Terje Hernes Pettersen

Sjøfolk, offshorearbeidere, flybesetningsmedlemmer, personell i flysikringstjenesten og i bakketjenesten, yrkessjåfører og sporveispersonell er yrkesgrupper som testes hyppig for rusmidler.

Mange arbeidstakere i disse yrkene er blitt avskjediget etter å ha testet positivt for påvirkning av alkohol.

Promillegrenser og nulltoleranse

Veitrafikkloven har en promillegrense på 0,2. Det samme har sjøloven.

Loven har også et forbud mot inntak av alkohol og rusmidler 8 timer før tjenesten starter (pliktmessig avhold).

Forbudet gjelder ikke alle om bord, men den som utfører «tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs».

Luftfartsloven har også en grense på 0,2 som gjelder piloter og alle som jobber på flyet, personell i flysikringstjenesten og i bakketjenesten. Også jernbaneloven har en promillegrense på 0,2 som omfatter fører og alle som utfører sikkerhetsarbeid.

Flere arbeidsgivere i de nevnte bransjene har gått lengre, og oppstilt en nulltoleranse for påvirkning av rusmidler. 0,01 i promille kan således være brudd på interne prosedyrer.

Enkelte arbeidsgivere har til og med gått så langt som å oppstille forbud mot bruk av narkotika i arbeidstakerens fritid.

Helsedirektoratets rusmiddeltesting

Uanmeldte rustmiddeltester inngår som en del av arbeidsgivernes internkontroll. Testapparatene, måten testene tas på, og videre analyser, må være betryggende.

Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal prosedyre for rusmiddeltesting som også får anvendelse for arbeidsgivere. Prosedyren skiller på medisinske og sanksjonære prøver (herunder oppsigelse og avskjed), hvor det er strengere krav til sistnevnte prøver.

Det fremgår av prosedyren at «rettssikkerhetsmessige hensyn tilsier at slike prøver alltid tas i tråd med rettstoksikologiske prinsipper», noe som blant annet innebærer at det «skal tas minst to prøver».

Helsedirektoratets prosedyre slår fast at hurtigtester, for eksempel blåseapparater, ikke er «pålitelige nok til at de er egnet for sanksjonære prøver», og «frarådes … som grunnlag for sanksjon», blant annet i avskjedssaker.

Det fremgår uttrykkelig av veitrafikkloven at hurtigtester ikke kan brukes som bevis i en straffesak ved tap av førerkort. Da må det tas blodprøve, eventuelt utføres en ny test med et mer avansert blåseapparat.

De samme strenge kravene må politiet følge ved test av mannskap i henhold til sjøloven, luftfartsloven og jernbaneloven.

Det er ikke et tilsvarende forbud mot at arbeidsgivere bruker hurtigtester som bevis i avskjedssaker. Helsemyndighetenes råd og vurdering av hurtigtester gjør seg like fullt gjeldende. Men følger arbeidsgiverne helsemyndighetenes råd?

En kokk med lavpromille

Nylig bisto jeg en kokk som er medlem i Sjømannsforbundet som ble sagt opp på bakgrunn av resultatet fra en hurtigtest (blåseprøve) mens skipet var i tørrdokk.

Kokken hadde vært på et velferdsarrangement kvelden før. Apparatet var korrekt kalibrert, noe som er viktig ved hurtigtester og viste 0,22 i promille kl. 13:00.

Arbeidsgiver, som hadde en nulltoleransepolitikk, tilbakeregnet promillen til «minst 0,7» da tjenesten hans startet kl. 08:00.

Les mer: Kokk hadde 0,22 i promille – mistet jobben på dagen

Lagmannsretten uttalte om hurtigtester at «det bør utvises forsiktighet med å trekke klare konklusjoner om nøyaktig påvirkningsgrad, både på tidspunktet for testingen og ved oppstart av arbeidsdagen gjennom en tilbakeregning av påvirkningsgraden».

Lagmannsretten mente at kokken trolig hadde over 0,5, men fant det ikke bevist at han hadde mer enn 0,7, slik arbeidsgiver hevdet.  

Hurtigtestapparater (blåseprøver)

Apparatet som kokken ble testet med var et av de beste på markedet (Dräger 6820), og tilsvarende som politiet bruker i promillekontroll. Slike apparater kan fort koste rundt 10.000 kr.

Apparater til noen hundrelapper fås også kjøpt, men er langt mindre pålitelige. Dessverre har jeg erfart arbeidsgivere som bruker slike, antakelig for å spare penger.

Det er helt greit at arbeidsgivere bruker hurtigtestapparater så lenge disse er av høy kvalitet, riktig kalibrert og testet i henhold til instruksjonsveiledning.

I skipsfart, som er den bransjen jeg kjenner best, er det imidlertid et problem at mange rederier kun bruker hurtigtester for å måle alkoholnivået.

I saken med kokken var det i rederiets prosedyre ikke bestemt at en positiv hurtigtest skulle følges opp med blodprøve. Dette ble heller ikke gjort, til tross for at legesentre fantes i nærheten.

Dessverre har jeg sjelden sett at rederiene i sine interne rusmiddelregler henviser til Helsedirektoratets nasjonale norm for rusmiddeltesting, og mange rederier følger den heller ikke. Etter mitt syn er dette er en generell og en stor utfordring i den maritime næringen.

Det er vanskelig å se gode grunner til at ikke arbeidsgivere skal implementere den nasjonale normen til Helsedirektoratet.

Når arbeidsgivere først har en så streng policy som mange har med nulltoleranse, og deretter går til det alvorlige skritt med avskjed på dagen på grunn av alkoholpåvirkning, må det stilles strenge krav til at testene faktisk er korrekte.

Tillit til testingen er derfor viktig for rettssikkerheten til arbeidstakerne, som risikerer å miste yrket sitt.

Blodprøve eller urinprøve?

De nevnte lovene viser til «alkoholkonsentrasjon i blodet» eller i «utåndingsluft». Hurtigtest kan som nevnt ikke legges frem som bevis i straffesaker.

Ved en positiv blåseprøve tar politiet derfor normalt vedkommende inn til blodprøve, som gir nøyaktige svar på promillenivået. Å ta en blodprøve bør være standard prosedyre i alle rederier hvis en ansatt får positivt utslag på en blåseprøve.

Urinprøve brukes primært for å avdekke om en person har narkotiske stoffer i seg, og bør ikke brukes til å måle alkohol til arbeidsrettslige formål.

Urinprøver viser hvilke stoffer som kan være inntatt over en lengre periode, men gir egentlig ikke svar på hvorvidt vedkommende er ruspåvirket ved prøvetidspunktet.

Har man for eksempel inntatt alkohol på kvelden og urinert før man la seg, og så tatt en urinprøve neste formiddag, vil urinen kunne vise en for høy verdi. Urinprøver kan dermed gi et falskt inntrykk av alkoholpåvirkning.

Avskjed og oppsigelse ved alkoholpåvirkning

I sjømannsloven sto det at «gjentatt beruselse» var avskjedsgrunn.

Høyesterett har uttalt at også i «graverende tilfelle vil selv en enkelt gangs beruselse måtte bedømmes som grov tjenesteforsømmelse». Dette ble videreført da skipsarbeidsloven ble vedtatt i 2013.

Rettspraksis (senest fra 2010) viser at avskjed av kapteiner som har testet positivt ved engangstilfelle, er kjent ugyldige. De senere år har imidlertid flere rederier hatt en policy hvor ethvert påvist tilfelle av alkoholpåvirkning medfører avskjed.

Det tas verken hensyn til promillenivå, vedkommende sikkerhetsoppgaver og stilling, lengden på ansettelsesforholdet, om det er gjentakelse og heller ikke sosiale forhold.

En slik praksis hvor alle arbeidstakere skjæres over en kam, er på kollisjonskurs med både lovforarbeider og rettspraksis.

I saken med kokken med 0,22 i promille, anførte jeg at han verken hadde vært gjentatt beruset eller at det var et «graverende enkelttilfelle».

Lagmannsretten uttalte at oppsigelse var en for streng reaksjon. Retten viste til at kokken ikke hadde fått advarsler tidligere, at det var et enkeltstående pliktbrudd, og fastslo at han hadde «en perifer rolle knyttet til sikkerhet».

Det ble også vektlagt at kokkens opptreden og utførelse av arbeidsoppgaver verken tidligere, den aktuelle dagen eller senere tilsa «at han faktisk utgjorde en sikkerhetsrisiko».

Kokken vant frem i retten, inngikk et forlik og er i dag tilbake i samme jobb.