JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«EU grønnvasker gass og atomkraft. Det er en god og en dårlig nyhet»

På Sleipner-feltet blir CO2-gassen pumpet ned og lagret i grunnen under sjøbunnen.

På Sleipner-feltet blir CO2-gassen pumpet ned og lagret i grunnen under sjøbunnen.

Harald Pettersen, Equinor

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
På fjorårets siste dag samlet EU-kommisjonen seg om å anbefale at energien fra gass og atomkraft skal karakteriseres som grønn og klimavennlig.

kjell.werner@anb.no

Dette skal legges til grunn i EUs system for klassifisering av hvilke aktiviteter som skal regnes som bærekraftige å investere i. Miljøorganisasjonene er veldig kritiske, men det ligger an til at forslaget får støtte av flertallet både blant EUs medlemsland og i Europaparlamentet.

EU-landene er sterkt splittet i synet på bruk av atomkraft. Nyttårsaften stengte Tyskland tre atomkraftverk, og i løpet av 2022 skal landets resterende atomkraftverk skrus av. På den annen side er franske politikere ihuga tilhengere av atomkraft. Frankrike topper atom-statistikken med 58 reaktorer. På samme laget er Finland, som nylig åpnet Europas største atomkraftverk.

Atomkraft er en klimavennlig energiform med minimale utslipp av CO2. Slik sett kan atomkraft betegnes som grønn energi. Men strålefaren fra avfallet, som må lagres i årtusener, er fortsatt et uløst problem. Denne miljø- og helsemessige utfordringen sendes elegant videre til kommende generasjoner. Man stikker hodet i sanden og tror faren skal gå over av seg selv. Strutsepolitikk er et dekkende begrep.

Risikoen for uhell ved atomkraftverk er liten, men konsekvensene når det skjer er svært alvorlige for mennesker og natur. Det er nok å minne om de katastrofale ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima. Norge har klokelig ikke gått i denne fella, men det er en fattig trøst når det åpnes nye atomkraftverk i vår nærhet.

Gass bør derimot kunne bli en god overgangsbro til det grønne skiftet. Gass er bedre for klodens klima enn olje og ikke minst kull. Norge er nest største eksportør av gass til Europa, etter Russland. Norge har best muligheter til å anvende gassen på en klimamessig god måte. Gassen bør for eksempel brukes til å produsere hydrogen, som er utslippsfri når den brennes. Da kommer det nemlig bare vanndamp ut av «eksosrøret».

Nordsjøen er redningen ved at vi fanger CO2 og lagrer denne klimaskadelige gassen trygt under sjøbunnen. Både på Sleipner-feltet i Nordsjøen og ved Melkøya utenfor Hammerfest har dette med hell blitt gjort i årevis. Norge eksporterer ti ganger så mye gass som strøm fra vannkraft. Slik sett blir vinterens strømsjokk som en bagatell å regne mot det som ville ha skjedd dersom Norge hadde stengt gasstilførselen til Europa. Paradokset er at gassprisen også er skyhøy nå.

EUs grønnvasking gir positive salgsmuligheter for norsk gass. På sikt kan gass og atomkraft hindre nye strømsjokk. Men motstanderne av atomkraft går dessverre ikke en like lystelig framtid i møte, dessverre.

Annonse

Flere saker

Annonse