Tiril Halvorsen, økonomikommentator i Agenda Magasin

Fredag kom statsbudsjettet. Det teller omtrent 17-1800 milliarder kroner og reflekterer de prioriteringene regjeringen gjør.

Utover å finansiere viktige ting som folketrygd, kommunebudsjetter og nye næringspolitiske tiltak, er statsbudsjettet med på å påvirke aktiviteten i norsk økonomi.

Etter klassisk keynesiansk samfunnsøkonomi skal det brukes mer penger når det går dårlig – for å stimulere til aktivitet, og mindre penger når det allerede er mer enn nok som foregår i økonomien.

I år spriker virkelighetsbeskrivelsen stort.

Hos mange av fagmiljøene nærmest regjeringen, tegnes det et bilde av at det går godt i norsk økonomi. Norges Bank mener for eksempel at det fortsatt er høy aktivitet, at arbeidsmarkedet holder seg oppe og dermed at en ytterligere innstramming i den økonomiske politikken er nødvendig. De ønsker at finanspolitikken også skal bidra til å stramme inn og dempe etterspørselen.

På den andre siden: Ett år har gått siden forrige statsbudsjett ble lagt frem. Da var den årlige prisveksten på 4,7 prosent og styringsrenten var 2,25. Nå er styringsresten nesten det dobbelte 4,25 og prisveksten hele 6,3.

Folks lommebøker har med andre ord hatt det hardt det siste året. Det er det mange tegn på. Å bla i avisene om dagen er tidvis skremmende.

NRK skriver om en dobling av inkassosaker på boliglån hos unge familier, fall i kortbruken og tørke av oppdrag i byggenæringen. Hytteprodusenter permitterer og restauranter sier opp. Nå faller også boligprisene. Mange er desperate. Aftenposten melder om stadig mer forsikringssvindel, og NRK at bønder opplever at folk stjeler mer fra selvhjelpsboder med frukt og grønt. En av årsakene kan være at økonomien er trang.

Det finnes også fagmiljøer som advarer. Organisasjoner som SSB, NHO og LO leverer alle egne prognoser for norsk økonomi i forkant av statsbudsjettene – altså en slags spådom over hvordan utviklingen i økonomien vil være framover.

Felles for prognosene i år er at de spår en nedtur for norsk økonomi: høyere arbeidsledighet, lavere privat konsum, svak økonomisk vekst. Hvor store utslagene blir varierer fra prognose til prognose.

Hvordan skal regjeringen forholde seg til dette sprikende bildet?

Mange advarer mot økt pengebruk og mener det bare vil føre til økte renter i neste runde. Andre, som LO, mener pengepolitikken virker for innstrammende på norsk økonomi, og at det derfor både er behov for og rom for en mer ekspansiv finanspolitikk – altså at det kan brukes mer penger uten at det fører til økt inflasjon.

At det er behov for økonomisk krisehjelp til mange familier, er det liten tvil om. Noen næringer, som bygg og anlegg, mister oppdrag og kan trenge at det offentlige setter dem i arbeid. Begge deler koster penger.

Hva regjeringen tenker om dette er vanskelig å vite.

Men det er uansett uholdbart for en sosialdemokratisk ledet regjering, spesielt en som trenger flertall med SV, å ikke gjøre noe for å komme alle de som sliter i møte med noe.

For å få råd til det må det enten kuttes i noe, brukes mer penger, eller så må skattene økes. Regjeringen står altså overfor tre alternativer.

Regjeringen er nok blitt noe skuddredde etter runden med grunnrenteskatten, og Vedum har allerede sagt at det ikke blir noen store endringer nå. Det virker derfor lite sannsynlig at det kommer noen nye skatteøkninger nå.

Noen kutt i samferdsel er varslet, men de store pengepottene fra i fjor, blant annet til investeringer i forsvar og beredskap, samt kompensasjoner for prisveksten som alle offentlige etater og virksomheter opplever, må fortsette.

Det blir med andre ord vanskelig å komme unna økt pengebruk i år.

Og det er trolig også det riktige svaret. Det er grunn til å tro at renten vil bite ekstra hardt i året som kommer. Sparepengene en del hadde opparbeidet seg under korona-pandemien er nå i hovedsak forsvunnet og mange har allerede kuttet ned på forbruk til kultur og annet «kos».

At ledigheten fortsatt er lav, kan virke som en ønskedrøm noen måneder fra nå. Norges Bank skriver selv at effekten av renteøkninger først virkelig får virkning etter 1-2 år.

Budsjettet som legges frem nå, bør allerede nå ta høyde for at renteøkningen biter på og vil fortsette å bite på folks økonomi.

Regjeringen kan bidra til at det blir skikkelig ille eller ikke så ille.

Dette innlegget ble først publisert hos Agenda Magasin