivende. 

FriFagbevegelse har allerede skrevet at bedriftseierne hadde et ekstra godt år i 2022. LO varslet samtidig at det kan åpne for et bedre lønnsoppgjør enn i fjor. 

Den nye statistikken fra SSB gir også gode argumenter for regjeringa når den øker skattene for dem med høyest lønn og de som har de største inntektene fra aksjer.