Tina Paulsen Stenkløv

Så er det igjen den tiden på året.

LO-ledelsen uttrykker hvor mye de vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn.

Disse uttalelsene har blitt en tradisjon, men når jeg vet at det har vært kun flotte ord hittil, og ikke den handlingen de lavtlønte fortjener, ender jeg alltid opp med å bli både provosert og oppgitt.

For hva er en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk, da vi vet at mange av de lavest lønte de siste 20 årene aldri har fått det lavlønnstillegget de skulle hatt?

Jeg skal bli positivt overrasket dersom det i år viser seg at LO faktisk tar kampen for alle lavtlønte.

Lavlønnsmodellen som er blitt mest brukt de 20 siste årene fungerer slik at lavtlønte, som jobber på overenskomster som i gjennomsnitt er over 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, ikke får lavlønnstillegget.

Dette fordi de med høyest lønn på denne overenskomsten drar opp snittet, slik at de lavest lønte blir straffet for dette.

Samtidig havner andre på en overenskomst med et gjennomsnitt som er under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

I disse tilfellene får ikke bare de lavest lønte lavlønnstillegget, men også de høytlønnede som har denne tariffavtalen.

Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at denne lavlønnsmodellen er dypt urettferdig og lite solidarisk for de som har aller minst.

Hvordan LO-ledelsen kan gå med hodet hevet lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør, når de vet at høytlønte får lavlønnstillegg og de lavest lønte ikke får det, er for meg svært uforståelig.

Hva skal man med over én million medlemmer, om de ikke kan brukes til nettopp slike kamper?

Er det ikke streik som er vårt våpen når vi ikke blir enig med vår motpart?

En god LO-ledelse skal ikke bare komme med flotte og store ord, de skal også vise handlekraft. Hvis ikke LO står opp for de som har aller minst, hvem skal da gjøre det?

I 2018 fikk jeg et håp, da jeg leste at LO-sekretariatet hadde satt ned en arbeidsgruppe som hadde i oppdrag å gjennomgå de ulike lavlønnsmodellene.

I rapporten, som kom i 2021, trekker de selv fram to alternativer til den lavlønnsmodellen som er mest brukt.

To alternativer som er mye mer treffsikker enn dagens modell. De to alternativene er tillegg gitt etter gjennomsnitt i bedriften og individuelt lavlønnstillegg.

Den aller mest treffsikre av disse to er selvsagt på individnivå da det vil gå på hver enkelt person og deres lønn.

Men håpet om at de faktisk skulle ta rapporten sin på alvor forsvant ganske fort. For i 2023 gjentok historien seg og LO gikk lydig med på NHOs ønske om å bruke den samme usolidariske lavlønnsmodellen de alltid har brukt.

Vi så samme år at høytlønte grupper var villig til å streike for mange av de andre lavtlønte. Det viser i det minste at det ikke er noe å si på kamplysten og solidariteten blant medlemmene i LO.

Det var bare synd at ikke alle lavtlønte fikk lavlønnstillegget dette året heller på grunn av lavlønnsmodellen som brukes.

I Fagbladet 17.02.2025 kan vi lese at nestleder i LO, Steinar Krogstad, påpeker at forbundene har uttrykt behov for å finne mer treffsikre modeller for lavlønnstillegget.

I samme sak står det at LO og NHO for to år siden ble enige om å se på problemene med dagens lavlønnsmodell fram mot årets oppgjør, men at de ennå ikke har funnet en løsning de kan enes om.

Det er fint og flott at de nå snakker om mer treffsikre modeller, men når LO selv sitter med fasiten etter sitt arbeid om lavlønnsmodeller fra 2018 og 2021, bør man kunne forvente at LO nå sier at nok er nok!

Nå har de lavest lønte tapt nok. Lavtlønnede som faller utenfor en ordning med lavlønnstillegg burde engasjere LO-ledelsen mer enn det ser ut til å ha gjort de siste 20 årene. En LO-ledelse skal stå på barrikadene for de som har aller minst, og det savner jeg i denne saken.

Nå må LO ta kampen mot NHOs sleipe og usolidariske handlinger mot de som har minst.

I et intervju i FriFagbevegelse 22.02.2023 sier LO-lederen at hun vil minne oss på at «it takes two to tango» når det er snakk om lavlønnsmodeller.

Hun gir uttrykk for at motparten, NHO, ikke er villig til å være med på en mer rettferdig lavlønnsmodell.

Da vil jeg minne om at NHO har sagt nei til dette i snart 20 år, og at det er årevis med lønnstyveri for de som havner utenfor denne ordningen. Dette kan ikke LO finne seg i, nå må vi ta grep!

Ta kampen for de lavtlønte i LO, si nei til tango med NHO!