Kommentar
Et nederlag for både Ap og Sp
Trygve Slagsvold Vedum tar med seg Sp-statsrådene ut av Jonas Gahr Støres regjering. (Arkivfoto)
Herman Bjørnson Hagen
Å ri egne kjepphester ble viktigere enn å drive hestehandel.
kjell.werner@anb.no
Ap/Sp-regjeringen er historie. I stedet får landet en ren Ap-regjering ledet av statsminister Jonas Gahr Støre.
Striden om EUs fjerde energipakke lot seg ikke løse. Ap og Sp sto hver på sitt. Det var derfor ikke mulig å finne et samlende kompromiss.
Striden toppet seg i forrige uke da energiminister Terje Aasland (Ap) foreslo å innlemme tre av energipakkens EU-direktiver i norsk lov.
Da ble det full fyr i Trygve Slagsvold Vedums Sp-leir.
Sp har nemlig i lang tid gjort det klart at partiet er motstander av hele energipakken og derfor ikke vil godta stykkevis innføring.
Støre og Aasland har hevdet at de tre aktuelle direktivene bør være uproblematiske, men dette er en beskrivelse som Vedum er helt uenig i. Senterpartiet vil ikke være med på å knytte Norge sterkere til EU i energipolitikken.
Det hjalp ikke at Ap la opp til å skyve den mest omstridte delen av energipakken til etter valget.
Å ta dissens i regjering var heller ikke aktuelt for Senterpartiet. Ap-strategene har undervurdert sprengkraften i kraftpolitikken.
Motsetningen mellom Ap og Sp lå klart i dagen allerede da partiene dannet regjering høsten 2021.
Slik sett var det en varslet krise som nå slo ut i full blomst i form av Senterpartiets firkløver og Arbeiderpartiets rose.
Bakgrunn: Senterpartiet går ut av regjeringen
Nå kan Ap og Sp i større grad drive valgkamp på egne hjertesaker. Det vil kunne komme godt med i en situasjon hvor begge partiene ligger lavt på meningsmålingene.
Senterpartiet har mest å tjene på å stå fristilt når strømpolitikken ventelig blir et sentralt spørsmål i valgkampen.
Vedum varsler forslag, med mål om å danne flertall for en ny strømpolitikk, allerede i vår.
Dette vil sette Ap på prøve, for Senterpartiet sitter på vippen i Stortinget. Ap risikerer dermed å bli slått i hartkorn med Høyre og Venstre i denne saken, noe som kan bli politisk ubehagelig.
For Sp dreier det seg om å ha mer nasjonal kontroll på strømmarkedet og ikke minst strømprisen.
Da er det ikke nok å ha strømstøtte som et plaster på såret, men også gjøre noen strukturelle grep. Dette er et budskap som er lett å selge. At strømprisen nå er lavere enn den var på sitt høyeste for et par år siden blir snøen som falt i fjor.
For Arbeiderpartiet handler denne saken først og fremst om å slå ring om EØS-avtalen og ikke komme på kant med EU. Det er et faktum at det ligger over 600 EØS-tilpasninger på vent. Her er det et stort etterslep av saker. Tålmodigheten i EU er satt på prøve. Det er verdt å minne om at Sp bandt seg til å regjere på bakgrunn av EØS-avtalen da Ap/Sp-regjeringen ble dannet.
Det er begrenset hvor mange velgere Ap kan vinne på EØS-saken. Partiet kan muligens ta tilbake noen lillavelgere fra Høyre. Sp har et tilsvarende potensial blant velgere som har rømt til Fremskrittspartiet.
Jonas Gahr Støre har vist handlekraft og dermed styrket sin stilling.
Opprørerne som vil ha Tonje Brenna på Ap-toppen er ditto svekket i sak. Nå får Arbeiderpartiet flere statsråder som kan drive valgkamp på et bredere Ap-felt.
Den store utfordringen for Ap vil nå være at partiet må forhandle med både Sp og SV for å få vedtatt et justert statsbudsjett før sommeren. Også i andre saker blir det mer komplisert å få flertall. Å kjøre for mye slalåm kan fort straffe seg.
Historie: Regjeringskriser i Norge siden 1945
Mer interessant er det hva som skjer etter høstens valg, når landet – slik det nå ser ut – får en borgerlig regjering. Da blir det i tilfelle viktig for Ap å pleie det politiske vennskapet på venstresiden og ikke skyve Sp fra seg.
Det er imidlertid ingen fare for at Sp vil skifte side, for det er Høyre og Frp som er og blir partiets hovedmotstandere.
Slik har det vært siden Anne Engers Sp brøt ut av Jan P. Syses regjering i 1990 med en EU-tilknytning som begrunnelse. Det hører med til historien at Per Bortens borgerlige regjering sprakk på EF-saken i 1971.
Det må være et nederlag for både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum at regjeringen sprakk etter tre og et halvt år. Sp fikk riktignok førstevalget da det ble en rødgrønn regjering uten SV, men nå var strømbegeret likevel fullt for Senterpartiet.
Diplomaten Støre klarte ikke å finne et kompromiss med hestehandler Vedum. Partiene valgte til slutt å ri egne kjepphester i stedet. Dessverre, vil jeg si.