Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

109 flyteknikere er i streik. Natt til fredag blir ytterligere 39 flyteknikere omfattet dersom konflikten ikke løser seg.

Avstanden mellom partene var i helgen så stor at det ikke var mulig å komme til enighet i meklingen.

Norsk flyteknikerorganisasjon (NFO) krevde 60 kroner mer i timen.

Det mener NHO Luftfart er helt urealistisk og viser til at frontfaget i industrien fikk et tillegg på 4 kroner i timen. En flytekniker tjener i snitt 780.000 kroner, medregnet tillegg. SAS, Widerøe og Norwegian er rammet av streiken. Flere flyavganger har allerede blitt innstilt.

«Vi er i en situasjon hvor det er uakseptabelt med et lønnstillegg som i frontfagene. Flyteknikeryrket må ha nivåheving av lønn nå», sier NFO-leder Jan Skogseth. Han hevder at flyteknikeryrket ikke lenger er konkurransedyktig. «Det finnes kun fire skoler i Norge med flytekniske linjer, og det tragiske er at skoleklassene ikke fylles opp», sier han. Forsvaret trenger 300 flyteknikere de neste fem årene.

Men konflikten dreier seg ikke bare om lønn.

NHO Luftfart vil nemlig nekte NFO forhandlingsrett for den gruppen teknikere som jobber med å gi råd til pilotene når det oppstår tekniske problemer. «Dette kan vanskelig beskrives som annet enn fagforeningsknusing», hevder NFO. I tillegg er flyteknikerne opptatt av den store belastningen nattarbeidet medfører for mange av medlemmene. Siden flyene er i lufta på dagtid må det meste av vedlikeholdet utføres om natten.

Det hører med til bildet at flybransjen ble hardt rammet under koronapandemien og nå sliter med høye drivstoffpriser som følge av Ukraina-krigen. NHO Luftfart er også forpliktet til å følge normen som ble satt i lønnsoppgjøret for industrien. Her var rammen 3,7 prosent lønnsøkning. De 430 medlemmene i Norsk flytekniker organisasjon forlanger i realiteten 17-18 prosent. Det er kort og godt et urealistisk krav.

Det er turbulente tider i flybransjen.

SAS-pilotene har varslet streik fra 29. juni dersom meklingen ikke fører fram. Danske flymekanikere er klare til eventuell sympatistreik. Men det er også lyspunkter. Tre og en halv time på overtid ble det enighet mellom NHO Luftfart og Fellesforbundet om avtale for bakkemannskapet i Norge.

Flyteknikerne er selvsagt i sin fulle rett til å streike.

Den retten følger av overenskomsten mellom NFO og NHO Luftfart. NFO er en selvstendig fagforening som ikke er tilsluttet noen av de store hovedorganisasjonene. Men NFO har stor makt siden foreningen organiserer autoriserte flyteknikere.

Foreningen er dermed i en slags monopolsituasjon. Flyteknikerstreiken minner om lønnskampen som flygeledere og heismontører førte i tidligere tider. Sammenlikningen halter litt, men det er store likhetstrekk.

NFOs historie kan føres helt tilbake til 1938.

Da samlet de første teknikerne seg for å danne Autoriserte flyteknikeres forening og meldte seg inn i LO i 1958. Men der ble det et relativt kortvarig opphold. Gjennom mange år i Jern og Metall følte mekanikerne at de tapte terreng i forhold til andre sertifiserte grupper innen luftfarten.

De ville derfor stå alene, og slik ble det. Foreningen luktet så på YS-tilknytning, men det ble en parentes i historien. I 1982 fikk NFO en egen overenskomst med det som i dag er NHO.

Årets lønnsoppgjør er for en stor del i havn.

NHO har fram til den pågående konflikten med flyteknikerne unngått streik. Også i offentlig sektor har det gått greit, bortsett fra lærerne som nå er i streik. Men lokale lønnsforhandlinger gjenstår på mange bedrifter, og flere oppgjør skal gjennom uravstemninger.

Derfor vil det være risikabelt for NHO Luftfart å gi flyteknikerne mer enn det som lønnstakere flest har fått. Fare for smitteeffekt er stor.

Fagbevegelsen i Norge er i hovedsak seriøs og realitetsorientert.

Den norske modellen med en koordinert og relativt sammenpresset lønnsdannelse har tjent oss alle godt, ikke minst de lavtlønte. Juvelen i denne kronen er det såkalte frontfaget hvor industriens tåleevne i konkurranse med utlandet legges til grunn som en norm for lønnsoppgjørene, både i privat og offentlig sektor.

Alternativet kan fort bli en skadelig lønnsspiral som ender med at den norske industrien taper terreng og arbeidsplasser forsvinner til utlandet. Lønnstakere som er skjermet for slik konkurranse, som i dette tilfellet flyteknikere, må derfor ikke bli lønnsledende.

Mange tiårs erfaring og forskning er klar: Dersom frontfagsmodellen forvitrer eller kollapser, vil Norge få høyere arbeidsledighet, svekket konkurranseevne, større lønnsforskjeller og ikke minst lavere produktivitetsvekst.

Fagbevegelsen, arbeidsgiverne og samfunnet er tjent med en høy organisasjonsgrad – både blant ansatte og i bedriftene. Det er en forutsetning for at den norske modellen skal virke.

Streiken blant flyteknikerne kan bli langvarig.

Det skal nemlig mye til før regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd. Så lenge det ikke er fare for liv og helse kan streiken fortsette.

Nordmenn som har planlagt ferietur med fly ligger i så måte dårlig an. Det hjelper fint lite å hevde at en sydentur er aldri så helsebringende.

Fagforeningsledere som starter en streik, må alltid tenke gjennom hvordan de skal komme ut av konflikten.

Dette er noen av spørsmålene som må stilles: Hvor mye av kravene er det mulig å få innfridd? Eller blir det i hovedsak er markering og posisjonering for å stå bedre rustet ved neste korsvei? Oppfatter folk flest kravene som rimelige?

Noen ganger blir det opp som en løve og ned som en skinnfell.

Det gjelder å lande en konflikt uten å tape ansikt. En hard landing er aldri behagelig. Mye tyder på at det siste blir utfallet for flyteknikerne denne gangen.

Siste: Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken: – Jeg har dessverre ikke hatt noe annet valg

Kommentar: «Lønnskrav på 17 prosent er helt urealistisk. Det måtte bli lønnsnemnd»

Innsikt: Her er en kort forklaring på hva lockout er