Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet.

Det var daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) som opprettet tilsynet, og plasserte det i hjembyen Porsgrunn.

Dagligvaretilsynet ble opprettet da loven om god handelsskikk trådte i kraft 1. januar 2021. Fire år senere viser det seg at Dagligvaretilsynet ikke har livets rett.

Det har kun hatt et fåtall saker til behandling og sliter i tillegg med å rekruttere fagfolk. Det koster rundt ti millioner i året å drive tilsynet som har fem ansatte.

Forhistorien til både loven og tilsynet er lang. For 14 år siden la Matkjedeutvalget fram en bred utredning om utfordringene i dagligvarebransjen.

Dokumentet hadde den talende tittelen «Mat, makt og avmakt».

Her ble det beskrevet forskjellige former for uheldig forretningspraksis. Blant annet i form av hemmelige rabattordninger. Utvalget konkluderte med at det var behov for en egen lov.

Og etter mye fram og tilbake vedtok Stortinget omsider en ny lov om god handelsskikk, basert på redelighet og lojalitet. I denne loven er det først og fremst den offentlige pekefingeren som gjelder.

Jeg minnes «Tilsynet for høy moral» som var temaet i sangen «Fru Johnsen» med Inger Lise Rypdal fra 1969. Uten sammenlikning for øvrig.

Det hører med til bildet at det er Konkurransetilsynet som sjekker om det er sunn og god konkurranse i dagligvaremarkedet, men også dette tilsynet sliter med å komme til bunns i konglomeratet i bransjen.

I dag er det tre dominerende butikkjeder. Norgesgruppen er desidert størst med butikker som Meny, Kiwi og Joker. Deretter følger Coop og Rema 1000.

Da Matkjedeutvalget kom med sin rapport var det til sammenlikning fire kjeder, for den gang eksisterte også Ica-butikkene. Tyske Lidl var en tur innom i Norge for tjue år siden, men kjeden trakk fort følehornene tilbake.

Det var altså Høyre som sto bak loven om god handelsskikk og fikk opprettet Dagligvaretilsynet. I fjor høst fikk partiet kalde føtter og foreslo nedleggelse.

Nå følger dagens regjering opp med samme konklusjon, med begrunnelse om at tilsynet ikke fungerer etter hensikten.

«Etaten er liten, får få saker og sliter med å rekruttere», sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Hun foreslår å flytte håndhevingen av loven til et mer egnet tilsyn og ser Konkurransetilsynet som mest aktuelt. Konkurransetilsynet holder til i Bergen og har 100 ansatte.

I 2023 hadde Dagligvaretilsynet tolv saker til behandling, og ingen av disse var så alvorlige at det førte til vedtak om overtredelse av loven om god handelsskikk.

Loven fungerer kanskje som et ris bak speilet. Men regjeringen bør likevel benytte anledningen til også å skrote loven, for de aktuelle paragrafene er i realiteten allerede dekket opp av andre lover.

Gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Tilsynet og loven for høy moral har gått ut på dato. Det står respekt av politikere som angrer og snur.

Det får ikke hjelpe at vi sitter igjen med en liten følelse av avmakt.