Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum kan bidra til at det blir skikkelig ille eller ikke så ille, skriver Tiril Halvorsen.
Herman Bjørnson Hagen
Debatt
Er det egentlig gode eller dårlige tider nå?
Regjeringen står overfor tre alternativer.
Fredag kom statsbudsjettet. Det teller omtrent 17-1800 milliarder kroner og reflekterer de prioriteringene regjeringen gjør.
Utover å finansiere viktige ting som folketrygd, kommunebudsjetter og nye næringspolitiske tiltak, er statsbudsjettet med på å påvirke aktiviteten i norsk økonomi.
Etter klassisk keynesiansk samfunnsøkonomi skal det brukes mer penger når det går dårlig – for å stimulere til aktivitet, og mindre penger når det allerede er mer enn nok som foregår i økonomien.
I år spriker virkelighetsbeskrivelsen stort.
Hos mange av fagmiljøene nærmest regjeringen, tegnes det et bilde av at det går godt i norsk økonomi. Norges Bank mener for eksempel at det fortsatt er høy aktivitet, at arbeidsmarkedet holder seg oppe og dermed at en ytterligere innstramming i den økonomiske politikken er nødvendig. De ønsker at finanspolitikken også skal bidra til å stramme inn og dempe etterspørselen.
På den andre siden: Ett år har gått siden forrige statsbudsjett ble lagt frem. Da var den årlige prisveksten på 4,7 prosent og styringsrenten var 2,25. Nå er styringsresten nesten det dobbelte 4,25 og prisveksten hele 6,3.
Folks lommebøker har med andre ord hatt det hardt det siste året. Det er det mange tegn på. Å bla i avisene om dagen er tidvis skremmende.
NRK skriver om en dobling av inkassosaker på boliglån hos unge familier, fall i kortbruken og tørke av oppdrag i byggenæringen. Hytteprodusenter permitterer og restauranter sier opp. Nå faller også boligprisene. Mange er desperate. Aftenposten melder om stadig mer forsikringssvindel, og NRK at bønder opplever at folk stjeler mer fra selvhjelpsboder med frukt og grønt. En av årsakene kan være at økonomien er trang.
Det finnes også fagmiljøer som advarer. Organisasjoner som SSB, NHO og LO leverer alle egne prognoser for norsk økonomi i forkant av statsbudsjettene – altså en slags spådom over hvordan utviklingen i økonomien vil være framover.
Felles for prognosene i år er at de spår en nedtur for norsk økonomi: høyere arbeidsledighet, lavere privat konsum, svak økonomisk vekst. Hvor store utslagene blir varierer fra prognose til prognose.
Hvordan skal regjeringen forholde seg til dette sprikende bildet?
Mange advarer mot økt pengebruk og mener det bare vil føre til økte renter i neste runde. Andre, som LO, mener pengepolitikken virker for innstrammende på norsk økonomi, og at det derfor både er behov for og rom for en mer ekspansiv finanspolitikk – altså at det kan brukes mer penger uten at det fører til økt inflasjon.
At det er behov for økonomisk krisehjelp til mange familier, er det liten tvil om. Noen næringer, som bygg og anlegg, mister oppdrag og kan trenge at det offentlige setter dem i arbeid. Begge deler koster penger.
Hva regjeringen tenker om dette er vanskelig å vite.
Men det er uansett uholdbart for en sosialdemokratisk ledet regjering, spesielt en som trenger flertall med SV, å ikke gjøre noe for å komme alle de som sliter i møte med noe.
For å få råd til det må det enten kuttes i noe, brukes mer penger, eller så må skattene økes. Regjeringen står altså overfor tre alternativer.
Regjeringen er nok blitt noe skuddredde etter runden med grunnrenteskatten, og Vedum har allerede sagt at det ikke blir noen store endringer nå. Det virker derfor lite sannsynlig at det kommer noen nye skatteøkninger nå.
Noen kutt i samferdsel er varslet, men de store pengepottene fra i fjor, blant annet til investeringer i forsvar og beredskap, samt kompensasjoner for prisveksten som alle offentlige etater og virksomheter opplever, må fortsette.
Det blir med andre ord vanskelig å komme unna økt pengebruk i år.
Og det er trolig også det riktige svaret. Det er grunn til å tro at renten vil bite ekstra hardt i året som kommer. Sparepengene en del hadde opparbeidet seg under korona-pandemien er nå i hovedsak forsvunnet og mange har allerede kuttet ned på forbruk til kultur og annet «kos».
At ledigheten fortsatt er lav, kan virke som en ønskedrøm noen måneder fra nå. Norges Bank skriver selv at effekten av renteøkninger først virkelig får virkning etter 1-2 år.
Budsjettet som legges frem nå, bør allerede nå ta høyde for at renteøkningen biter på og vil fortsette å bite på folks økonomi.
Regjeringen kan bidra til at det blir skikkelig ille eller ikke så ille.
Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com
Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet
Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland.
Privat