Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

På helgens landsmøte sa Senterpartiet nei til Equinors planer om å elektrifisere gassanleggene på Melkøya utenfor Hammerfest.

I dag er det et gasskraftverk som forsyner Melkøya med nødvendig strøm, noe som innebærer CO2-utslipp tilsvarende to prosent av de norske utslippene.

Elektrifisering er altså et klimatiltak. Samtidig er det snakk om en oppgradering for å holde trykket i reservoaret oppe. Slik kan det hentes opp mer gass.

Virksomheten på Melkøya kan dermed få lengre levetid. Alternativet er full stopp og farvel til flere hundre arbeidsplasser i 2030.

Men saken er mer kompleks enn dette.

Melkøya-striden handler om klodens klima, Nord-Norges øvrige behov for elektrisk kraft til annen næringsutvikling, strømpriser og Europas prekære behov for norsk gass.

Og så er det rikspolitikk på høyeste plan. Melkøya kan bli til en rullende snøball som vokser seg stor og blir uhåndterlig for Ap/Sp-regjeringen. Det politiske ønsket om elektrifisering av sokkelen kan bli klemt i filler.

Det hører med til historien at Sp-landsmøtet kunne ha endt opp med et generelt nei til elektrifisering. Sp-ledelsen fikk det minste av to onder, altså tommelen ned bare for Melkøya.

Nå er det opp til regjeringen, og ikke minst Equinor, å komme opp med en alternativ løsning. Det er ikke så lett å få øye på hva som kan bli et brukbart kompromiss.

Regjeringens politikk er å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassvirksomheten. Å bare si nei til Melkøya-planene vil være å avvikle.

Alternative løsninger er heller ikke ukompliserte.

Fangst og lagring av CO2-gassen vil både være kostbart og ta lang tid å realisere i Finnmark. Vindmøller til havs er heller ingen quick fix.

Og vindmøller på land vil møte lokal motstand, ikke minst fra reindriftssamer. Ikke engang den planlagte kraftledningen for elektrifiseringen er plankekjøring.

Det er vedtatt politikk at utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.

Elektrifisering skal være det viktigste virkemiddelet. Regjeringen lover derfor videre elektrifisering, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet.

Og så poengterer regjeringen at elektrifiseringen av norsk sokkel «i størst mulig grad» skal skje gjennom havvind og annen fornybar strøm produsert på sokkelen.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er, som tittelen tilsier, ansvarlig for både olje og energi.

Nå må han bevise hvordan oljeindustrien kan utvikles samtidig som landet sikres nok tilstrekkelig kraft til en rimelig pris.

Da Ole Brumm ble spurt om han skulle ha melk eller honning, var svaret: Ja takk, begge deler. Brumm-strategien er sjelden en farbar vei, men i dette tilfellet passer den bra.

Svaret må være Melk(øya) og honning.