JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Som følge av sin kompliserte beslutningsstruktur, har EU også funnet det legitimt å ha handlingsrom overfor sine egne regler, skriver Stein Reegård.

Som følge av sin kompliserte beslutningsstruktur, har EU også funnet det legitimt å ha handlingsrom overfor sine egne regler, skriver Stein Reegård.

Tri Nguyen Dinh

Kronikk

«Er Sverige en del av euroen?»

Kan du svare på det spørsmålet, er du på sporet av en viktig innsikt. 



03.11.2021
11:37
03.11.2021 15:24

Svenske kroner skulle ikke lenger finnes, i følge den EU-traktat vårt naboland sluttet seg til for 25 år siden.

I motsetning til Danmark, som fikk høytidelig avtalt unntak, er det nok flere land som «lurer seg unna» gjennom omgåelser eller tekniske grep. Folkelig motstand synes å ha mye å si i saken, for begge parter i avtaleteksten.

EUs fleksible og differensierte karakter

I tillegg til betydelig handlingsrom som følge av uklarheter i enkeltregler er EU-systemet fulle av kompromisser og pragmatisme når det kommer til politikk som er viktige for medlemslandene. En rimelig oversiktlig inngang til denne forståelse er en oversikt fra EU-parlamentet.

Her gis en oversikt over tunge “fleksibilitetsmekanismer”; i og utenfor EU-traktaten, formelle og uformelle. Her skildres bakgrunnen for mange «brudd» eller avvik i regler om indre marked eller det å ha euro, grensesetting for statsfinanser og ikke minst prosessuelle ordninger.

For Norge som medlem av den «halvdelen av EU» som er mest regelstyrt, den om Indre marked gjennom EØS-avtalen, er dette også relevant forståelse. Vår avtale har svært tunge unntak gjennom bibehold av egen grense (mot svenskene og andre EU-land), mens EU ellers har mye mer åpne grenser. Likevel har vi, i motsetning til bla. Sveits og Storbritannia automatisk full markedsadgang for varer (og mye tjenester) bare de har norsk opprinnelse, med landbruk og fisk som viktige unntak der. Like fullt ser vi jo at nasjonale grenser fortsatt har stor betydning i EU selv for eksempel i forbindelse med pandemi- og «flyktningkrise».

Er ikke EU-EØS-regler bokstavelig ment?

Nei, ikke alltid. Det er svaret på spørsmål jeg er stilt etter min artikkel 14.oktober der jeg tok for meg noen karikerte utslag av overdrevent bokstavtro forståelse av viktige EØS-regler. Utover de mer tekniske og praktiske harmoniseringsregler, som det kanskje er mest av i EØS-avtalen, er en annen måte å si det på at bokstavene lett blir utydelige og skiftende over tid.

Les hele kronikken her: «Når EU og EØS karikeres»

En annen type hovedforklaring er fjernstyringens iboende svakhet i fremskridende økonomier og samfunn, når den skal skje gjennom lover og regler. EØS-rettens problemer minner i så henseende om de økonomiske utfordringer vi fant i Øst-Europa. Der besto regelstyringen i såkalte «planer».

Derfor er det utviklet et omfattende politikk-område, kalt «Differenciated integration». En forsiktig norsk oversettelse kunne være «integrering gjennom handlingsrom». Dette er også gjenstand for omfattende forsknings- og utredningsprogrammer, med tilsvarende navn som antydet i avsnitt to i denne tekst. Her diskuteres ikke bare regler, men det mye viktigere spørsmål: hvordan virker de og hvordan ser den praktiske virkelighet ut? Det skal jo være politikkens hovedanliggende, enten vi snakker om nasjonalt eller overnasjonalt nivå.

Kan gå begge veier

I dette panorama av «handlingsrommets muligheter», er det viktig å være obs på at det kan slå begge veier. Som følge av sin kompliserte beslutningsstruktur, har EU også funnet det legitimt å ha handlingsrom overfor sine egne regler. Medlemsland kan altså ikke bare lete etter utvidet handlingsrom, man må også være oppmerksomhet på farene for redusert handlingsrom, gjennom utvidet makt på overnasjonalt nivå.

Mest berømt har vi i nyere tid sett så det overfor fellesfinansiering av pandemi- og eurokrise noen år tidligere. Både det som reelt er lån til stater og felles lån til statsutgifter, var opprinnelige viktige «forbud». Her har en tiltatt seg eller fått aksept for økt, i hvert fall forbigående grad av føderalisme.

Debatt: «Høstens illsinte ordskifte om strømpriser bør ha lært oss hvordan vi ikke skal gjennomføre det grønne skiftet»

EØS-styring av sykehus?

Det meste av ovennevnte dreier seg om EU-retten selv, men fleksibiliteten må jo antas også å kunne mobiliseres overfor den del som ligger i EØS, med mindre direkte tilknytningsform. Blant annet på sykehusområdet kan mye av EU-reglene også berøre Norge.

Det var nettopp et slikt regeldilemma jeg beskrev om helsepolitikk i Finland i 2019 Det medvirket til at regjeringen måtte gå av fordi et samlet korps av jurister mente at sykehus var noe som skulle styres på overnasjonalt nivå gjennom EU-EØS. Det kom etter hvert for en dag at EU-kommisjonen ikke så det slik, selv om det kunne fremstå som en logisk følge av regelverk som praktiseres både Finland og Norge. I tidligere artikler har vi omtalt Den såkalte regel om statsstøtte, som kan påvirke det som er ett av politikkens tyngste og meste tidløse temaer. Balansen mellom mellom stat og marked.

Kommentar: «Kan EU tvinge Norge til å måtte sette nye kontrakter ut på anbud? Svaret bør bli nei»

Kan man gjøre «som man vil»?

Det foranstående kan ikke forstås slik at Norge kan gjøre som man vil. Det kan ikke en gang Storbritannia gjennom Brexit. Ikke bare har man inngått tusenvis av sider med forpliktende avtaler. Man er fortsatt bundet opp i omfattende institusjoner og prosesser der man kan forpliktes av EU. Det mest berømte eksempel kan bli det nyåpnede handlingsrom for at enkeltland både kan være i og utenfor EØS. Jeg tenker på den (beskjedne) del av nasjonen som heter Nord-Irland, men det blir det tid til å ta mer om en annen gang.

03.11.2021
11:37
03.11.2021 15:24



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Norsk rederi stjal lønna til ukrainske flyktninger

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke


Flere saker