Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Retten til å streike er en helt sentral del av norsk demokrati og arbeidsliv.

Streikeretten er fagforeningenes tyngste maktmiddel, og en innskrenking av streikeretten vil dramatisk forskyve maktbalansen mellom partene i den nordiske arbeidslivsmodellen.

Tvungen lønnsnemnd skal bare benyttes hvis en streik eller lockout setter liv, helse eller helt vitale samfunnsinteresser i fare.

Med bruken av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken, utfordrer regjeringen dette prinsippet. For alle oss som organiserer arbeidstakere i offentlig sektor, gir dette grunn til alvorlig bekymring.

KS har i lærerkonflikten hele tiden styrt mot tvungen lønnsnemd, og regjeringen gjorde det enkelt for KS å lene seg tilbake mens lærere i tre fagforbund streiket for sine arbeidsvilkår.

Signalet fra lærerstreiken vil utvilsomt være at dette er en god strategi for arbeidsgivere også i framtiden.

Utfallet av lærerstreiken er at arbeidsgiversiden er styrket, og fagbevegelsen svekket.

Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor.

Også med en Arbeiderparti-regjering ved makten, som gikk til valg på en tillitsreform i arbeidslivet.

Debatt: «Vi krever at vi får tilbake staten som forhandlingspart», skriver Skolenes landsforbund

Mye delt: Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

Lærerstreiken: – Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren