Tonje Tovik

Generalsekretær i Framfylkingen

Åsta Rohmann

Psykologstudent og sentralstyremedlem i Framfylkingen

Å være ensom er ikke noe som er lett å vedkjenne seg ovenfor andre, og det gjelder både for barn, unge og voksne.

Selv om vi er blitt et mye mer åpent samfunn hvor psykisk helse er enklere å snakke om, er det fremdeles en del temaer som er mer tabubelagt. Ensomhet, særlig om det gjelder en selv, er et slik fenomen. Ensomhet kan prege oss gjennom livet og skape hindringer i å delta aktivt i samfunnet.

Forskere har funnet sammenhenger mellom ensomhet og høyere risiko for å tro på konspirasjonsteorier, lavere lønn, og økt dødelighet. Utenforskap er en del av ensomhetsbildet. Det snakkes mye om å forhindre utenforskap og det lages tiltak for at flere skal få tilgang til fritidsaktiviteter uavhengig av bakgrunn og økonomi.

Men ensomhet starter og slutter ikke isolert sett i hjemmet, på skolen/jobb eller i fritiden. Mange som opplever ensomhet føler seg ensomme overalt.

Vi får høre allerede fra vi er små at vi må inkludere og være venner med alle. Selv om vi vet at vi ikke alltid klarer det helt, er det en tydelig verdi. Det å ha venner ses på som et statussymbol i vårt samfunn, og å være sosialt begavet er en prissatt egenskap. Det er forventet at man skal være utadvendt, initiativrik og sosialt sterke. Å ikke ha venner er et tegn på at man ikke mestrer disse egenskapene så godt, og det er noe de færreste ønsker å avsløre for andre.

Derfor kan det å snakke om at man er ensom for mange oppleves som å innrømme at man er mislykket. Den følelsen forsterkes når det kan se ut som at alle andre har et stort kontaktnett med mange venner, slik man ofte fremstiller seg i sosiale media. Det er tøft å oppleve både i den fysiske og digitale verden at du ikke strekker til. Dette er særlig aktuelt for unge mennesker, men det gjelder også voksne.

Framfylkingen ønsker at alle barn skal være inkludert og ivaretatt. Barndommen vet vi at ‘varer’ hele livet – den preger oss. Derfor er det et viktig mål for Framfylkingen å bekjempe ensomhet og utenforskap gjennom å være en åpen, trygg og inkluderende organisasjon.

Vi tror tilhørighet er en viktig ingrediens for å løsne opp i ensomheten. Erfaringsmessig har vi hørt mange fine historier fra våre medlemmer om at Framfylkingen har betydd nettopp det – et sted der gode og livslange vennskap har oppstått.

En som kjenner ensomheten, kan ha vanskelig for å snakke om det. En problemstilling kan være at man ikke har noen å fortelle det til. Å ikke ha en nær venn man kan kontakte når man trenger en å snakke med, er vondt. Har du barn som er utenfor og/eller ensomme kan det å bli med på noen aktiviteter eller en leir kanskje bli starten på nye vennskap utenfor skole og nærmiljø.

I vår organisasjon er vi opptatt å lytte til barn og unges meninger og tar dem på alvor. For tiden er naturen og klima, samt internasjonal solidaritet, fattigdom og utenforskap noe våre unge medlemmer er opptatt av. Gjennom aktivitetene lærer vi barn og unge om demokrati og setter dem i stand til å delta aktivt i samfunnet. På den måten oppstår mestringsfølelse og tilhørighet.

Framfylkingen er i utvikling, og har som mål å danne flere lokale framlag rundt om i landet. Å bety noe for andre er en måte å skape egenverdi, og Framfylkingen har bruk for unge og voksne som kan gi av sin tid for å skape meningsfulle aktiviteter for barn og ungdom.

Om du er ensom og vil komme til oss, kan du være trygg på at det er plass til deg. Her er det rom for å bryte stillheten rundt ensomheten, og gjennom aktivitetene vi skaper sammen, kan nye relasjoner oppstå.