Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– At arbeidstakernes andel av verdiskapingen har blitt mindre det siste året, tilsier at det bør være rom for en større lønnsøkning enn i fjor, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Følsvik mener det ikke er noen heldig utvikling at arbeidstakernes andel av verdiskapningen synker – mens eiernes andel øker.

– Det er klare forventninger fra våre medlemmer foran dette lønnsoppgjøret. Men vi skal ikke forhandle våre folk ut av fabrikkporten, sier Følsvik til FriFagbevegelse.

Lave lønninger må prioriteres

Det er de med lavest inntekt som sliter mest med de høye strømregningene, dyre matvareprisene og den høye renten, påpeker hun.

Profilen på oppgjøret blir derfor viktig.

Onsdag reiste inntektspolitisk utvalg i LO til Finland for å starte forberedelsene til vårens oppgjør.

Store forskjeller

Men noen ting som vil få konsekvenser for lønnskravene, ligger allerede på bordet.

Lønnskostnadene som en andel av brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge, viser at bedriftseierne har kommet klart bedre ut enn lønnsmottakerne i fordelingen av inntekts-kaken det siste året, ifølge tall fra nasjonalregnskapet til og med tredje kvartal i 2022.

Det fikk sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Markus Gonsholt Hov, til å skrive en kronikk i Dagens Næringsliv hvor han hevder at «vi kan se bort fra spekulasjoner om en lønns- og prisspiral i norsk økonomi». Og at «det ligger til rette for et godt lønnsoppgjør for norske arbeidstakere».

Nettopp utviklingen i lønnsandelen står sentralt i det teoretiske utgangspunktet for hele frontfagsmodellen, som ligger til grunn for det norske tariffsystemet.

Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen.

– Det som vil gjøre vårens oppgjør krevende, er at det er store forskjeller i arbeidslivet. Noe i norsk arbeidsliv går så det griner, mens andre sliter. Dette er noe vi må ta med oss inn i oppgjøret, sier Peggy Hessen Følsvik.

I fjor ble resultatet i lønnsoppgjøret 3,7 prosent.

Prisøkningen i fjor

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) endte prisveksten i 2022 på 5,8 prosent.

Prisøkning på strøm og nettleie bidro med én prosentpoeng av dette. Uten strømstøtten ville prisveksten vært ytterligere to prosentpoeng høyere, det vil si 7,8 prosent.

– Det er ingen tvil om at strømpakken allerede er et viktig bidrag for folks økonomi. Alle bidrag som kan være med å hjelpe på folks økonomi, vil selvsagt bidra positivt til lønnsoppgjøret, sier Følsvik.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, har tidligere påpekt at en bedre strømstøtte kan gjøre det lettere å få i havn et vanskelig lønnsoppgjør til våren.

Tirsdag uttalte lederen i LO-forbundet Handel og Kontor, Christopher Beckham, at regjeringen bør kutte i matmomsen.

LO-lederen er imidlertid tydelig på at regjeringen ikke er en del av forhandlingene.

– Vi skal ikke forhandle med staten. Vi skal forhandle med arbeidsgiverne. Det er arbeidsgiverne og NHO-fellesskapet som er vår motpart. Det er det vi forbereder oss til, understreker LO-lederen.