Ane Børrud

I Engebøfjellet i Vestland fylke ligger store forekomster av titanmalmen eklogitt som inneholder mineralene rutil og granat.

Gruveselskapet Nordic Mining har jobbet i mange år for å få sette i gang med å ta ut mineralene. Nå er de i gang.

Nordic Mining har fått tillatelse til å slippe ut 170 millioner tonn gruveavgang i Førdefjorden. Gruveavgang er det som er igjen av prosessen etter at mineralene er tatt ut av malmen.

Dette har skapt store protester fra blant annet Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

I 2022 saksøkte de Klima- og miljødepartementet for å ha gitt tillatelse til sjødeponi, fordi de mener det er i strid med EUs vanndirektiv.

Naturvernerne tapte saken i Oslo tingrett i fjor høst. I juni skal saken opp for Borgarting lagmannsrett.

Før Borgarting skal behandle saken, har den bedt EFTA-domstolen om en tolkning av vanndirektivet.  

5. mars kom dommen fra EFTA-domstolen. Er gruvedrifta på Engebø så viktig at man kan akseptere at gruveavfallet deponeres i Førdefjorden?

Eller sagt på juristspråk: Hvilke tvingende allmenne hensyn gjør at man kan akseptere sjødeponi?

Naturvernforbundet var raskt ute med å påberope seg seieren:

– Dette er en stor seier, og det betyr at dommen fra Oslo tingrett var feil. Nå ser vi fram til å møte staten i lagmannsretten for å sette en endelig stopper for dumping av gruveavfall i Førdefjorden, sa Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

– Her er vi med på å skrive miljøhistorie. Ikke bare fordi vi kan hindre ødeleggelse av Førdefjorden, men også fordi vi har bidratt til å opprettholde forbudet mot forurensning av fjorder, elver og vann i hele EU-området, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom i samme pressemelding.

Det er helt riktig i at EFTA-domstolen slår fast at hensynet til fortjeneste i seg selv ikke er en overordnet samfunnsinteresse, og dermed ikke er grunn god nok til gruvedrift.

De har også rett i at da tillatelsen ble gitt, var statens begrunnelse at gruvedriften vil gi inntekter til eiere, ansatte og det offentlige.

Men de har ikke vektlagt to andre ting EFTA-domstolen sier:

For det første sier dommen at den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område kan, på visse vilkår, utgjøre tvingende allmenne hensyn.

For eksempel at sysselsetting sikrer bosetting, og hindrer fraflytting og sosial nød.

For det andre påpeker EFTA-domstolen at utvinning av rutil kan være et tvingende allment hensyn, så lenge rutilen blir solgt til land i EØS-området, altså Europa.

Når Borgarting skal vurdere utslippstillatelsen, må den ta utgangspunkt i hvordan verden er i dag.

Kampen om kritiske råvarer blir bare hardere og hardere. EU trenger kritiske råvarer til alt fra det grønne skiftet til opprustning av militæret.

I 2024 vedtok EU et rammeverk for å sikre en sikker og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.

Rutil er råvaren i produksjon av titanmetall, og titanmetall er på EUs liste over strategiske råvarer for å sikre trygg og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.

Og til slutt: EFTA-dommen er ikke juridisk bindende, men er en rådgivende uttalelse Borgarting tar med seg i rettssaken i juni. Og den understreker gang på gang at det kreves en avveining i hvert enkelt tilfelle.  

Så når Naturvernforbundet erklærer en historisk seier, er det en seier tatt på forskudd.

Borgarting skal gjøre akkurat det EFTA-dommen sier: Foreta en avveining mellom hvor viktig rutil og granat er for lokalsamfunnet, Norge og Europa, opp mot ulempene sjødeponi gir.

Først når dommen faller, er det klart hva den blir.