Sigrid Hoddevik Losnegård

I en kommentar skriver Ane Børrud om vår nylige dom fra EFTA domstolen. Dommen går ut på hvordan man skal tolke EU sitt vanndirektiv som Norge er forpliktet til å følge gjennom EØS avtalen.

Den utdyper hvilke samfunnsinteresser som er store nok til å ødelegge nasjonale vannressurser. 

Dommen kom som en del av vårt søksmål mot gruvedeponering i Førdefjorden.

Dette søksmålet skal opp i Borgarting lagmannsrett i juni, for å se om tillatelsen staten har gitt til deponering er gyldig eller ikke. EFTA-dommen vil være en del av denne rettssaken. 

I sitt innlegg skriver Børrud at lagmannsretten nå skal «foreta en avveining mellom hvor viktig rutil og granat er for lokalsamfunnet, Norge og Europa, opp mot ulempene sjødeponi gir», og bruker mesteparten av sitt innlegg til å diskutere hvordan arbeidsplasser og mineralsikkerhet er sentrale spørsmål i den kommende rettssaken. Dette er direkte feil. 

Det er fordi tillatelsen staten har gitt til gruvedeponering utelukkende er begrunnet i at gruveanlegget vil gi skatteinntekter, økonomisk aktivitet og inntekt til aksjonærer.

Det er derfor også kun dette som skal behandles i lagmannsretten. Tillatelsen tar utgangspunkt i at skatteinntekter er av «vesentlig samfunnsinteresse» og at dette derfor rettferdiggjør å ødelegge en nasjonal vannressurs.

Tillatelsen bygger ikke på arbeidsplasser eller tilgang på kritiske mineraler. Tillatelsen ble gitt før EUs «Critical Raw Minerals Act» kom og situasjonen tilsa ikke at uten disse arbeidsplassene vil innbyggerne i kommunen tilfalle sosial nød. 

Det er dette EFTA dommen nå har avvist.

Dommen som kom i forgårs, konstaterer nemlig at økonomiske inntekter alene ikke er av stor nok samfunnsinteresse for å ødelegge nasjonale vannressurser. 

Når Børrud i sitt innlegg hevder at arbeidsplasser og mineraltilgang for Europa kommer til å ha en plass i domstolen er dette derfor feil.

Det er et spørsmål som må tas i forvaltningen. 

Det er også verdt å påpeke at denne dommen er en seier, uavhengig av hva som skjer i domstolen til sommeren.

Dette er fordi dommen gjelder for alle vannressurser i Europa, og spesifiserer at økonomiske interesser ikke er av stor nok samfunnsinteresse til å ødelegge fjorder, elver og vann.

Dette er en enorm miljøseier, fordi det gir naturen et sterkere utgangspunkt i alle industriprosjekter alle industrielle saker som omhandler vannressurser. 

Det er verdt å feire hvilken dag som helst.